Reiseblogg fra Travellerspoint

Going Down Under

with x-plore

sunny 28 °C

Reisebrev Australia

3.april gikk drømmen min i oppfyllelse siden jeg endelig skulle få reise tilbake til Australia.
Det var da 4 år siden sist gang jeg var i Australia på Work and Travel programmet med x-plore.
Fra første gang jeg reiste til Australia, ble det raskt mitt favoritt land. Jeg har reist veldig mye rundt om i verden, men jeg kan ærlig si at Australia alltid vil være det beste reisemålet. Når folk spør meg hvorfor det er så fantastisk, sier jeg alltid at man må oppleve det for å skjønne det. Australia har alt man kan drømme om og mye mer.

Det var med sommerfugler i magen jeg møtte gjengen fra Work and Travel kontoret i Sverige i Stockholm 3.april. Vi skulle reise sammen til Sydney og New Zealand og teste ulike aktiviteter og møte sammenarbeidspartnere. Jeg hadde gledet meg til denne reisen siden oktober, så det var på tide at avreisedagen endelig var kommet.
Å reise tilbake til Sydney var rett og slett fantastisk. Alle minnene fra mine 9 mnd. i Sydney kom tilbake. Jeg føler jeg meg skikkelig hjemme der. Sydney er rett og slett verdens beste by.
Den har alt du kan tenke deg fra flotte strender, botaniske hager, shopping til attraksjoner i fleng og ikke minst et topp uteliv. Listen hadde blitt lang om jeg skulle ha skrevet alle tingene jeg liker ved Sydney, men for å si det sånn, vakrere og bedre by finnes ikke:)

Eva_Linn_i..Harbour.jpg

Vi skulle bo på YHA hostel, som er det samme hostelet x-plore bruker til sine reisende på work and travel. Jeg ble skikkelig imponert over dette hostelet fordi standarden var veldig bra, og inntrykket ble ikke dårligere da jeg fant ut at det var svømmebasseng på toppen av bygningen med utsikt over Sydney.
Folkene som jobber der er veldig hyggelige, og jeg snakket med folk fra hele verden. Jeg møtte mange deltakere fra Work and Travel programmet, og det var skikkelig sosialt og livlig på hostelet.
Første kvelden i Sydney måtte jeg besøke Darling Harbour, som er en av mine favoritt steder. Har lengtet etter å sitte på benkene, og se på livet og menneskene. Alltid mye liv og røre, flotte restauranter, barer og shopping i fleng. Alle som reiser til Sydney blir garantert imponert over Darling Harbour. Det ble i allefall raskt en av mine favoritter , og det blir nok garantert din også om du reiser til Australia:)
Kontoret i Sydney har perfekt beliggenhet og man finner alt det man trenger i samme bygg. Jeg husker selv når jeg var deltaker på Work and Travel programmet med x-plore, hvordan det var å ankomme kontoret på infomøtet første dagen. Det var skikkelig gøy å være tilbake, og delta på infomøtet på nytt. Jeg var minst like imponert denne gangen som for 4 år siden. Møtet er så informativt, og man får virkelig den beste velkomsten som det er mulig å få. Etter møtet er det nesten umulig å ha flere spørsmål, siden man får svar på alt man lurer på.

meg_p__kon.._sydney.jpg

Neste dag var det Bonza bike tour som sto for tur. Det var skikkelig artig med en guidet sykkel tur i Sydney med stopp på de mest kjente attraksjonene. Kan trygt anbefale dette om du vil bli kjent med byen på en artig og sporty måte. Vi hadde en kjempefin dag med lunch ved Opera huset og en perfekt avslutning på dagen med Jet boat i Sydney Harbour. Litt av et adrenalin kick, men så utrolig kult.

bonza_meg_p__sykkel.jpgbonza_bike_tour.jpg

Jeg hadde gledet meg lenge til å prøve Surf Camp siden vi selger dette tileggs produktet til våre reisende, og jeg hadde hørt så mye bra om det. Campen ligger på Seven Mile Beach, som er ca 2 timer fra Sydney. Vi ble hentet av bussen utenfor YHA tidlig mandag morgen. Når jeg så campen og stranden skjønte jeg straks hvorfor Surf Camp er så populært. Det er absolutt den perfekte stranden for nybegynnere. Den ligger så utrolig bra til, og instruktørene som jobber der er så utrolig dyktige. Først fikk vi litt generell informasjon om Campen, og om hva som skulle skje utover dagen. Det var mange deltakere fra hele verden, så her er det lett å få nye venner. Det tar bare 3 minutter å gå til stranden fra Campen, så det var helt perfekt. Jeg var skikkelig spent, siden det var første gangen jeg prøvde meg på surfebrettet. Vår instruktør var super hyggelig, og det gikk kjempebra. Vi tok det steg for steg, så det gikk mye bedre enn forventet.
Det var utrolig gøy, men jeg vil ikke si det var enkelt. Det var skikkelig godt med lunch pause etter 2 timer med Surfing. Da fikk vi se bilder fra når vi surfet, og instruktørene fortalte hva man gjorde galt og rett. Etter lunch var det rett til stranden og Surfe. Kan ikke bli bedre:) Om kvelden var det pizza og øl.
En utrolig proff Surf Camp med perfekt beliggenhet og dyktige instruktører. Som alle sier, så er Surfing et "must" når man reiser til Australia, og det er jeg helt enig i :)

surf_camp_gjneg_bilde.jpgmeg_posing..tranden.jpg

Dagene gikk så altfor fort i Sydney, men jeg nøt hvert sekund, og koset meg skikkelig. Fikk shoppet og spiste middag på flere av restaurantene jeg jobbet på i Darling Harbour som backpacker. Jeg var også tilbake i Pyrmont ved Darling Harbour der jeg bodde i 9 mnd. Fikk også møte venner fra Australia som jeg fikk fra tiden jeg bodde der. Rett og slett en perfekt uke.

Etter 1 uke reiste mine svenske kolleger tilbake, og jeg skulle ha 2 uker ferie alene.
Jeg tok fly fra Sydney opp til Cairns og overnattet på et veldig bra hostel som heter Travellers Oasis.
Nå skulle reise eventyret starte, og jeg gledet meg til å bli backpacker igjen. Når jeg bodde i Australia, reiste jeg med Oz experience fra Sydney til Cairns. Nå skulle jeg reise fra Cairns til Brisbane. Føler meg utrolig heldig som har fått reise opp og ned gullkysten to ganger. Den må bare oppleves rett og slett, for den er så utrolig fantastisk. Å reise med Oz Experience er den perfekte måten å få sett Australia på. Det er kjempebra busser, og sjåførene er så lokalkjent. Det er skikkelig sosialt på bussen, og man blir fort en stor sammensveiset gruppe. Det geniale er jo at en kan hoppe av bussen der en måtte ønske, og bli så lenge man ønsker. Det går ofte busser , og det er lagt inn stopp i ulike parker og andre severdigheter som er verdt å få med seg. De hjelper deg med å booke overnatting , og ikke minst gir de deg informasjon og tips som er veldig nyttig å ta meg seg. Første stoppet mitt ble i en krokodille park utenfor Cairns. Der fikk vi sett krokodiller på over 5 meter og klappe kenguruer og dingoer. Vi fikk også holde slanger og små krokodiller

meg_som_ho..kodille.jpgmeg_og_gra..kodille.jpg

Etter Cairns var det stopp på Mission Beach, og jeg bodde på Scottys Beach house i skikkelig tropiske omgivelser, med svømmebasseng, palmer og hengekøyer. Det var en skikkelig avslappende laidback atmosfære på hostelet, og super hyggelige betjening.
scottys_beach_house.jpg
Siden jeg allerede har vært på Magnetic Island, så valgte jeg å reise til Dunk Island som er en fantastisk paradis øy som ligger rett utenfor Mission beach. Der bodde jeg på et resort en natt,
og levde livet kan man trygt si. Bedre kan man ikke få det!!!

dunk_islan..tranden.jpg
dunk_island_resort.jpg

Videre reiste jeg til Townsville og overnattet en natt der. Man finner raskt sine favoritt steder langs kysten, og en av mine var Airlie Beach. Jeg gledet meg skikkelig til å endelig komme tilbake. Det er et lite sted med en lang hovedgate med koselig små butikker og Cafer. Utelivet er også utrolig bra. Denne gangen skulle jeg bo på hostelet Beaches som ligger super sentralt til, og har en utrolig bra bar med live musikk.

Å reise på en Seilbåttur i Whitsundays er jo noe alle backpackere gjør. Sist gang jeg reiste på work and travel programmet med x-plore, så var jeg på en 3 dagers tur med båten Condor. Jeg hadde en så fantastisk opplevelse, at et av høydepunktene med denne reisen var å får seile igjen. Denne gangen var det med båten Boomerang, som er en utrolig flott stor seilbåt. Jeg vil anbefale å booke seilbåtturer med selskapet Southern Cross Sailing. Utrolig flotte store seilbåter og topp betjening.
Jeg kunne ikke vært heldigere med gruppen på båten og været. Det var rett og slett 3 perfekte dager med sol, snorkling, nydelige solnedganger, og ikke minst bading på en av verdens flotteste strender, Whitehaven Beach. Det må rett og slett bare oppleves, for vakrere steder finnes ikke. Jeg fikk mange nye venner, og hadde det rett og slett helt vidunderlig. Jeg kan vel si at å snorkle i Great Barrier Reef, og se skilpadder svømme rundt deg, og alle de fantastiske fargerike fiskene rundt deg, topper nok det aller meste.

meg_p__str.._i_whit.jpggruppe_fot.._sunday.jpg
gruppebild..ilb_ten.jpgmeg_p__utkikks_point.jpgsand.jpg

Neste stopp var på en Kroombit Cattle station langt ute i outbacken. Denne farmen hadde flere tusen kuer, og mange andre dyr. Det var skikkelig gøy å oppleve noe så forskjellig fra andre ting.
For det første var det ingen mobil dekning og ikke tilgang på internett. Vi bodde i små hytter, og fikk servert 3 retters herlig middag. Vi fikk også være med de ekte cowboyene ut å kaste lasso og fange geiter og hester. En skikkelig outback opplevelse som alle bør få med seg.
Det ble “linedancing” og utklednings party om kveldenJ Stemningen i baren var det i alle fall ingenting å si på.

outback.jpg

Jeg reiste så videre til Rainbow Beach, hvor de aller fleste tar turen til Fraser Island som er verdens største sandøy. Siden jeg allerede har vært der, og har de beste minnene fra turen, bestemte jeg meg for å reise videre til Brisbane. Der avsluttet jeg min fantastiske Australia reise med å bo på Conrad Treasury som er et 5 *hotell. Da nærmet Australia eventyret mitt seg slutten. Det er utrolig hvor raskt 2 uker går når man har det gøy, og opplever ting hver dag.

Når jeg tenker tilbake på reisen min, så er det helt vanvittig å få oppleve så mye på så kort tid.
Jeg fikk nye venner og utrolige flotte minner å ta meg videre. Australia er et land man blir glad i fra første stund, og jeg unner alle å få oppleve alt det har å tilby. Det er nok en kombinasjon av vennlige laidback’e mennesker, sol, strender men ikke minst de uendelige mulighetene Australia tilbyr oss reisende som gjør det så populært.
For min del blir det ikke lenge til jeg reiser tilbake siden jeg allerede har booket ny reise i november.
Til dere andre som lurer på å ta steget og reise, vil jeg bare si at dere angrer garantert ikke!

Skrevet av evalinn81 04:06 Arkivert i Australia Tagged backpacking Kommentarer (0)

Pura Vida!

Costa Rica

semi-overcast 25 °C

Vel vitende om at dette var dagen jeg skulle reise til varmere strøk, var det herlig å se at snøen lavet ned i Oslo. I gode 2 uker skulle jeg slippe å fryse, noe jeg så utrolig frem til. Etter mye mailkontakt, skulle jeg endelig få reise og besøke våre partnere i Costa Rica. Turen skulle inneholde en ukes besøk i Costa Rica, før turen bar videre til våre partnere i Buenos Aires.

Min venninne Camilla, som er akkurat like eventyrlysten som meg, var ikke vanskelig å be når hun fikk muligheten til å bli med på tur. Vi var begge spente og glade da vi forlot Oslo. Turen begynte bra, men lite visste vi da om alle problemene vi skulle støte på resten av turen.. Allerede i Miami fikk vi problemer. Vi ble ”stuck” i passkontrollen, noe som gjorde at vi, til tross for spurting, mistet flyet vårt videre til San Jose. 5 minutter stod det på, men personalet til TACA nektet å sjekke oss inn. Trett og sliten, begynte vi vår skytteltrafikk mellom BA og TACA sine skranker. Ingen av flyselskapene ville hjelpe oss med mat, overnatting eller å finne bagasjen vår. Jeg måtte ty til tårer før BA strakk frem en hjelpende hånd. Jack (i customer service) organiserte med hotell og mat for oss, slik at vi kunne ha et sted å være frem til vi kunne fly ut neste dag. Vi er evig takknemmelige! J Til tross for at vi mistet en full dag og dagsturen til vulkanen Arenal, som vi hadde booket i San Jose, måtte vi gjøre det beste ut av døgnet vårt i Miami. Vi dro til Beachside, hvor vi fikk tittet i butikker og fortært et bedre måltid på Hard Rock Cafè. Etter en god natts søvn i hver vår MEGASIZE seng, var vi klare for turen videre til San Jose (via El Salvador). Slitne og sultne (vi kunne ikke spise noe av maten på flyet, grunnet vår laktose og gluten allergi) ankom vi San Jose. Sjåføren som skulle ha hentet oss kvelden før, var ingen sted å se. Til vår store glede, fikk vi øye på et skilt med navnet på stedet vi skulle bo på. Endelig noe som gikk vår vei.

Mandag morgen var vi begge to klare for det dagen måtte bringe. Vi skulle nemlig møte x-plore sin partner i San Jose. Vi hadde pyntet oss og tatt på høyhælte sko til og med. Det skulle jeg ikke ha gjort, for dagen begynte med å spasere fra hotellet til OTEC’s kontor. Man lærer av sine feil, så det gikk for det meste i lave sko resten av turen. Adrian, Alejandro’s assistent, skulle ta Camilla og meg med på ulike prosjekter, mens vi skulle spise lunch med Alejandro selv.

Første stopp var på San Fransisco orphanage, hvor vi fikk møte bestyreren. Hun kunne fortelle at barna faktisk var på dagstur denne dagen, fordi de hadde satt i gang med oppussing av lokalene. Barnehjemmet lå i en stille gate og bestod av et lite hus med 3 soverom, bad, to stuer, et kjøkken og et lite uteområde, hvor ungene kan boltre seg på. Soverommene var delt inn slik at guttene (i alderen 4 til 12) sov på et rom, jentene (i alderen 4 til 12) sov på et rom og alle de minste barna på et rom sammen. I fellesrommene kunne man se hvordan tidligere frivillige har brukt kreativiteten sin ved å male ting på veggene, for eksempel alfabetet.

IMG_8200.jpg

IMG_8194.jpg

Neste stopp var San Jose Children’s museum. Museet var tidligere byens fengsel, men er nå omgjort til et lærested hvor byens barn kan komme innom og lære noe nytt. Frivillige som jobber her, får være med på omvisningene. Syns du det hadde vært interessant å vite hva du veier på mars eller å kjenne hvordan et jordskjelv føles, så kan du det på det dette museet. Se bare hvor mye moro et lite speil kan føre med seg.

IMG_8202.jpg

IMG_8210.jpg

Provida servicios de salud S.A er et ambulanseprosjekt hvor frivillige kan jobbe. Her får man opplæring i førstehjelp og det å delta på en utrykning, noe som gjør at dette er et prosjekt som appellerer mest til frivillige som har bakgrunn fra eller studier innen helse i Norge. Erfaring er greit å ha fra før, men ikke nødvendig. Da jeg besøkte prosjektet, møtte vi ei amerikansk jente som nettopp hadde begynt på prosjektet. Hun studerte helsefag hjemme i Amerika og skulle derfor jobbe som frivillig i San Jose i 3 mnd.

IMG_8226.jpg

Spanskskolen som x-plore bruker, ligger sentralt i San Jose. Jeg fikk omvisning og en liten innføring i hvordan systemet fungerer og jeg syns dette virker veldig bra. Skolen hadde til og med nettopp bygget et nytt lokale, hvor de kunne ha bedre plass. Lokalet lå vegg i vegg med et dansestudio, så tanken er at de kan ha noen sosiale tilstelninger innimellom. Mens jeg besøkte skolen, fikk jeg treffe en av de norske frivillige. Magnus så ut til å trives og i følge fargen, så det ut til at han hadde hatt mye sol også.

IMG_8230.jpg

Prosjektet jeg ”falt aller mest for” heter Espiritu Santo og ligger i et av de fattigste områdene av San Jose. Prosjektet hjelper de fattige menneskene som bor i denne delen, hvor de kan komme og få hjelpe helt gratis; tannlege, lege, psykolog. Huset er delt inn i ulike deler, slik at de kan hjelpe ulike deler av befolkningen. Første etg. består av barnehage for barn i forskjellige aldre. Her kan de være mens foreldrene er på jobb. Det var stor stas da jeg og mitt kamera dukket opp. Alle ville ta på meg, spørre om hav jeg het og være med på bilde, ikke minst. Stor var gleden da de kunne få se seg selv etterpå.

IMG_8249.jpg

IMG_8250.jpg

I etasjen over tilbys det lege, tannlege og psykologi. I toppetasjen finnes det et fosterhjem/barnehjem, hvor de tar i mot barn som trenger det. Mens jeg besøkte prosjektet, hadde de nettopp tatt i mot en mor med 7 barn. De var blitt rammet av jordskjelvet noen uker tidligere, hvor de hadde mistet alt de eide.

IMG_8246.jpg

I sammenheng med prosjektet, finnes det også en kirke og et suppekjøkken. Her kan de lokale komme og be for seg og sine, påfulgt av en kopp med suppe. Fantastisk at det finnes slike prosjekter. Jeg ble helt rørt av å se alt dette. Det verste med prosjektet var det jeg fikk se da jeg kikket ut av vinduet i toppetasjen. Et par sko hang over strømledningen, og jeg ble fortalt at dette er et tegn på at man kan få kjøpt narkotika der hvor det henger. Jeg ble nesten litt skremt av å se dette, for skoene hang regelrett ved inngangsporten til prosjektet.

IMG_8247.jpg

IMG_8252.jpg

Costa Rica, som grenser til Nicaragua og Panama, har totalt ca. 4.3 millioner innbyggere. 390 000 av disse bor i hovedstaden San Jose, en by som ikke har de største attraksjonene å by på. Det er nok nasjonalparkene og de flotte strendene langs kysten ved det Karibiske hav (i øst) og Stillehavet (i vest), som trekker turistene. Costa Rica folket, eller Ticos som de kaller seg selv, er stort sett veldig hyggelige og livlige mennesker. De smiler og sier ”Pura Vida” hvorenn man går, noe man kan oversette til ”Livet er herlig” på norsk.
Midt i San Jose ligger The National Theatre. Teateret ligger midt i sentrum og fungerer som utgangspunktet for veibeskrivelser. Ticos bruker ikke gatenavnene når de forklarer veien. De sier: ”gå ca. 300 meter nord for Nasjonal teateret og 3 kvartaler øst”. Veldig forvirrende for en stakkars nordmann.. J

IMG_8232.jpg

IMG_8239.jpg

Når jeg først er i gang med fakta, kan jeg jo fortsette med å si at Costa Rica faktisk er det første landet i verden som avviklet forsvaret. Dette skjedde i 1949 og har bare hatt positive ringvirkninger på landet så langt. Et tips til alle besøkende, er å kjøpe kaffe med hjem. På grunn av sine fjellsider og grønn natur, må kaffebønnene plukkes for hånd. Dette gjør at kun de beste kaffebønnene blir plukket. Trust me – den er mye bedre enn kaffen her hjemme i Norge!

Vi besøke også et sommerfuglprosjekt, som lå noen timer utenfor San Jose. Gleden var stor, for solen skinte og gresset var fint og grønt (veldig annerledes enn inne i San Jose). De to blekeste absorberte alt de kunne av solstråler og varme.. Frivillige på dette prosjektet jobber i hovedsak som guider inne på sommerfuglfarmen. De kan også få jobbe litt som assistent på skolen som ligger i nærheten. Prosjektet var veldig spennende og vi lærte masse nytt om sommerfugler. Ikke visste jeg at en sommerfugl kun lever i ca. 5 mnd (!)

Til og med sommerfugler får gå på bar.. Dette er nemlig en sommerfugl-bar. Juicen som sommerfuglene drikker, gjør at de blir søvnige og slappe. Dermed blir de sittende lenge i solen og kan på den måte absorbere mer energi fra sollyset, noe de behøver for å overleve.

IMG_8312.jpg

Etter å ha sett sommerfugl bar, var det på tide å oppelev en virkelig en. Vi ble tatt med til en bar som visstnok skulle spille bra 80talls musikk. Baren var nesten tom og det var ingen 80 tallsmusikk ¨høre, men vi hadde det utrolig moro likevel. Vi måtte jo teste tequila, øl og bakt banan – typiske Costa Rica ”delikatesser” J

IMG_8262.jpg

Etter noen dager i San Jose, var Camilla og jeg klare for noen deilige dager ved kysten. Vi hadde booket oss inn på et søtt lite leilighetshotell i Manuel Antonio, ved Stillehavskysten. Idyll!! Hvite strender med klart vann og gode temperaturer. Endelig fikk vi heten vi så sårt hadde lengtet etter. Planen var å slappe av på stranden, sole, bade og nyte livet. Planer er gode å ha de, men de går ikke alltid som planlagt dessverre. Ikke denne gangen i allefall... Magetrøbbel er vel grunnen, om man får være så ærlig å innrømme det. Immodium er god å ha i reisevesken, men det er også lurt å lese bruksanvisningen (har jeg lært i ettertid). Jeg overlevde dagen på dagen på stranden, men fikk ”svi” for det de neste dagene gitt. Ta en titt på bildet under. Et bilde sier mer enn ord!

IMG_8438.jpg

IMG_8389.jpg

Nok om det! Jeg forteller heller om de morsomme opplevelsene vi hadde i Manuel Antonio. Vi hadde nemlig bestemt at vi skulle nyte livet på en av de flotte strendene inne i nasjonalparken. Etter en liten spasertur gjennom nasjonalparken, var det som å få en åpenbaring da vi endelig kunne skimte hvit sandstrand og blått hav så langt øyet kunne se. Bliss, rett og slett!

IMG_8407.jpg

Noen timer og mye rødere hud senere, begynte moroa. Vi hadde blitt fortalt om alle de ”griske” apene som hang og slang i trærne ved stranden, men at vi faktisk skulle få se dem var jo helt utrolig moro. Vi passet da ekstra godt på sakene våre, fordi vi hadde hørt at de plutselig kunne nappe med seg noe fra bagen. Vaskebjørnen som drev og snuste rundt oss hadde, i motsetning til apene, forstått hvordan dette skulle gjøres. Den tuslet rundt og nappet i poser både titt og ofte, før den forsvant inn i krattet igjen. Mannfolkene som lå på stranden måtte flere ganger ut i krattet på jakt etter posene sine. Camilla og jeg syns dette var morsomt, så vi satt og småhumret litt for oss selv men ble fort stulle når vaskebjørnen ble mer selvsikker og begynte å bevege seg lengre ned på stranden. I tillegg til den litt slitsomme vaskebjørnen, begynte det å vrimle av iguanaer også. Dette var absolutt ikke drømmesituasjonen for to pinglete nordmenn, så solingsroen forsvant ganske fort. Vi ble ikke mindre beroliget når en liten jente fra Panama og faren hennes begynte å hive frukt til dem. Da kom de jo bare nærmere og nærmere. Etter en dag med mange flotte inntrykk, var det utrolig godt å kunne legge seg for kvelden. Lite visste jeg om at matforgiftningen min skulle forverre seg...

IMG_8423.jpg

IMG_8427.jpg

Etter noen dager ved kysten, bar det tilbake til San Jose. Vi var godt fornøyde med vårt opphold i landet og var veldig klare for nye inntrykk på vårt neste stopp; Buenos Aires i Argentina. Vi troppet opp på flyplassen klare for take-off, men ble møtt med beskjeden om at vi hadde kommet en dag for tidlig (!) En smule småflaue og rød i toppen, møtte vi opp i Buenos Aires en dag for sent...

Skrevet av SirenL. 03:31 Arkivert i Costa Rica Kommentarer (0)

x-plore på reisefot

Australia og New Zealand

I desember skulle jeg igjen får reise til Australia, 6 måneder etter jeg kom hjem fra min forrige tur ”down under”. Med andre ord er Australia landet jeg alltid vender tilbake til så fort jeg får sjansen. Det som gjorde denne turen spesiell var at jeg som program koordinator for x-plore sitt New Zealand program skulle få besøke Auckland og vår samarbeidspartner IEP, et besøk jeg gledet meg stort til!

20. desemeber hadde jeg pakket sekken og var klar til nok en gang å forlate et vått og kaldt vinter Norge. Etter en flytur på nærmere 30 timer landet jeg endelig på Sydney International Airport. Klokken var 7 på morgenen og solen varmet allerede, en perfekt velkomst!
Jeg skulle tilbringe en uke ved Bondi Beach i Sydney for så å sette kursen nedover mot Melbourne og musikkfestivalen The Falls festival ved Lorne. En bedre jul og nyttårsfeiring skal man lete lenge etter. Bondi var som vanlig i sommermånedene et herlig sirkus av backpackere, turister og strandsugne ”aussies”. Dagene gikk med til strandliv, surfing, god mat og litt shopping. Det beste stundene var sittende på gresssletten ved stranden med et glass vin og se solen gå ned bak de mange surferne. Idyll..
Kveldene bestod som regel av middag på Intra Thai, billig og vanvittig god thaimat. Må prøves!

n581750155..90_6350.jpg
n581750155..92_6845.jpg

Et annet sted som må oppleves når man er i Sydney er ”Govindas”. Det er en indisk restaurant som ligger i Darlinghurst, like ved Kings Cross. For 19 AUD ( ca 100 kroner) kan du spise så mye du vil fra en bugnende vegetarbuffe. For de som er skeptiske til ren vegetarmat anbefales Govindas på det sterkeste, maten er så variert og godt tilberedt at man ikke tenker over at det faktisk ikke er kjøtt man spiser. Etter å ha spist seg god og mett kan man bevege seg opp en trapp til restaurantens egen kinosal! Dette er ikke noen vanlig kinosal, her er stolene byttet ut med myke sitteputer og en avslappet atmosfære. En perfekt helaften. :)

3. juledag begynte en mini roadtrip ned til Melbourne. Vi kjørte innlands, en strekning som er en del kortere enn å kjøre langs kysten. Det anbefales derimot å kjøre kystveien minst en vei, mange flotte strender og steder å se. Innlandsveien er spesiell på sin måte. Her kjører man mil etter mil på rette veistrekninger avbrutt av et og annet gudsforlatt sted. Vi stoppet i Gundagai, et lite sted ca 5 timer fra Sydney. Vi bestemte oss for å gjøre alt en ”turist” bør gjøre i Gundagai. Listen var ikke lang og bestod av en kjøretur opp til utsiktspunktet, en øl på den lokale puben, en matbit på bakeriet og kjørte over den mye omtalte broen der en venn av meg jobber. Det kan ikke sammenliknes med Sydney Harbour Bridge, men det er slike små opplevelser man ser tilbake på med et smil senere. Det ”virkelige” Australia.

n581750155..95_7618.jpg
n581750155..98_8376.jpg

Planen var egentlig å bruke et par dager nedover, men kjøringen gikk så greit at vi like godt fortsatte helt til Melbourne. Jeg var lykkelig passasjer og fikk styre musikken.
Klokken ble 11 på kvelden før vi møtte opp med resten av gjengen vi skulle på festival med og fant et sted å tilbringe natten. Vi var en gruppe på nærmere 20, alle kjørte van og sov i bilen. De neste dagene fram til festivalen brukte vi på å kjøre nedover Great Ocean Road, en fantastisk vakker veistrekning med blant annet den verdenskjente Bells Beach. Her holdes årlig surfekonkurransen Rip Curl pro. :)

n581750155..01_9128.jpg
n581750155..04_9907.jpg

Endelig var dagen kommet, Falls festival 08/09. Dette er en årlig nyttårsfestival som finner sted på en sauefarm dypt inne i skogen ved Lorne. Konsertprogrammet i år bestod blant annet av Franz Ferdinand, The Hives, The Cat Empire, Donovan Frankenreiter, Fleet Foxes, Ash Grunwald og mange fler. Året før hadde det vært hetebølge med over 40 grader, mens værmeldingen i år advarte om kalde netter med temperaturer ned mot 6 grader. Vi hadde heldigvis vært innom Torkuay sine mange surfebutikker og hamstret varme klær.
Vel framme var det om å gjøre å sette opp teltet i tid før regnet fant det for godt å plaske ned.
Det ble noen dager med 4 årstider på en dag, fra sol til iskladt regn på noen minutter. Til tross for at værgudene ikke var på vår side var det en flott opplevelse med gode venner og masse bra musikk! Anbefales på det sterkeste! Billetter til Falls Festival legge ikke ut, man må melde seg på en mailingliste, hvor det så trekkes hvem som blir tilbudt å kjøpe inntil 4 billetter.

n581750155..11_1807.jpg
n581750155..30_7404.jpg

Etter endt festival og en meget etterlengted dusj gikk turen tilbake til Sydney. Her hadde jeg et par dager før jeg skulle til New Zealand. Et besøk på work & travel kontoret stod nå på listen. Før jeg begynte i jobb hos x-plore var jeg selv deltager på programmet, så jeg var spent på å se kontoret, 4 år etter jeg sist var der. Kontoret har blitt pusset opp noe og fremstår som lyst, åpent og oversiktlig. Jeg var tilstede under informasjonsmøtet alle våre deltagere deltar på når de først ankommer Australia. Møtet gikk over drøye to timer og alt fra åpning av bankkonto til sesongjobber ble gjennomgått. Westpac bank og Surf Camp hadde egne representanter på møtet i tillegg til ansatte fra kontoret som presenterte ulike deler. Desember og januar er høysesong så det var livlig stemning på kontoret med ivrige backpackere fra hele verden og en oppslagstavle med flust av ledige jobber, rom til leie og biler til salgs.

Etter et vellykket besøk på work & travel kontoret var tiden kommet for å pakke sekken og ta turen over vannet til kiwi land.
Jeg landet i Auckland på ettermiddagen og tok taxi inn til byen og ACB Backpackers, der alle våre deltagere bor de første nettene. Det jeg ikke tenkte på er at selv om Auckland bykjerne ikke er så stor så er byen en av verdens største når det gjelder areal. Det tok derfor nærmere en time før jeg var framme, så flybuss er nok å anbefale om man ikke vil legge mye penger på taxi. Når det er sagt så var det et naturskjønt land som møtte meg, og alle jeg møtte var utrolig hyggelige! ACB er et stort hostel midt i Queen Street, som er Aucklands svar på Kar Johan. Hostellet har alt av fasiliteter, inkludert god internetttilgang og egen jobb og travel desk. Alle jeg møtte var imøtekommende og vennlige.

n581750155..84_6745.jpg

Dagen etter skulle jeg besøke IEP kontoret, som ligger tvers over gaten fra hostellet. Her skulle jeg møte Gentiana, som er anvarlig for bookingene fra Norge, sammen med Abby, Sheridan og Maxi. De utgjør et flott team som jobber hardt for å ta i mot deltagere fra mange land. I likhet med work & travel kontoret i Sydney har de jobbformidling, en travel desk der du kan få gode tips og booke turer over hele landet, og selvfølgelig gratis internettilgang.
Jeg fikk være med på informasjonsmøtet, der de går gjennom alt det du trenger å vite for å bo og jobbe i New Zealand. Alle som jobber der er super entusiastiske når det kommer til å dele landet sitt med andre reisende, og forteller med stor innlevelse alt man må se og gjøre i løpet av oppholdet. I tillegg informerer de om jobbsøking, sesongjobber, skatt og åpning av bankkonto. Alt som skal til for en en myk overgang til et nytt land.

Dagen etter skulle jeg på en to dagers busstur opp til Bay of Island, som ligger noen timer nord for Auckland. Jeg skulle reise med Stray, som har fleksible hopp av/på bussruter over hele landet. De som skjører bussen fungerer i tillegg som aktivitetsledere og turguide, og deres smittende humør og engasjement for landet smitter over på alle. Det var en flott kjøretur og underveis fikk vi både badet, snorklet og sett på noen meget spesielle og kunstneriske toaletter!
Vel framme i Paihia bodde vi på Pipi Patch Backpackers, som viste seg og være et veldig koselig hostel, med hyggelige ansatte og en avslappet atmosfære. Egen backpackerbar har de også, med ulike temakvelder flere ganger i uken. Paihia er forøvrig et utrolig vakkert og sjarmerende lite sted, men fine strender og en hel rekke aktiviteter å være med på. Selv var jeg på en 4 timers båttur rundt om blant de ulike øyene som utgjør Bay of Island og fikk blant annet se en hel flokk delfiner. En flott opplevelse!
Etter endt båttur var det på tide og komme seg på bussen tilbake til Auckland. Paihia er et sted med mye å se og gjøre og er vel verdt et lengre besøk enn det jeg hadde tid til.

n581750155_5618497_76.jpg
n581750155..499_611.jpg

Tilbake i Auckland møtte jeg gjengen fra IEP kontoret og hadde en morsom siste kveld. En fin avslutning på et flott besøk. New Zealand er et land som har uendelig med muligheter og opplevelsene står i kø for den som vil og tør. De som bor her er vennligheten selv og er ivrige etter å vise fram alt de er så stolte av. Selv om New Zealand ikke er så stort er det mer enn nok av steder å se, så sørg for å ha god tid! Dette er landet du blir lenger enn planlagt.

Tilbake i Sydney hadde jeg et par dager før jeg måtte tenke på flyturen hjem til Norge. Etter noen solfylte dager og enda mer thaimat var tiden kommet for å pakke sekken for siste gang. Det var noen tunge og triste ben som balanserte den enda tyngre sekken den siste dagen i Sydney. Tilbake i Oslo sitter jeg igjen med gode minner og nye venner, klar til å sende flere reiselystne x-plore deltagere ned til mine to favorittland. Pakk sekken og gled dere! :)

n581750155..45_2138.jpg
n581750155..10_3705.jpg

Skrevet av lilcammie 07:09 Kommentarer (0)

x-plore på nye eventyr

i fantastiske Buenos Aires

sunny 27 °C

Som nyansatt programkoordinator i x-plore, fikk jeg i januar 2009 reise til Costa Rica og Argentina for å treffe samarbeidspartnere og besøke noen av prosjektene hvor våre frivillige jobber. Etter en ukes besøk i Costa Rica, var jeg veldig forventningsfull da jeg landet i Argentina. Hele 6 dagers besøk i Buenos Aires ventet. Buenos Aires er en by jeg har hørt mye om men vet lite om, så jeg gledet meg til å utforske byen.
Etter bare 1 time ”på øyet” etter reisen var det rett i gang. Min venninne Camilla, som ble med meg på turen, og jeg ble hentet av vår samarbeidspartner. Lucila hadde fått lånt bil for anledningen, slik at vi kunne dra til prosjektet ”Hogar Aleluya” i Delviso. Delviso er en forstad på nordsiden av Buenos Aires, ca. 45 minutters kjøretur fra Buenos Aires. ”Holgar Aleluya” drives av et par kvinner og er et prosjekt som i hovedsak tilbyr skolegang for barn i nærmiljøet. De lever av donasjoner av klær, leker og utstyr, som de da selger videre for en billig penge. Damene kunne fortelle at de nylig hadde fått en ny vaskemaskin og et nytt kjøleskap i gave, noe som gjorde at de da hadde videresolgt det gamle for 10 pesos (tilsvarende 20 nok). I norsk forstand er dette ingenting, men for mennesker uten midler er dette til stor hjelp.

IMG_8452.jpg
IMG_8453.jpg
IMG_8456.jpg

Etter en omvisning og litt ”kaffesnakk”, ikke så mye fra meg dessverre da spansken min er en smule rusten, bar det tilbake inn til byen. Vi skulle besøke spanskskolene hvor alle frivillige får 2 ukers spanskundervisning før de begynner å jobbe. Kurset legger hovedvekt på det muntlige, slik at man er best mulig forberedt når man begynner å jobbe. Dette høres kanskje skummelt ut, men med 3-4 timers undervisning hver dag lærer man utrolig fort.
”Join Us Spanish School” er en skole hvor struktur og organisering blir lagt vekt på, noe som nok passer godt for unge mennesker. ”Alem Spanish School”, som ligger i downtown Buenos Aires, er en mindre skole. I motsetning til ”Join US”, har elevene her litt større ”frihet” i undervisningen. Elevene har større mulighet til å legge opp undervisningen selv og passer derfor best for litt eldre og erfarne mennesker med selvdisiplin. ”Alem” er også veldig flinke til å organisere sosiale sammenkomster utenom skolen, noe som er kjempebra læring. Alem bad oss med på tangokveld på La Cathedral, men grunnet mageproblemer måtte vi takke nei til dette. Dessverre slapp jeg heller ikke denne gangen unna helseproblemer. Idoform’en var god å ha J haha.

På kvelden hadde Camilla og jeg blitt invitert hjem til en av vertsfamiliene, hvor de hadde laget i stand en Argentinsk ”asado” (en typisk Argentinsk BBQ). De hadde samlet sammen alle vertsfamiliene og alle de norske frivillige, så det var kjempehyggelig å få møte alle sammen. Tradisjon tro er det mennene som står for grillingen av kjøttet, mens kvinnene steller i stand tilbehøret. Ingen unntak på denne festen heller.. Vertsfamiliene x-plore bruker, bor i bra områder av Buenos Aires, slik som San Thelmo og Belgrano.

IMG_8469.jpg
IMG_8472.jpg
IMG_8474.jpg
IMG_8476.jpg
IMG_8485.jpg
IMG_8477.jpg

Buenos Aires er en kjempeflott by, så litt sightseeing måtte vi ha med oss. Viktige minnesmerker, som The Obilisk på Plaza de la Republica, Eva Peron’s (Evita) grav og den rosa presidentboligen, var ting vi måtte ha med oss. Det bor ca. 12 millioner mennesker i Buenos Aires (med alle forstedene) og byen er inndelt i totalt 48 bydeler.

IMG_8538.jpg
IMG_8547.jpg
IMG_8549.jpg

Eva Peròn er gravlagt i Duarte graven i bydelen Ricoleta. Innenfor det imponerende inngangspartiet lå mange små gravkapeller vegg-i-vegg langs smale gater. Eva Peròn's marmorgravkammer var pyntet med blomster og små lapper med tegninger og hilsener. En av guidene som passerte mens vi stod der, nevnte at Evita faktisk ikke ligger her. Hun er, av sikkerhetsmessige grunner, gravlagt noen minutter unna. Hm...

IMG_8595.jpg
IMG_8597.jpg
IMG_8526.jpg

3 ting du sikkert ikke visste om Buenos Aires:

  • Buenos Aires (Argentina) har mangel på mynter. Man tjener mer på å smelte myntene og selge dette til utlandet, enn myntenes egen verdi. Dette gjør en simpel busstur problematisk, da billettmaskinene på bussen kun tar mynter..
  • Vannet i elven ”Rio de la Plata”, er helt brunt og man får ikke lov til å bade der.
  • Har du tenkt deg en tur på Hard Rock Cafè bør du kanskje revurdere?! Hard Rock Cafè ligger i bydelen Ricoletta og blir av innbyggerne sett på som veldig ukult. Det er ”wannabe American”. Camilla og jeg vurderte og debatterte, men bestemte oss for at t-shirt samlingen måtte inneholde en fra Buenos Aires også. Koste hav det koste vil...

IMG_8604.jpg
IMG_8576.jpg
IMG_8531.jpg

Klar for nye opplevelser, dro vi for å besøke organisasjonen San Pablo. Dette er et prosjekt som tar seg av gutter i alderen 6 til 20 år. Disse guttene har kommet til San Pablo fordi de har vært i rettssystemet. Noen er foreldreløse, mens andre levde på gaten og sniffet lim. San Pablo er et flott sted, hvor de får mat, drikke, bolig og omsorg. Finansielle problemer på grunn av for dyr leie, har gjort at organisasjonen har måtte si opp sin leiekontrakt. De forsøker nå å finne billigere lokaler i utkanten av byen, slik at de kan fortsette å hjelpe disse guttene.

IMG_8496.jpg
IMG_8494.jpg
IMG_8488.jpg

Denne gutten syns det var stas med besøk og ville gjerne vise frem bamsen sin. En av de norske frivillige på San Pablo sammen med noen av guttene. Kreativitet verdsettes når man jobber som frivillig. Hvorfor ikke lære guttene litt engelsk og norsk?

La Juanita er et av de sosiale prosjektene hvor frivillige kan jobbe. Prosjektet ligger i La Metanza, et fattig område av byen. Store kontraster fra velstanden Norge.
Vi ble møtt av Silvia som fortalte villig vekk om alle prosjektene denne organisasjonen driver med. Hovedtanken bak det hele, er at kunnskap og informasjon kan være med på å forandre sitasjonen for noen av menneskene som bor her.
La Juanita holder blant annet datakurs hvert år, hvor deltakerne har mulighet til å få en diplom for deltakelsen. Som en incentiv og et forsøk på å endre tankegangen til ungdommene, tilbys det en datamaskin til de deltakerne som selv holder neste års kurs. På denne måten endres oppfatningen og tankegangen fra likegyldighet til at en innsats faktisk betyr noe. Prosjekter, slik som microcredits, microenterprises, recicle og kindergarden drives på LA Juanita og gir mangfold av utfordringer for frivillige.
Jørgen, en av de norske frivillige, er i gang med baking i bakeriet. Her kan innbyggerne kjøpe billige bakevarer.

IMG_8505.jpg
IMG_8506.jpg
IMG_8510.jpg

I 2011 vil det bli innført en lov i Argentina som gjør bruken av plastposer forbudt. La Juanita har derfor startet produksjon av tøyposer, som skal selges til ulike butikk-kjeder.
Siden jeg kom på besøk i januar, var det ingen barn der. De hadde fremdeles sommerferie. Til tross for mangelen på barn, fikk jeg omvisning i lokalene. Kreative frivillige har malt alfabetet på veggen i barnehagen. Som barna i Norge, hopper også barna i La Juanita paradis. I motsetning til den tradisjonelle norske versjonen, ble jeg rørt av hva jeg så der. ”Start” var nemlig byttet ut med ordet ”fight”, som en metafor på at livet er en kamp men at man ikke må gi opp. I enden står man nemlig igjen med ”dignity”, som betyr verdighet.

IMG_8508.jpg

La Juanita gir aldri opp. Med en målsetning om å en dag kunne opprette et universitet, er de nå i startfasen på et nytt prosjekt. De ønsker, ved hjelp av en fadder ordning, å starte en førskole. Tanken er at hver gudmor/gudfar økonomisk støtter ett barn gjennom ett års skoleundervising. X-plore ønsker gjerne å støtte dette og vil i 2009 bli fadder for ett av disse barna. Ta kontakt med oss dersom dette er noe du kunne tenke deg å støtte også.

Etter mange begivenhetsrike dager og flotte inntrykk, var det med blandede følelser at vi dro til flyplassen. Frivillig reise fra sol og varme til snøkaos hjemme i Norge..
Etter å ha hatt flyproblemer på hele reisen så langt, håpte vi i det lengste at denne 15 timers flyturen skulle gå smertefritt. Den gang ei! Flyet ble kansellert, grunnet snøkaos i London, og vi måtte vente 12 timer på flyplassen før vi kunne reise hjem.
Vel hjemme i Norge kan jeg absolutt anbefaler å jobbe som frivillig i Buenos Aires. Byen er flott, kulturen fascinerende, samarbeidspartneren vår er hjelpsom og dyktig, vertsfamiliene er tvers gjennom gode og prosjektene er meningsfulle.

Skrevet av SirenL. 06:37 Arkivert i Argentina Tagged volunteer Kommentarer (1)

Reisebrev Kina

35 °C

Reisebrev Kina

Endelig var avreise dagen til Kina kommet. Dette var en tur jeg hadde gledet meg vanvittig lenge til, og nå skulle reiseeventyret snart starte. Jeg hadde faktisk sommerfugler i magen da vi landet på flyplassen I Beijing.
Helt siden jeg var liten har jeg alltid vert fasinert av Kina. Minner fra bilder på tv av den kinesiske mur, de travle gatene med enorme folkemengder, spennende exotic mat og de søte pandaene. Det var nesten litt uvirkelig at nå skulle jeg reise til landet som alltid har virket så utrulig langt borte og ukjent, men likevel så spennende og interessant.
Turen min til Kina var for å være med på orienteringsperioden for deltakere på Teach and travel programmet som ankom 30.07.08.Dette er et program som tilbys av x-plore og gir muligheten for unge deltakere å jobbe som engelsk lærer i Kina.De var 70 spente ungdommer fra hele verden som ankom Guangzhou denne dagen. De skulle alle bo på Asian Primary School.
Vanligvis er orienteringsperioden I Beijing ,men på grunn av OL ble den flyttet til Guangzhou provinsen som ligger 3,5 time med fly fra Beijing.
Vi ble mott av Pinkie på flyplassen I Guangzhou. Hun er leder på Teach and Travel programmet, og passer på at alt blir gjort skikkelig, og at alle deltakere har det bra.
Hun tok oss med til hotellet vi skulle på bo under orienterings perioden.
Det lå like ved skolen der alle deltakere bodde. Om kvelden inviterte hun oss ut på middag, og vi fikk servert et skikkelig tradisjonelt kinesisk måltid. Det kan faktisk være lurt å øve seg litt på å spise med pinner før avreise. Dette er slettes ikke enkelt for oss nordmenn om en ikke har litt erfaring fra før. Jeg strevde litt, men man kommer jo inn i det til slutt.
Maten var fantastisk god med masse hvitløk, til stor glede for min samboer.
n829210436_3889212_8188.jpg

New Asian School

n829210436_3889220_867.jpg

Neste dag reiste vi til skolen kl.08.00 for å spise frokost sammen med deltakerene.
Det var mange spente fjes å se ved frukostbordet, og alle pratet ivrig sammen om alt de hadde i vente av opplevelser og jobb. Frukosten var faktisk veldig god. Det ble servert toast, syltetøy, sjokolade pålegg, varm soya melk, te, kaffe etc.

n829210436_3889214_8818.jpg

Etter frokost var det team building som sto på timeplanen. Det innebærer at deltakere er med på en masse aktiviteter for å lære å bli et team sammen. De
skal lære å stole på hverandre og ta ansvar. De som var instruktører var veldig flinke og ikke minst ivrige, og sørget for et hektisk show.
Man lærer også kinesiske sanger, danser og leker. Tror nok alle deltakere ble ganske så slitne og tørste etter denne intense undervisningen. Da var det godt å ha en butikk rett over veien som selger is og kalde drikker. Det ble noen besøk der i løpet av dagen.

n829210436_4987462_5745.jpg
n829210436_3889230_4250.jpg


Maten på skolen var enkel, men god.
Lunch besto av enkle kinesiske retter som fritert fisk, nudler, kjøtt, ris og stekte grønnsaker. Man kunne også spise chicken nuggets, noe som raskt ble min favoritt.

n829210436_4987470_3840.jpg

n829210436_3889229_3916.jpg

Etter lunch fikk vi møte barna som bodde på skolen
De var skikkelig nysjerrige på oss og veldig sjenerte i starten, men det tok ikke lang tid for de ble mer åpne og frempå. Etter en stund så hang de på oss ,og ville ha all oppmerksomhet.
I kina er det mange barn som blir sendt på private skoler fra de er 2 år gamle.
Noe som er vanskelig for oss å forstå. De bor faktisk på skolen hele uken og ser kun foreldrene sine fra lørdag til søndag. Det er ikke alle familier som har penger til å sende barna sine på private skoler. De barna går på vanlige offentlige skoler. Men siden den kraftige økonomiske veksten i Kina de siste årene er det blitt mer vanlig med private skoler.
n829210436_3889222_1548.jpg
n829210436_3889219_461.jpg


Spennende med besøk på skolen.

n829210436_3889223_1871.jpg

Her lærer vi barna dansen Macarena.

n829210436_3889226_2850.jpg

n829210436_3889227_3277.jpg

Det var utrolig stas for barna å få være med deltakere på skolen, og noen av de kunne faktisk noen ord på engelsk allerede. Det ble skikkelig høyt lydnivå og mye latter fra både barn og deltakere. Spesielt morsomt var Macarena dansen, og de følte ivrig med og lærte seg bevegelsene fort. Jeg forstår godt at man blir fort knyttet til barna når man underviser på en skole over lengre tid. De blir fort tillitsfulle og vil holde deg i hånden og sitte på fanget. Vi hadde det kjempe artig sammen med dem hele ettermiddagen.
Masse lek og moro for alle sammen.

n829210436_3889218_79.jpg

n829210436_3889228_3599.jpg

På skolen var alle skilt skrevet både på engelsk og kinesisk, og det er lagt stor vekt på å lære barna engelsk fra de er veldig små. Det var en veldig stor privat skole med gode moderne fasiliteter for elevene.

n829210436_4987538_1781.jpg

n829210436_3889216_9473.jpg
Etter noen fantastiske dager på New Asia School skulle nå alle deltakere reise videre fra Guangzhou med fly til Harbin.
Der skulle de være i 4 uker for å gå i gjennom et grundig trenings program som inkluderer TEFL trening (Teaching English as a Foreign Language)
Dette er for å forberede deltakere på jobben som venter dem som lærer assistenter. De vil her få prøve å jobbe som lærere for kinesiske barn, og vil også få grunnleggende mandarin undervisning, samt leksjoner om Kina generelt, kulturforskjeller og om skolene som deltakerne skal jobbe på.

Vi reiste videre til Shenzhen som er en ny moderne storby med høye skyskrapere og enorme shoppingsenter. Her kan man spise på Pizza hut, handle klær på Vera Moda, eller kjøpe kaffe på Starbucks om man ønsker det. Det imponerende med denne byen er at for bare 20 år siden var det kun en liten fiskelandsby, men nå er blitt forvandlet til en enorm storby med 12 000 000 mennesker på så kort tid. Det sier litt om den økonomiske veksten i Kina de siste årene. Det er veldig mange internasjonale selskaper som har etablert seg her og mange fabrikker.
Vi tok oss en tur opp i den høyeste bygningen i byen for å se på utsikten. Der kunne man se bilder av hvordan fiskelandsbyen så ut for 20 år siden. Litt av en forandring må jeg si.

Bilde av utsikten i tårnet i Shenchen.

n829210436_3889259_4884.jpg

Vi reiste så videre til Hong Kong og var der noen dager. For et vanvittig kult sted med så mye attraksjoner og ikke minst et perfekt sted for shopping. Vi fant en ekte Australsk Surfebutikk med Billabong, Roxy og Quicksilver til utrolig lave priser. Da er det gøy å shoppe.
Vi var også på det største shoppingsenteret som har 16 etg med fristelser. Det er lett å merke at Hong Kong har vært et britisk koloni. Du finner Marks and Spencer og mange andre engelske kjedebutikker, og engelsk kunnskapene er også mye bedre. Folk stopper deg på gaten og spør om du trenger hjelp til å finne frem og alle er veldig hyggelige.
Vi gjorde de typiske turist tingene som Symphony of lights Harbour Cruise for å se på lys- og lasershowet i Victoria Harbour.
Dette var et fantastisk show som alle burde få med seg. Kan ikke beskrivest med ord for det var så utrolig intenst, masse farger og ikke minst høy musikk.
Vi tok også cable car opp til The Peak Galleria som ligger på toppen med en utrolig flott utsikt over Hong Kong. Der spiste vi et himmelsk måltid på Cafe Deco. Anbefales!
Bedre utsikt skal man lete lenger etter. Det som er så kult med Hong Kong er at det er så moderne, men likevel finner man de gamle smale gatene med markeder og lokale restauranter.
Det nye er blandet med det gamle på en veldig bra måte. Jeg reiser nok garantert tilbake til Hong Kong ved en senere anledning.

n829210436_3889487_1094.jpg

n829210436_3889492_2773.jpg

n829210436_3889987_9043.jpg

Etter noen dager i Hong Kong var det Beijing som sto for tur. Vi var jo ekstra heldige siden OL var på akuratt denne tiden, og vi hadde fått billetter til Beach vollyball. Vi hadde store forventninger til Beijing og disse ble innfridd. Klart på grunn av OL var alt spotless og det var politi overalt. Vi hadde faktisk en konkurranse om å klare å finne støv og søppel på bakken, men det måtte vi gi opp.
Har aldri sett så moderne og rene metrostasjoner og shoppingsenter i hele mitt liv. Det meste var jo nytt eller pusset opp, og Beijing skulle vises fra sin beste side under OL så klart.
Beijing har så utrolig mye flott og spennende og by på og med en historie som går 3000 år tilbake. Det er utrolig mange flotte severdigheter, utrolige mye spennende mat og ikke minst de enorme folkehavet. Man ser mennesker overalt, på sykler,mopeder og busser. Gatene er fulle av mennesker, mye mennesker!
Vi hadde meldt oss på en 2 dagerstur til den forbudte by, sommerpalasset, den kinesiske mur, ming tombs, temple of heaven og flere andre severdigheter.
Det var utrolig mye flott å se og mange inntrykk. Jeg må nok si den kinesiske mur var høydepunktet for meg. Jeg har alltid hatt en drøm om å få reise dit, så det var en veldig spesiell opplevelse. Det går ikke an å beskrive hvor mektig dette byggverket er.
Vi hadde over 3 timer på muren og det kommer nok på en overaskelse for mange hvor bratte trappetrinnene er! Når det er 35 grader ute og klamt er det lett å bli dehydrert og fort sliten. Mitt tips er å spise et godt måltid før og ha med mye vann. En fantastisk opplevelse som man aldri glemmer.

n829210436_3890205_9385.jpg

n829210436_3890216_3248.jpg

Når jeg tenker tilbake på reisen vår til Kina så fikk vi oppleve utrolig mye forskjellig og spennende på 2 uker. Kina er et land med vanvittige kontraster og vennlige mennesker.
Det som slo meg mest er hvor utrolig dårlig språkkunnskapene var både i byene og på landet, men det stod i hvertfall ikke på menneskene jeg møtte, som gikk ut av sin vei for å hjelpe oss med det vi trengte. Det er utrolig hvor langt man kommer med kroppspråk og gestikulering!
Vi var så heldige at vi fikk se alt fra livet på landsbygden til storbylivet i Hong Kong og Beijing.
Det var utrolig spennende å oppleve en kultur så annerledes enn vår egen.
En reise jeg aldri glemmer!!

Skrevet av evalinn81 03:56 Arkivert i Kina Kommentarer (0)

(Innlegg 11 - 15 av 34) Forrige « Side 1 2 [3] 4 5 6 7 » Neste