Reiseblogg fra Travellerspoint

Innlegg om backpacking

Going Down Under

with x-plore

sunny 28 °C

Reisebrev Australia

3.april gikk drømmen min i oppfyllelse siden jeg endelig skulle få reise tilbake til Australia.
Det var da 4 år siden sist gang jeg var i Australia på Work and Travel programmet med x-plore.
Fra første gang jeg reiste til Australia, ble det raskt mitt favoritt land. Jeg har reist veldig mye rundt om i verden, men jeg kan ærlig si at Australia alltid vil være det beste reisemålet. Når folk spør meg hvorfor det er så fantastisk, sier jeg alltid at man må oppleve det for å skjønne det. Australia har alt man kan drømme om og mye mer.

Det var med sommerfugler i magen jeg møtte gjengen fra Work and Travel kontoret i Sverige i Stockholm 3.april. Vi skulle reise sammen til Sydney og New Zealand og teste ulike aktiviteter og møte sammenarbeidspartnere. Jeg hadde gledet meg til denne reisen siden oktober, så det var på tide at avreisedagen endelig var kommet.
Å reise tilbake til Sydney var rett og slett fantastisk. Alle minnene fra mine 9 mnd. i Sydney kom tilbake. Jeg føler jeg meg skikkelig hjemme der. Sydney er rett og slett verdens beste by.
Den har alt du kan tenke deg fra flotte strender, botaniske hager, shopping til attraksjoner i fleng og ikke minst et topp uteliv. Listen hadde blitt lang om jeg skulle ha skrevet alle tingene jeg liker ved Sydney, men for å si det sånn, vakrere og bedre by finnes ikke:)

Eva_Linn_i..Harbour.jpg

Vi skulle bo på YHA hostel, som er det samme hostelet x-plore bruker til sine reisende på work and travel. Jeg ble skikkelig imponert over dette hostelet fordi standarden var veldig bra, og inntrykket ble ikke dårligere da jeg fant ut at det var svømmebasseng på toppen av bygningen med utsikt over Sydney.
Folkene som jobber der er veldig hyggelige, og jeg snakket med folk fra hele verden. Jeg møtte mange deltakere fra Work and Travel programmet, og det var skikkelig sosialt og livlig på hostelet.
Første kvelden i Sydney måtte jeg besøke Darling Harbour, som er en av mine favoritt steder. Har lengtet etter å sitte på benkene, og se på livet og menneskene. Alltid mye liv og røre, flotte restauranter, barer og shopping i fleng. Alle som reiser til Sydney blir garantert imponert over Darling Harbour. Det ble i allefall raskt en av mine favoritter , og det blir nok garantert din også om du reiser til Australia:)
Kontoret i Sydney har perfekt beliggenhet og man finner alt det man trenger i samme bygg. Jeg husker selv når jeg var deltaker på Work and Travel programmet med x-plore, hvordan det var å ankomme kontoret på infomøtet første dagen. Det var skikkelig gøy å være tilbake, og delta på infomøtet på nytt. Jeg var minst like imponert denne gangen som for 4 år siden. Møtet er så informativt, og man får virkelig den beste velkomsten som det er mulig å få. Etter møtet er det nesten umulig å ha flere spørsmål, siden man får svar på alt man lurer på.

meg_p__kon.._sydney.jpg

Neste dag var det Bonza bike tour som sto for tur. Det var skikkelig artig med en guidet sykkel tur i Sydney med stopp på de mest kjente attraksjonene. Kan trygt anbefale dette om du vil bli kjent med byen på en artig og sporty måte. Vi hadde en kjempefin dag med lunch ved Opera huset og en perfekt avslutning på dagen med Jet boat i Sydney Harbour. Litt av et adrenalin kick, men så utrolig kult.

bonza_meg_p__sykkel.jpgbonza_bike_tour.jpg

Jeg hadde gledet meg lenge til å prøve Surf Camp siden vi selger dette tileggs produktet til våre reisende, og jeg hadde hørt så mye bra om det. Campen ligger på Seven Mile Beach, som er ca 2 timer fra Sydney. Vi ble hentet av bussen utenfor YHA tidlig mandag morgen. Når jeg så campen og stranden skjønte jeg straks hvorfor Surf Camp er så populært. Det er absolutt den perfekte stranden for nybegynnere. Den ligger så utrolig bra til, og instruktørene som jobber der er så utrolig dyktige. Først fikk vi litt generell informasjon om Campen, og om hva som skulle skje utover dagen. Det var mange deltakere fra hele verden, så her er det lett å få nye venner. Det tar bare 3 minutter å gå til stranden fra Campen, så det var helt perfekt. Jeg var skikkelig spent, siden det var første gangen jeg prøvde meg på surfebrettet. Vår instruktør var super hyggelig, og det gikk kjempebra. Vi tok det steg for steg, så det gikk mye bedre enn forventet.
Det var utrolig gøy, men jeg vil ikke si det var enkelt. Det var skikkelig godt med lunch pause etter 2 timer med Surfing. Da fikk vi se bilder fra når vi surfet, og instruktørene fortalte hva man gjorde galt og rett. Etter lunch var det rett til stranden og Surfe. Kan ikke bli bedre:) Om kvelden var det pizza og øl.
En utrolig proff Surf Camp med perfekt beliggenhet og dyktige instruktører. Som alle sier, så er Surfing et "must" når man reiser til Australia, og det er jeg helt enig i :)

surf_camp_gjneg_bilde.jpgmeg_posing..tranden.jpg

Dagene gikk så altfor fort i Sydney, men jeg nøt hvert sekund, og koset meg skikkelig. Fikk shoppet og spiste middag på flere av restaurantene jeg jobbet på i Darling Harbour som backpacker. Jeg var også tilbake i Pyrmont ved Darling Harbour der jeg bodde i 9 mnd. Fikk også møte venner fra Australia som jeg fikk fra tiden jeg bodde der. Rett og slett en perfekt uke.

Etter 1 uke reiste mine svenske kolleger tilbake, og jeg skulle ha 2 uker ferie alene.
Jeg tok fly fra Sydney opp til Cairns og overnattet på et veldig bra hostel som heter Travellers Oasis.
Nå skulle reise eventyret starte, og jeg gledet meg til å bli backpacker igjen. Når jeg bodde i Australia, reiste jeg med Oz experience fra Sydney til Cairns. Nå skulle jeg reise fra Cairns til Brisbane. Føler meg utrolig heldig som har fått reise opp og ned gullkysten to ganger. Den må bare oppleves rett og slett, for den er så utrolig fantastisk. Å reise med Oz Experience er den perfekte måten å få sett Australia på. Det er kjempebra busser, og sjåførene er så lokalkjent. Det er skikkelig sosialt på bussen, og man blir fort en stor sammensveiset gruppe. Det geniale er jo at en kan hoppe av bussen der en måtte ønske, og bli så lenge man ønsker. Det går ofte busser , og det er lagt inn stopp i ulike parker og andre severdigheter som er verdt å få med seg. De hjelper deg med å booke overnatting , og ikke minst gir de deg informasjon og tips som er veldig nyttig å ta meg seg. Første stoppet mitt ble i en krokodille park utenfor Cairns. Der fikk vi sett krokodiller på over 5 meter og klappe kenguruer og dingoer. Vi fikk også holde slanger og små krokodiller

meg_som_ho..kodille.jpgmeg_og_gra..kodille.jpg

Etter Cairns var det stopp på Mission Beach, og jeg bodde på Scottys Beach house i skikkelig tropiske omgivelser, med svømmebasseng, palmer og hengekøyer. Det var en skikkelig avslappende laidback atmosfære på hostelet, og super hyggelige betjening.
scottys_beach_house.jpg
Siden jeg allerede har vært på Magnetic Island, så valgte jeg å reise til Dunk Island som er en fantastisk paradis øy som ligger rett utenfor Mission beach. Der bodde jeg på et resort en natt,
og levde livet kan man trygt si. Bedre kan man ikke få det!!!

dunk_islan..tranden.jpg
dunk_island_resort.jpg

Videre reiste jeg til Townsville og overnattet en natt der. Man finner raskt sine favoritt steder langs kysten, og en av mine var Airlie Beach. Jeg gledet meg skikkelig til å endelig komme tilbake. Det er et lite sted med en lang hovedgate med koselig små butikker og Cafer. Utelivet er også utrolig bra. Denne gangen skulle jeg bo på hostelet Beaches som ligger super sentralt til, og har en utrolig bra bar med live musikk.

Å reise på en Seilbåttur i Whitsundays er jo noe alle backpackere gjør. Sist gang jeg reiste på work and travel programmet med x-plore, så var jeg på en 3 dagers tur med båten Condor. Jeg hadde en så fantastisk opplevelse, at et av høydepunktene med denne reisen var å får seile igjen. Denne gangen var det med båten Boomerang, som er en utrolig flott stor seilbåt. Jeg vil anbefale å booke seilbåtturer med selskapet Southern Cross Sailing. Utrolig flotte store seilbåter og topp betjening.
Jeg kunne ikke vært heldigere med gruppen på båten og været. Det var rett og slett 3 perfekte dager med sol, snorkling, nydelige solnedganger, og ikke minst bading på en av verdens flotteste strender, Whitehaven Beach. Det må rett og slett bare oppleves, for vakrere steder finnes ikke. Jeg fikk mange nye venner, og hadde det rett og slett helt vidunderlig. Jeg kan vel si at å snorkle i Great Barrier Reef, og se skilpadder svømme rundt deg, og alle de fantastiske fargerike fiskene rundt deg, topper nok det aller meste.

meg_p__str.._i_whit.jpggruppe_fot.._sunday.jpg
gruppebild..ilb_ten.jpgmeg_p__utkikks_point.jpgsand.jpg

Neste stopp var på en Kroombit Cattle station langt ute i outbacken. Denne farmen hadde flere tusen kuer, og mange andre dyr. Det var skikkelig gøy å oppleve noe så forskjellig fra andre ting.
For det første var det ingen mobil dekning og ikke tilgang på internett. Vi bodde i små hytter, og fikk servert 3 retters herlig middag. Vi fikk også være med de ekte cowboyene ut å kaste lasso og fange geiter og hester. En skikkelig outback opplevelse som alle bør få med seg.
Det ble “linedancing” og utklednings party om kveldenJ Stemningen i baren var det i alle fall ingenting å si på.

outback.jpg

Jeg reiste så videre til Rainbow Beach, hvor de aller fleste tar turen til Fraser Island som er verdens største sandøy. Siden jeg allerede har vært der, og har de beste minnene fra turen, bestemte jeg meg for å reise videre til Brisbane. Der avsluttet jeg min fantastiske Australia reise med å bo på Conrad Treasury som er et 5 *hotell. Da nærmet Australia eventyret mitt seg slutten. Det er utrolig hvor raskt 2 uker går når man har det gøy, og opplever ting hver dag.

Når jeg tenker tilbake på reisen min, så er det helt vanvittig å få oppleve så mye på så kort tid.
Jeg fikk nye venner og utrolige flotte minner å ta meg videre. Australia er et land man blir glad i fra første stund, og jeg unner alle å få oppleve alt det har å tilby. Det er nok en kombinasjon av vennlige laidback’e mennesker, sol, strender men ikke minst de uendelige mulighetene Australia tilbyr oss reisende som gjør det så populært.
For min del blir det ikke lenge til jeg reiser tilbake siden jeg allerede har booket ny reise i november.
Til dere andre som lurer på å ta steget og reise, vil jeg bare si at dere angrer garantert ikke!

Skrevet av evalinn81 04:06 Arkivert i Australia Tagged backpacking Kommentarer (0)

104 engelsklærere på vei til sitt livs eventyr

sunny 35 °C

I august reiste jeg tilbake til Kina for andre gang. Første gang jeg reiste, var det på ferie, og jeg fikk med meg "the basics" - Den Forbudte By, Tinanmen Square med det berømte bildet av Mao Zedong, Sommerpalasset, den kinesiske mur og mye mer. Denne gangen hadde turen en annen misjon, nemlig x-plores nye program Teach & Travel China.

Oppholdet mitt i Kina falt sammen med orienteringsperioden for deltakerne (såkalte "interns") som ankom i juli 2007, noe som ga meg en god innsikt i hva disse opplever. Totalt var det 104 interns, den største gruppen så langt. Programmet blir mer og mer populært verden over.

cn_12.jpg

De fire første ukene bor deltakerne på University of International Business and Economics (UIBE) i Beijing. Her bodde også jeg den uken jeg var i Kina. Deltakerne bor enten 2 eller tre i et stort rom som har kjøkkenkrok og bad.

cn_11.jpg

Den første dagen gikk turen til den kinesiske mur sammen med deltakerne og noen av de som hadde deltatt på programmet i 2006, Fiona fra England og Przemek fra Polen. Fiona har vært i Kina i ett år, men er det nok? Nei, sier Fiona, jeg har fått smaken på Kina og vil studere her. Dermed blir hun i fem (!) år til, inkludert ett år med fordypning i den kinesiske språket. For Przemek har året i Kina handlet om å bli voksen. Jeg vil bringe litt av Polen til Kina, og litt av Kina til Polen, sier han. Przemek har også planer å bli lengre i Kina, men vet ikke ennå hva han vil gjøre.

Den kinesiske mur er virkelig storslagen. Det går egentlig ikke an å bruke noe mindre prangende ord for å beskrive den. Det er en vanvittig tanke at den er laget for hånd, og at et ukjent antall menneskeskjebner gikk med som et resultat av byggingen. Hvordan fikk de stenene opp dit for eksempel?

cn_14.jpg

Hva må en ha kunnskaper om for å reise til Kina på programmet? I tillegg til de kravene som er beskrevet på hjemmesiden til x-plore er jeg fristet til å legge til en ting: "Evne til å spise med pinner". Uten å kunne dette kommer du ikke langt i Kina, så det er ikke så dumt å ha prøvd seg litt på dette før avreise. Når en først får teken på det er det egentlig ikke så vanskelig, men en knoter litt i starten.
En legendarisk kinesisk rett er peking and, gjerne servert på et tradisjonelt kinesisk bord med mange andre retter. I Kina sitter en gjerne mange rundt et bord og spiser, og har boller med forskjellig mat som en forsyner seg med. En ting som blir mer og mer vanlig er at det er egne pinner til å forsyne seg ut av disse bollene med, men fortsatt er det mange steder der alle som sitter rundt bordet bruker de samme pinnene de spiser med til å forsyne seg av bollene på bordet. Litt merkelig ettersom vi her i Norge er vant til serveringsbestikk.

En viktig del av programmet i Kina er mandarinleksjoner, og disse er uvurderlige. Få snakker engelsk i Kina, men det tar ikke så lang tid før en har snappet opp etpar ord, feks hallo og takk. Likevel er mandarinleksjonene utfordrende - her gjelder det å følge med! Å høre de som ankom i fjor snakke mandarin er utrolig - språket er helt annerledes enn vårt, men likevel lærer deltakerne masse på ett år. Deltakerne deles opp i grupper, og i starten fokuseres det på uttale av enkle setninger av typen "Igår var det mandag".

En annen viktig del av programmet er opplæring i TEFL (Teaching English as a Foreign Language). Disse timene står lærere fra English Company i Sydney for - de tilbringer også disse fire ukene i Beijing. I Lauras time får jeg sett hva dette dreier seg om. Laura fokuserer på forskjellige lærerteknikker, og hvordan en best tilpasser opplæringen til de kinesiske skolebarnas alder og utvikling. Senere i orienteringsperioden skal deltakerne ha såkalt "Teaching Practice", og da kommer det endel skolebarn til universitetet. Da er det bare å sette igang med å sette teori ut i praksis, og deltakerne blir vurdert underveis.

cn_24.jpg

I tillegg til mandarinleksjoner og TEFL opplæring har også deltakerne "Cultural Class". Innholdet i disse leksjonene kan være mye forskjellig, men den dagen jeg stikker innom er det kinesiske tegn som står på menyen. Alle får utdelt papir og malepensler, og lykkes i (les: gjør et forsøk på) å skrive ord som "Beijing". Kjempemorsomt!

cn_22.jpg
cn_23.jpg

08.08.2008 klokken 08.08 pm starter OL i Beijing. Tallet 8 er lykketall i Kina, og årsaken er at ordet for tallet 8 uttales på nesten samme måte som ordet for masse penger. Altså: tallet 8 symboliserer masse penger, og det å ha masse penger er veldig viktig for kineserne. Overalt i byen er det reklame for OL, med store bannere med slagordet "One World One Dream". Overalt i byen bygges det for fullt, og en kan nesten se utviklingen dag for dag.

Asiaternes gjestfrihet er velkjent, men jeg har sjelden bltt tatt mer hjertelig imot enn jeg ble i Kina. Hvor ellers setter mennesker av en hel uke, morgen til kveld, for å ta seg av en person fra et annet land? Jeg var mektig imponert over gjestfriheten og dyktigheten til de ansatte hos Teach & Travel i Beijing, og de tok seg av deltakerne på den best mulige måte.

Jeg ble også tatt med til et marked ved hovedgaten i Beijing, der en kan smake på alt fra gresshopper til sjøhester! Jeg sto over, men fikk sneket meg til å ta et bilde:
cn_16.jpg

x-plore har første inntak til programmet i januar 2008, og fristen er 1. november 2007! Med andre ord - meld deg på nå! Mer informasjon om programmet finner du HER.

Skrevet av kinehau 01:13 Arkivert i Kina Tagged backpacking Kommentarer (0)

En reise til "midtens rike"

En helt annen verden...

sunny 20 °C

Etter ti dager i Kina er jeg nå hjemme igjen. De ti dagene føltes som minst dobbelt så lenge, og jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne når folk spør hvordan Kina var.

Noen av aspektene jeg aldri vil glemme er alle hundene, virvaret av sykler, mennesker og biler i gatene, forbauselsen over at en cola koster mer enn en kinesisk middag, lukten av chicken curry i gatene, den konstante byggevirksomheten og språkproblemene som noen ganger var gjenstand for latter og andre ganger for frustrasjon.

I løpet av de ti dagene jeg var i Kina tilbrakte jeg mesteparten av tiden i Beijing i tillegg til at jeg selvsagt var på tur til den kinesiske mur. Det er mange forskjellige steder en kan gå opp på muren, og den mest kjente av dem er Badaling som ligger omtrent en time fra Beijing sentrum. Vi valgte derimot å gå en ti kilometer lang tur fra Jinshanling til Simatai, og et var virkelig helt fantastisk! Jeg har jo sett bilder av muren tidligere, men ingenting kan sammenliknes med å stå ved et av de mange vakttårnene og skue utover vil etter mil med brunt landskap der det eneste som stikker seg ut er den enorme muren.

CIMG1242.jpg

Det er mye brattere på muren enn en skulle tro når en ser bildene fra den, og det er litt av en treningsøkt å ta seg over den! Ti kilometer høres kanskje ikke så langt ut, og jeg har uten problemer gått like lange turer andre steder. Når de første 3-4 kilometerne var i bratt stigning med litt løse trappetrinn var det imidlertid godt at jeg hadde med meg niste og vann!
Muren er også ivrig besøkt av selgere/"guider" som veldig gjerne vil ha en til å kjøpe bøker om muren, postkort, cola, vann og mye annet. Dette kan til tider bli litt slitsomt, men er en bestemt og sier fra at en ikke er interessert (noe vi gjorde) gir de seg heldigvis.

CIMG1215.jpg

I Kina er en som europeer mange ganger en turistattraksjon i seg selv, og mange ser på en med et forbauset blikk (med mindre en reiser i høysesongen). På turen var jeg ofte den eneste ikke-kinesiske personen som var å se, og satt igjen med et inntrykk av at dette var et land som ikke likner noe annet jeg har sett tidligere.

Det er ikke så mange årene siden Kina åpnet sine dører for turister som ville komme til landet. Fortsatt er det komplisert å reise til Kina som noe annet enn en turist, men en måte som kinesiske myndigheter har gått god for er mennesker som vil komme for å lære bort engelsk. Behovet for engelsklærere i Kina er enormt - de fleste kan ingen engelsk overhodet, og de som kan engelsk har et dårlig ordforråd.

Om litt over ett år skal Kina arrangere OL. Det synes. Aldri har jeg sett så mye byggevirksomhet og såing av planter! Fordelen med å reise til Kina nå er at mange byggverk, for eksempel i den forbudte by, er blitt pusset opp slik at de skinner i all sin prakt! Målet med all byggevirksomheten i byen er å få byen til å bli mer moderne før OL. For kineserne er dette selvsagt bra, men byen mister samtidig litt av det gamle og kulturelle som mange turister kommer til byen for å se.

Dette er området vi bodde i den første tiden i Beijing. Hostellet vårt hadde et veldig treffende navn; Sleepy Inn :-) Dette er slik det gamle Beijing ser ut.
CIMG1188.jpg

Det er mange innsjøer i byen, og her kan en spise middag eller bare tusle rundt. Det er også mange sykkeltaxier her, og mange turister tar en runde rundt en av innsjøene i en av disse. Rundt innsjøene er det ikke så mange av restaurantene som har menyer på engelsk, men vi fant da noen som hadde det og spiste fantastisk god mat for en billig penge. Ofte betalte vi mer for en brus enn for en hovedrett med ris!

thumb_CIMG1167.jpg

I tillegg til muren er et av de mest kjente stedene i Beijing Den forbudte by. Dette er en del av byen som er omkranset av en vollgrav, og er det gamle tilholdsstedet til keiserne fra 142o til 1920. Nå er det åpent for publikum, det skal naturlig nok mye til å være alene der inne.... Selv i april var det stappfullt, jeg kan bare forestille meg hvordan det er der i sommermånedene. Folk jeg har snakket med tidligere har sagt at de var skuffet over at det var så nedslitt, men dette var et av fordelene ved å besøke byen rett før OL. Nå skinte alle byggverkene i all sin prakt med ny maling. Rødt og gult er to sentrale farger i Kina, og disse går også igjen i byggene i den forbudte by.

CIMG1180.jpg

Hvem har ikke sett bildet av Mao Zedong på Tinanmen Square, eller Den himmelske freds plass som den kalles på norsk. Etter at Mao fikk plassen utvidet er den per idag verdens største åpne plass inne i en by. På lørdagene er det mange kinesere som bruker drager (såkalte "kites") på Tinanmen Square, og det var litt av et syn!
I tillegg kan en selvsagt kjøpe Maos lille røde på engelsk, og selvsagt Mao-klokker! Mao har fortsatt en helt sentral posisjon i den kinesiske kulturen, slik at bildet av ham på Timanmen (den himmelske freds port) faktisk byttes ut hvert år!

Kina er et land som fremover kommer til å bli mer og mer moderne. Allerede har de fått McDonalds, Kentucky Fried Chicken og Starbucks Coffee. Ved å besøke landet ser en hvilken banebrytende forandring som foregår overalt, og dette sitter i meg selv om jeg nå er kommet hjem. Kina er likevel et av de mest asiatiske landene en kan besøke, og også et av de landene som er mest annerledes enn Norge. Befolkningen er nysgjerrige på deg som kommer utenfra, og det er ikke uvanlig at ungdommer som kan engelsk snakker til en på gaten. Dette er ikke fordi de er pågående men simpelthen fordi de mangler trening i å snakke språket og ikke har så mange å øve seg sammen med.

Jeg skal tilbake til Kina senere i år for å gjøre meg kjent med programmet vi skal starte opp der. Allerede gleder jeg meg kjempemasse!
Kina må oppleves.

Fra januar 2008 kan du jobbe som engelsklærer i Kina gjennom x-plore, se mer informasjon om det HER.

Skrevet av kinehau 01:15 Arkivert i Kina Tagged backpacking Kommentarer (0)

Argentina

Desember 2006 - Da jeg forelsket meg i Argentina

sunny 26 °C

Jeg reiste til Argentina uten å vite hva som ventet meg. Jeg hadde lest en del om landet, og siden Buenos Aires var destinasjonen så visste jeg også en god del om hovedstaden. Men det tok ikke lang tid før jeg var helt målbundet og omtrent forelsket i landet. For meg så bød landet på så utrolig mye, ikke bare vakker natur og en hovedstad som ikke sover. Det er for meg menneskene som gjør Argentina så fascinerende. Mye er kjent og kjært og resten er uforståelig og spennende. Menneskene jeg møtte under oppholdet var helt fantastiske og de fleste ville fortelle meg historien om landet deres selv om det bare var et kort møte. De fleste var stolte over både landet og kulturen deres og fortalte oss at vi måtte passe godt på oss selv. Jeg møtte heldigvis ingen jeg måtte passe meg for, så de aller fleste opplevelsene mine er udelt positive.

Jeg hadde reist rundt alene i Costa Rica i to uker før jeg reiste videre til Argentina for å møte søsteren min og to venninner. Jeg reiste i utgangspunktet til Buenos Aires for å besøke prosjektene som x-plore samarbeider med i Argentina, men jeg valgte også å ha en ukes ferie for å bli bedre kjent med landet. Venninnene mine ville være med fordi de var veldig nysgjerrige på Argentina og de visste at jeg kunne organisere et litt annerledes opplegg for dem hvor de fikk lov til å være med og besøke noen av prosjektene.
Bilder_Argentina_042.jpgBilder_Argentina_021.jpg
Øverste bilde: Linda, meg og min søster Heidi utenfor en fantastisk restaurant.
Nederste bilde: Heidi, Kate og Linda i La Boca.

Da vi ankom var det selvfølgelig den obligatoriske samtalen om Argentina og hennes historie med taxisjåføren på gebrokkent spansk. Jeg er sikker på at hvis jeg hadde kjørt taxi hver dag hele dagen i to uker så hadde jeg snakket flytende spansk. Problemet vårt etterhvert var at siden vi kun kan snakke i presens og fremtid, men ikke i fortid måtte vi alltid prate om hendelser som skulle skje i fremtiden. Noe jeg prøver å lære meg til neste gang, for jeg skal helt sikkert tilbake!

Jeg møtte en av venninnene mine på flyplassen da jeg ankom, og vi hadde en dag for oss selv før de andre jentene kom. Vi ruslet rundt i byen etter en god natts søvn og deretter bar det på fest hjem til Christian, min kontakperson hos samarbeidspartneren vår. Festen begynte kl. 23.00 og tangobandet skulle begynne cirka 02.00 om morningen og de som skulle spille trommer skulle begynne cirka kl. 04.00. Litt andre tider enn hva vi var vant til! Vi hadde hørt at det er best å være litt sene så vi dro på festen kl. 23.30 og da var de blat de aller første sammen med noen av de som jobbet som frivillige. He he, fant fort ut at å være tidsnok ikke var så viktig. Festen varte for vår del frem til kl. 05.00 på morningen, og da fikk vi høre at vi var kjedelig som skulle reise hjem så tidlig. På hostellet hadde søsteren min Heidi og Kate kommet frem og det var veldig hyggelig å se dem igjen. Dagen etter leide vi en bil og vi reiste ut på pampasen sammen med Christian til gården hvor han var fra. De ønsker å starte opp et program på gården hans hvor man kan være en ekte gaucho (argentinsk cowboy) en uke, og lære om hester og livet på gården, men fokus på miljøvern og biologisk landbruk. For å komme til pampasen, kjørte vi gjennom de virkelig fattige områdene i Buneos Aires. De bor i skur uten innlagt vann eller strøm, og det så ikke ut til å være noen forandring på dette. Utenom at myndighetene hadde begynt å plante fine trær mellom disse skurene og hovedveien så ingen skulle se det.

Etter noen timer kjøring var vi på pampasen og da forstod jeg hva som menes med flatt landskap. Aldri har jeg sett inn i horisonten på land, kun når jeg har sett utover sjøen. Det var kuer, hester og flate sletter så langt øyet kunne se, utenom noen steder hvor det var plantet trær for å beskytte gårdshusene mot vinden. Oppholdet på selve gården var helt fantastisk og vi lærte mye om bruk av de forskjellige trærne/bladene som mat og medisiner. Vi red på hester hver dag sammen mad gauchoene og spiste verden beste biff om kveldene. Første kvelden smakte jeg den beste biffen jeg noen gang har smakt og nivået lå stort sett der under hele turen. Moren i huset grillet for oss og grillen har en stor plass i matkulturen deres. Hun fnøs av å bruke kull og tennvæske, her var det kun tre som gjaldt.
P1010838.jpgP1010868.jpg
På dagene red vi på hestene på gården. De har villhester som de lar være ville, mens de temmer føllene deres og bruker dem på gården. De har en egen teknikk å ri på og siden hestene er arbeidsredskap så er de veldig lydige hvis du behandler dem riktig. Min hest var veldig villig til å galoppere (på eget initiativ) og å være først, og siden det ikke var så mange hindringer som i norsk natur så fikk jeg virkelig testet kunnskapene mine. Vi var ikke så høye i hatten dagen etterpå da vi skulle gå og vi oppdaget at vi var støle i muskler vi ikke lenger visste at vi hadde. Men det var like så greit i og med at vi vikk servert så god mat.
P1010827.jpgP1010832.jpg
Vi var også innom den lokale puben hvor de hadde gitter i baren fra gammelt av da gauchoene kunne bli litt vel tørste.
P1010860.jpg

På veien tilbake til BA kjørte vi langs stranden hvor det var mulig og vi stoppet innom noen søte småsteder på veien. Noen av disse stedene var nydelige, mens andre var ødelagte av utbygging og rike mennesker som kun var der noen måneder i året. Men det var en del av turen og spennende å se.

Det er alltid rart å komme tilbake til en storby etter å ha vært på landet, men vi vennet oss raskt til det. Dagen etter besøkte vi det første prosjektet som vi samarbeider med. Det var et sosialt prosjekt i et av de fattige områdene litt utenfor sentrum i Buenos Aires. Her fokuserte de på gratis barnehage for barna hvor kriteriet er at foreldrene er med på et møte i uken for å følge opp barna. De hadde startet et bakeri som solgt billigere bakervarer enn vanlige bakerier slik at de fattigste hadde råd til å kjøpe mat og de lage også ”fair trade” (rettferdig handel)
t-skjorter. Her var målet at alle de som sydde klærne skulle få mulighet til å studere minimum ett år for pengene som kom fra overskuddet av salget. Videre så hadde de en klubb for kvinner hvor de kom og diskuterte alt fra rettigheter, utfordringer innad i familiene og muligheter for kvinnene i nabolaget. De hadde også et bibliotek og datamaskiner, men de trengte noen som kunne lære dem mer om bruk av PC. Her sitter jeg og drikker en lokal tedrikk, mate, sammen med noen av de som styrer prosjektet.
P1010932.jpgP1010920.jpg

Dagen etter besøkte jeg en skole sammen med Kate, som er lærer i Norge. Hun fikk nok med seg flere detaljer og forskjeller enn hva jeg gjorde, men jeg kunne se at du trengte hjelp. De hadde tre frivillige som ledet et prosjekt som gikk ut på å finne ut alt som trengte å gjøres og i samarbeid med skolen finne ut hva som var viktigst. De hadde kommet frem til at å vaske og pusse opp skolen var det viktigste akkurat nå. Det var for eksempel tagget matteformler i taket, så det var på tide å gjøre det rent igjen. De mente at hvis skolen var ren og innbydende, dette ville overføres til de ansatte og elevene når det gjaldt moral og å være stolt av skolen sin. Vi møtte også noen lærere som underviste i blant annet elektronikk og de sa at det var så vanskelig å undervise fordi de utstyret deres var utdatert og ble ikke brukt av bedrifter i dag. Så de mente at de utdannet ungdom til arbeidsledighet. Vi merket at selv om de fikk hjelp, så var det noen krefter som jobbet imot og som ville ha det som det alltid hadde vært.
Bilder_Argentina_032.jpgBilder_Argentina_034.jpg

Neste dagen besøkte jeg et HIV prosjekt for barn sammen med Linda, som er utdannet sykepleier. Hun lærte nok en god del på dette prosjektet og det var bra å se hvordan man kan forandre barnas hverdag totalt. Legene her fokuserte ikke bare på barna som var syke, men også på alle som er rundt dem. De informerte hele familien om viktigheten av kosthold, skolegang og de jobbet også med at barna skulle få den oppfølgingen de trenger i forhold til å ikke bli hengende etter de andre på skolen. Det er også skyldfølelse involvert da mange av barna er født med HIV og får sykdommen via enten mor eller far. Prosjektet krever oppfølging fra familien for at barna skal kunne være med på programmet. De har ikke mistet noen av barna siden de startet for fire år siden. De var også opptatt av at barna skulle være minst mulig på sykehuset. De frivillige var enten sykepleiere som hjalp til eller ressurspersoner som tok med barna på morsomme aktiviteter som for eksempel stranda. De ville også ha en frivillig som kunne være klovn på festene de arrangerte for barna. Dette var et veldig positivt prosjekt og legene lyste av omtanke og interesse for hva de jobbet med.

I løpet av de neste dagene besøkte jeg også diverse ressurssenter for barn og unge hvor barna kan komme innom etter skoletid og få hjelp med blant annet engelskleksene sine. Noen av stedene hadde støtte fra myndighetene, mens andre var drevet på frivillig basis. Noen steder hadde undervisning i alternative fag som de frivillige kadde kunnskap om som for eksempel matlaging, dans, språk, geografi og sminke. Det var fint å se at det finnes både lokale ildsjeler som driver prosjektene og frivillige fra hele verden som hjalp til. De hjelper alle til med å skape en bedre og lettere fremtid for de unge de hjelper.
Bilder_Argentina_075.jpgBilder_Argentina_063.jpg

Jeg besøkte også spanskkurset hvor jeg prøvde meg på et lynkurs. Her fortalte de meg at de underviser spansk på dagen til grupper på maks syv personer. Dette var et lite og personlig senter hvor de også fant på sosiale aktiviteter utenfor undervisningen. Jeg besøkte også flere hyggelige vertsfamilier og noen leiligheter for de som vil bo sammen med andre frivillige/studenter fra hele verden.
Bilder_Argentina_020.jpgBilder_Argentina_018.jpg

Buenos Aires tok oss med storm utenom jobb også og i hvert fall jeg forelsket meg i byen. Den er både vakker med spennende arkitektur samtidig som den bærer preg av den tøffe historien til landet. Vi besøkte også kirkegården hvor Evita Peron er gravlagt.
P1011036.jpgBilder_Argentina_023.jpg
De siste dagene hvor jeg hadde ferie vandret vi rundt i gatene i Buenos Aires, hadde lange lunsjer og veldig sene middager. Vi prøvde oss på tango en sen kveld og vi dro på nattklubb. Shoppingen var bra og vi besøkte også noen av galleriene. Jeg kunne ha tilbrakt måneder i denne byen!

De tre siste dagene reiste vi på ferie til Uruguay, et av nabolandene i nord som ligger ved kysten. Et lite paradis i seg selv.
Bilder_Argentina_083.jpgP1011058.jpg
For å lese mer om programmene som x-plore tilbyr i Argentina, kan du klikke på denne linken: http://www.x-plore.no/1-program.cfm?Country=Argentina

Skrevet av Helgairen 04:49 Arkivert i Argentina Tagged backpacking Kommentarer (0)

Australia

Kine og Thomas vender tilbake

sunny 25 °C

27. mars 2006 reiste jeg til Australia. Sammen med meg var min mann Thomas, og foran oss lå fem uker med sol, varme og opplevelser. Det at snøen lavet ned mens vi ventet på flybussen gjorde ikke akkurat reiselysten mindre! Nå var endelig en lang vinter over, og vi skulle vende tilbake til vårt favorittland.

CIMG0302.JPG

Thomas og jeg var i Australia for første gang for tre år siden, og da for å være borte i ett helt år. Vi reiste med x-plore (tidligere Work & Travel Company) og forlenget reisekassen ved å jobbe litt underveis. Dermed virket slett ikke fem uker som noe langt opphold, selv om de fleste rundt oss var av en annen oppfatning…

Undertegnede jobber nå i x-plore, og mener selv at jeg har en av de beste jobbene i verden. Det eneste problemet er at jeg er veldig misunnelig på alle kundene våre!
Nå skulle jeg ned for å besøke x-plores samarbeidspartner i Sydney, samt utforske de delene av landet som vi ikke rakk forrige gang.

Etter en lang flytur nådde vi frem til Sydney tidlig om morgenen 29. mars. De første dagene fikk vi en enkel frokost gratis, som kunne spises på hostellet vi bodde på. Hostellet er det samme som x-plores deltakere bor på etter ankomst, og var virkelig helt topp. Lokaliseringen er prima, og alle rommene er nyoppussede og rene.
Været var ikke helt topp, men vi følte ikke at vi hadde vært borte en eneste dag. Det er helt merkelig; med tanke på at vi hadde vært borte fra Australia i nesten to år og reist halve kloden rundt i mellomtiden, var det utrolig at vi på en måte bare senket skuldrene og gikk ned til favorittkafeen vår. ”Her var vi i forrige uke, var vi ikke det?” Vanligvis når en reiser til et sted, kjenner en jo ikke stedet fra før., og må utforske nærområdet litt. Det være seg lokaliseringen til kafeer så vel som minibanker, den gode benken ved havnen og den toglinjen som en kjørte med så ofte. Det er det som er den største forskjellen mellom å være i et land i ett år og det å være på ferie; du bruker mye mer tid til å gjøre vanlige ting; handle brød, ta bussen til jobben og så videre.

Den neste uken besøkte jeg en rekke firmaer vi samarbeider med, samt Work & Travel kontoret.
I løpet av uken møtte jeg mange mennesker som alle gjorde sitt ytterste for å få meg til å føle meg velkommen. Dette er en stor del av den australske kulturen, i tillegg til at alt er veldig avslappet. ”No worries” er ordene på alles lepper, og i tillegg til at alle australiere bruker uttrykket ofte og gjerne, sier det en del om kulturen i Australia. Alt ordner seg, og alle har en positiv innstilling.

Mens jeg jobbet benyttet Thomas sjansen til å oppsøke alle gutters drøm: Formel 1 Grand Prix- løpet i Melbourne. Der var det stemning! Hele byen pulserte; alt dreide seg om sportsbilene som suste rundt i byen og etterlot seg en egen lyd som forplantet seg til hele bykjernen. Thomas beskrev det som en helt fantastisk opplevelse, men det var kanskje en grunn til at det var mange som tjente gode penger på å selge øreplugger den helgen!

CIMG0261.JPG

Senere i turen vendte vi nesen nordover mot Cairns. Er det en region i Australia der det virkelig går an å være i ukevis uten å slippe opp for ting å gjøre, så er det her! I tillegg til snorkling og dykking på Great Barrier Reef, kan en velge å reise inn i ”the outback” (ødemarken på australsk), campe i regnskogen, bade på noen av de utallige strendene eller ta for seg at de mange mulighetene som finnes av billig og god mat og drikke inne i sentrum. Korallrevet Great Barrier Reef finner du ikke noe liknende til i hele verden; her er det masse forskjellige fisker i alle regnbuens farger, og koraller av alle former og farger. Spesielt gøy er det å finne en lys levende Nemo! Vi reiste også opp til Cape Tribulation, som er det eneste stedet i verden der to områder på UNESCOs Verdensarvliste møtes. En vandrer ut av Daintree Rainforest for å se rett ut på Great Barrier Reef som ligger rett utenfor kysten. Vi har nå tilbrakt til sammen to uker i Cairns, og er ikke helt forsynte ennå.

Australia er jo som kjent et veldig stort land, og dette var noe vi fikk erfare da vi skulle ta oss fra Cairns til Perth på vestkysten med fly. Stort sett ingen fly går direkte mellom disse destinasjonene, og vi hadde dermed valgt en rute som hadde fem timers stopp i Uluru midt i landet. Uluru er verdens største monolitt, og er virkelig et syn! En tror at den er stor, men ingenting kan forberede en på hvor mektig den virker når en kommer tett innpå den.
Veien til Uluru viste seg å bli lang, fordi det var noe feil med flyet vi opprinnelig reiste med. Etter et ekstra stopp i Cairns og et stopp i Alice Springs (en by som ligger kun 50 mil fra Uluru), var vi imidlertid endelig fremme. Jeg vil virkelig anbefale alle å reise til Uluru. Det ligger langt fra det meste i Australia, men stedet er virkelig storslagent. En kan velge å klatre opp på Uluru, men da monolitten er hellig for aboriginerne (urbefolkningen i Australia), vil ikke de at turistene skal gjøre dette. Mange velger imidlertid å gjøre dette likevel. Heldigvis finnes det mange andre muligheter, blant annet å gå rundt Uluru, noe som også var en helt spesiell opplevelse. Du hører deg selv gjenta for minst tjuende gang: ”Jøss, så stor den er!” – og dette er ingen underdrivelse!
For de som elsker dette stedet, finnes det også gode muligheter for å jobbe i denne regionen. Blant annet hyrer resorten like ved Uluru stadig inn backpackere til forskjellige typer arbeid. Dette kan være å jobbe som kokk eller kanskje stuepike eller resepsjonist. Ønsker en mer enn en smak av outbacken, er dette virkelig stedet!

CIMG0689.JPG

Etter noen knappe timer i outbacken gikk ferden videre til Perth, som er verdens mest isolerte storby. Den storbyen i verden som ligger nærmest Perth, er i Asia… Og det sier jo litt om hvor langt det er til nærmeste store sted når en først kommer ut av Perth.
Som et resultat av dette er Perth ganske annerledes enn resten av Australia, noe som i og for seg førte til at vi fikk sett ennå en del av landet som var ukjent for oss. Om mulig er innbyggerne enda mer laidback her enn det de er i resten av Australia. For de som ikke trives helt i de største byene, er Perth perfekt. Selv om det er mange flere innbyggere her enn i Oslo, er det en helt annen rytme her enn i for eksempel Sydney, der det er full gass hele tiden. Vi tilbrakte ikke mye tid i byen, men valgte heller å ta oss ut i det store, øde som heter Western Australia. Her kan en kjøre i timevis for så å komme til noe som på kartet ser ut som en småby men som i virkeligheten bare er en bensinstasjon. De kjente stedene i Western Australia ligger veldig øde til, men når en først når frem til dem, er det verdt hver mil i bilen! Knallrød ørkensand som stikker helt ned til sjøen, delfiner som kommer inn til stranden for 40. år på rad, et ikke så kjent, men like fint korallrev og et yrende dyreliv er bare noen få av opplevelsene Western Australia kan skilte med.

CIMG0540.JPG

Hvis en går tom for penger på veien er det også gode muligheter for jobber i regionen. Nettopp fordi det er forholdsvis få som reiser til Western Australia, kombinert med at delstaten har få innbyggere, gjør behovet for arbeidstakere stort.

Frem til nå har nordmenn på tur i Australia kunnet jobbe inntil tre måneder per arbeidsgiver i løpet av året de kan være i landet. Fra 1. juli endrer dette seg, og en kan da jobbe inntil seks måneder per arbeidsgiver. Dette er virkelig fantastiske nyheter, for det utvider ungdommenes muligheter på arbeidsmarkedet til det mangedobbelte. Mange firmaer vil kun ansette noen hvis de kan være ansatt i et halvt år eller mer, og dette stopper da ikke nordmenn som får visum etter 1. juli. Med andre ord; ikke nøl, men reis til Australia! Mulighetene for jobb har aldri vært større.

Etter en begivenhetsrik uke med mange mil bak rattet begynte vår reise i Australia å nærme seg slutten. Vi kunne ikke hjelpe for det; det var nesten så vi hadde klump i halsen når vi var på vei tilbake til Sydney for å nyte de siste dagene der.
Nå ventet hjemturen, og vi så ikke frem til 24 timer på tre forskjellige fly for å nå tilbake til Gardermoen. Vi skulle ikke innom noen steder på veien hjem, selv om det er nok av steder å besøke på veien. Det er vanligst å reise via Asia, og her er det Kuala Lumpur, Bangkok, Singapore og Hong Kong som dominerer. Det er også mange andre steder en kan reise til. Vi valgte en tur via New Zealand, Fiji og USA på vei hjem første gangen vi reiste, og følte virkelig at vi fikk opplevd en del av verden på denne måten.

Det er noe rart med Australia, en blir så knyttet til landet. Kombinasjonen av hyggelig lokalbefolkning, lave priser, fantastisk klima og opplevelser i kø gjør at dette er det landet i verden jeg liker best. Thomas og jeg har reist mye rundt omkring i verden, men det er Australia vi vender tilbake til. Vi har allerede bestemt oss for når neste tur til Australia skal bli!

Med vennlig hilsen

Kine og Thomas
- bitt av Australia-basillen!

Les mer om x-plores program i Australia.

Skrevet av kinehau 01:05 Arkivert i Australia Tagged backpacking Kommentarer (0)

(Innlegg 1 - 5 av 12) Side [1] 2 3 » Neste