Reiseblogg fra Travellerspoint

Zimbabwe

Shamwari

Lion Breeding, Kids & Lions og Medical & Lions i Zimbabwe

sunny 27 °C

Sammen med min kollega fra Sverige satte jeg kursen mot Lion Breeding, Kids & Lions og Medical & Lions-prosjektene. Omtrent akkurat ett år etter at jeg jobbet som frivillig på Kids & Lions selv skulle jeg igjen få hilse på mine venner i Zimbabwe. Shamwaris!!

Med glede i hjertet og et smil om munnen kunne jeg konstatere at prosjektet var akkurat like flott som jeg husket at det var. Afrika generelt, og disse prosjektene spesielt, har gjort et uforglemmelig inntrykk på meg. Med åpne armer og et stort smil kom Dan i mot meg og ropte på gebrokkent norsk; “Siiiiiren, Waschera??!” Ååå, det var sånn en god følelse å være tilbake igjen og en bedre velkomst enn det kunne jeg ikke fått.

Det flotte med gården er den positive energien som omkranser området. Fordi det er tre prosjekter som holder til på samme sted så er det mange frivillige der. Det blir det sosialt og hyggelig av. Etter selv å ha fått velge hvem av løvene vi ønsket å gå første løvetur med så bar det ut i bushen. Vi skulle få gå med 2L’s (Lewa og Laili), som jeg hadde jobbet med over en to ukers periode i påsken for ett år tilbake. I fjor var de små og nå var de sannelig meg blitt store. Veldig store, men fortsatt like lekne og sosiale.

IMG_9483.jpgIMG_9455.jpgIMG_9452.jpg

Turen skulle vise seg å bli veldig interessant og en jeg aldri kommer til å glemme. En død kobraslange på rundt 4 meter hadde blitt funnet i nærheten av Boma’en til elefantene. Den hadde spist en hel impala og samtidig svelget en flere meter lang pinne. Pinnen stakk fortsatt ut av munnen på slangen og var nok grunnen til at slangen hadde dødd. Pinnen hadde nok stukket hull på innvollene og dermed tatt livet av den. Forfjamset og ganske overrasket stod vi frivillige bare en meter unna og kunne se naturens gang på nært hold. Spente stod vi rundt slangen og lurte på om Laili og Lewa ville vise interesse for den og kanskje til og med driste seg til å smake på den. Meningene var delte, men sannelig fikk vi se det jeg vil kalle tidenes mest absurde situasjon! Å stå en god meter fra de to løvene på halvannet år og se på at de spiste seg gjennom buken på slangen for så å fortære den døde impalaen etterpå var uforglemmelig. Jeg kunne konstatere at mitt tredje opphold på gården kom til å bli minnerikt og full av opplevelser.

IMG_9317.jpgIMG_9324.jpgIMG_9328.jpgIMG_9332.jpg90_IMG_9335.jpg

Gården består av tre ulike delprosjekter; Lion Breeding, Kids & Lions og Medical & Lions. Forskjellen på de tre prosjektene på gården ligger i at Lion Breeding frivillige jobber med dyrene i ukedagene, mens kids & lions og medical & lions frivillige jobber med barn og på klinikker i ukedagene. Alle er sammen på gården i helgene og får ta del i aktivitetene med dyrene. Fordi man bor så tett og opplever magiske ting sammen blir ofte tett vennskap knyttet.

IMG_9295.jpgIMG_9297.jpgIMG_9387.jpgIMG_9395.jpgIMG_9556.jpgIMG_9553.jpgIMG_9349.jpgCamilla ble ganske så solbrent

Camilla ble ganske så solbrent

Camilla og jeg fikk være en hel dag på Mkoba Policlinic. Flere tusen mennesker er tilknyttet denne klinikken og de frivillige får assistere på de ulike avdelingene. (Bla. annet Maternity Ward, TB, OP og HIV/AIDS consultations). Som frivillig jobber man i utgangspunktet som assistent og man trenger ikke nødvendigvis noen utdannelse innen helse for å få jobbe på klinikkene. Man kan hjelpe til med blant annet å veie babyer, registrere tall, telle tabletter, delta på konsultasjoner, delta på vaksinering og delta på fødsler. Det var ingen babyer i sikte på fødestua de timene vi var innom, men vi fikk prøve oss litt i de ulike avdelingene. Det var spesielt artig å se to av goxplore sine frivillige “in action”. Begge jobber som sykepleiere hjemme i Norge og hadde derfor tatt med seg både uniform og navneskilt. Har man ikke det er det viktig at man kler seg respektabelt slik at man ikke støter noen i lokalsamfunnet. Det er spesielt viktig at man dekker til knær og skuldre. Agnethe var i gang med å ta blodtrykket til de gravide kvinnene, mens Grethe målte høyden.

IMG_9501.jpgIMG_9502.jpgIMG_9503.jpgIMG_9497.jpg

Etter en lang dag på klinikk var det dags for en ny utfordring på førskolen Mickey Mouse Club. Med 180 barn fordelt på to små klasserom og et ikke altfor stort uteområde så var jeg glad jeg kom forberedt; uthvilt og full av energi. Påskehøytiden var rett rundt hjørnet så de norske frivillige hadde derfor bestemt seg for å dramatisere et utdrag av påskefortellingen hvor Jesus brødfør tusener av mennesker med kun noen få brød og fisk. Vi ble alle satt i sving og barna syns det var artig. De forstod nok ikke så mye av fortellingen på engelsk, men lyste opp når de fikk det gjenfortalt på det lokale språket Shona. Etter vår “skuespiller”-debut var det rett i gang med lek og moro ute før dagen ble avsluttet med te og mat inne. En utrolig givende, morsom og en smule slitsom dag!!

IMG_9524.jpgIMG_9532.jpgIMG_9537.jpgIMG_9544.jpgIMG_9545.jpg

Etter en livsendrende opplevelse på guttebarnehjemmet i Mkoba i fjor gledet jeg meg som en unge til å besøke dem igjen. Med besøk av frivillige gjennom året som hadde gått hadde mye blitt gjort og livskvaliteten hadde blitt mye bedre. De hadde nå nok mat, fått piggtrådgjerde rundt eiendommen, elektrisitet, skolepenger til alle barna og et “chicken project”. Guttene smilte og gleden var stor da de ble invitert til Lion Breeding-gården på sportsdagen som alle de frivillige ville arrangere for dem. Med opplevelser som å sitte på elefanter, se løver for første gang og delta i masse artige aktiviteter (potetløp, sekkeløp og fortball konkurranse) ble det en dag de sent vil glemme. Det ble en uforglemmelig dag for alle oss frivillige også.

IMG_9399.jpg90_IMG_9406.jpg90_IMG_9359.jpg90_IMG_9355.jpgIMG_9423.jpg90_IMG_9428.jpg

Det er vanskelig å sette ord på hvor fantastisk disse prosjektene er. Man må oppleve det selv for å kunne forstå hvilken glede det er å være en del av noe så fantastisk. Afrika er magisk!!

Skrevet av SirenL. 05:45 Arkivert i Zimbabwe Kommentarer (1)

Happy Days!

Mitt Kids & Lions eventyr med x-plore i Zimbabwe <3

sunny 25 °C

Bare 6 mnd. etter mitt første besøk på Lion Breeding prosjektet i Zimbabwe, skulle jeg igjen få oppleve dette fantastiske stedet. Denne gangen som privatperson, ekte frivillig og med en bagasjen full av leker, skrivemateriell og penger, som mine venner, familie, jobb og kolleger hadde donert. Med sommerfugler i magen landet jeg på flyplassen i Bulawayo, som for øvrig er et lite blikkskur, og ble møtt av prosjektlederen Evans. Med et stort smil og med åpne armer sa Evans; finally a familiar face – welcome back Siren! Bedre velkomst får man ikke.

I to uker skulle jeg jobbe som frivillig på x-plores nye program i Zimbabwe, kids & lions, hvor jeg skulle jobbe på barnehjem og på skoler i ukedagene og med løvene, hestene og elefantene i helgene. En win-win situasjon spør du meg! Det var så utrolig hyggelig å se alle prosjektlederne og alle de ansatte igjen, samt møte alle de internasjonale og norske frivillige. Spesielt artig var det å treffe de norske frivillige, som jeg selv hadde sendt ned. Vi var rundt 25 frivillige totalt, fra Sverige, Norge, Holland, England, Canada, Australia og Argentina, og ble en fin og sammensveiset gjeng ganske raskt. (Når man er sammen 24 timer i døgnet i flere uker blir man veldig god kjent.)
AP_2011.jpg

Jeg fikk dele rom med søte Elise (ref: www.livingdoll.no), som også skulle være på Lion Breeding i to uker, mens de fleste andre delte firemannsrom. Standarden på prosjektet er mye bedre enn man gjerne forventer, og maten er internasjonal og god. Med måltider i buffèt style gikk den planlagte dietten min i vasken. Jeg bestemte meg heller for å nyte hvert sekund, spise det jeg hadde lyst på og unne meg et glass rødvin til middag. Prosjektet er lagt opp slik at man får en halv dag (enten morgen eller ettermiddag) fri hver 3 eller 4 dag, men siden jeg kun skulle være på prosjektet i 2 uker bestemte jeg meg for å jobbe hver dag. Ingen fri på denne jenta, for ingenting skulle være uprøvd!

Ukedagene tilbrakte jeg sammen med barna på Rosedale Children’s home, et barnehjem i Gweru med 61 barn mellom 2 og 18 år, og ettermiddagene og helger med dyrene på Lion Breeding gården. Rosedale var et barnehjem med relativt bra standard, hvor det var fire herlige damer som passet på barna. Siden det var påske da jeg var der, hadde alle barna fri fra skolen. Å ha opptil 61 barn springende rundt, som alle ønsket min oppmerksomhet, var en artig og slitsom opplevelse. Barnehjemmet hadde greie og store lokaler, flere måltider om dagen, skolegang for barna, en TV-stue, stort uteområde å boltre seg på, klatrestativ, en liten selvlagd fotballbane, en grønnsakhage og klær. Til tross for at barna hadde det mest nødvendige når det gjelder materielle ting, så var det likevel lett å se at de ikke får den oppfølgingen og kjærligheten de så sårt trenger og ønsker. De små barna ville hele tiden bæres på, mens de eldre barna ikke ville mase eller være til bry. Jeg løp derfor rundt og klemte alle sammen, til de tinte opp og kom med åpne armer for å gi meg klem om morgenene når jeg kom. Det var en god følelse. De fleste dagene løp vi bare rundt og lekte. Vi brettet litt tøy, plukket søppel, spilte fotball, tok masse bilder (ja – barna i Afrika elsker å bli tatt bilde av og se seg selv på film etterpå), hadde stavekonkurranse på engelsk, sang og gikk "runway". Ungene hadde nemlig lært seg å gå som modeller på rød løper, noe jeg syns var himla festlig. Med Mano eller Brenda som musikalsk innslag, spankulerte ungene en etter en frem og tilbake mens de testet hoftevrikken og “attituden” til de grader. Artig opplevelse, som enda får meg i godt humør når jeg tenker på det. Mye sang og dans var det også og det var spesielt to sanger som gikk igjen. Waka Waka – time for Africa og Happy Birthday, men med en litt morsom vri. Ungene sang nemlig; you look like a monkey, you look like a monkey, i stedet for happy birthday to you, happy birthday to you. Hehe.
IMG_5654.jpgIMG_5831.jpgIMG_5865.jpgIMG_6533.jpgIMG_6210.jpgIMG_6211.jpg

Det var stor glede og mye støy når jeg hadde tatt med blanke ark og fargestifter. Oppfordringen var å tegne til barna i Norge, noe de virkelig gikk 100% inn for. De satt stille som mus og konsentrerte seg mer enn noen gang. Dette resulterte i mange flotte bidrag, som barna på Lade Skole i Trondheim og Vestby skole i Vestby nå har hengende på veggen. (Mine to søstre Andrea og Benedicte har begge to jobbet litt på skolene nemlig). Som belønning for fine tegninger og god innsats fikk alle barna utlevert tegninger som barna på Lade og Vestby skole hadde laget. Det var smil og mye glede over å ha fått en norsk venn.
IMG_5851.jpgIMG_5858.jpgIMG_5863.jpg

Etter to flott uker sammen med barna på Rosedale så var det tid for å ta farvel. Linn Siri, en norske frivillig, og Daisy, en hollandsk frivillig, var med for å organisere en fun-day for barna. Jeg hadde på forhånd samlet inn saker og ting, som mine venner, familie og kolleger hjemme i Norge hadde donert, som jeg fordelte så godt jeg kunne til de som trengte det. Med snop, party hatter, ansiktsmaling, sjokolademedaljer og partyblåser ble det liv i leiren og noen hektiske siste timer sammen med barna. Alle var superglade og fikk forhåpentligvis en dag de sent vil glemme.
IMG_6469.jpgIMG_6484.jpgIMG_6497.jpgIMG_6518.jpg

Etter å ha opplevd at Rosedale hadde de basistingene mange andre i Zimbabwe mangler, bestemte jeg meg for å donere pengene og resten av det donerte materiellet til et annet barnehjem som trengte det enda mer. Simba, en av prosjektlederne, tok meg nemlig med til et barnehjem i Mkoba distriktet og fortalte meg at dette ville bli en helt annen opplevelse. Da vi kom dit fikk jeg vondt i hjertet og ble tungsindig. I et lite murhus, som for øvrig var i elendig forfatning og uten noe særlig uteområde, ble jeg møtt av 15 barn i alderen 8 til 15 år. Det var to jenter og 13 gutter, som alle smilte og gav meg klem da jeg kom. De viste meg rundt i huset, som bestod av tre soverom med tre køyesenger i hvert rom, et bad av betong med en balje midt på gulvet, et toalett uten toalettsete og et kjøkken uten elektrisitet. Guttene sov to og to i hver seng, alle uten madrasser, mens de to jentene sov på gulvet på kjøkkenet. Fordi deres donor hadde sluttet å gi dem penger i januar 2011 hadde det gått ut over elektrisiteten og matmengden. Elektrisiteten var avstengt, barna fikk bare ett måltid om dagen og to av barna hadde blitt tatt ut av skolen fordi de ikke hadde penger til å la dem gå der lengre. (Et skolesemester koster mellom USD 15 og 40 per elev varierende fra skole til skole).
IMG_6293.jpgIMG_6301.jpgIMG_6298.jpgIMG_6452.jpgIMG_6307.jpgIMG_6451.jpgIMG_6308.jpgIMG_6313.jpg

Jeg bestemte meg for å kjøpe tykke tepper til alle barna, samt kjøpe inn masse mat. Jeg gav dem også hele bagen med leker, tegnesaker og litt klær, noe de satte veldig stor pris på. Jentene fikk bla. en malebok med prinsesser med langt hår og fine kjoler, mens guttene fikk en med raske biler og motorsykler. Det var med stor ekstase de satte i gang med fargelegging. Å se at dette var deres realitet og at de likevel smilte gjorde stort inntrykk på meg. Jeg følte meg helt tom og fant ikke ord for å forklare hvordan jeg hadde opplevd det. Sitert fra min venninne Elise Gabrielsens blogg; Det å være født norsk er som å vinne i lotto.
IMG_6444.jpgIMG_6577.jpg

Tusen hjertelig takk for alle donasjonene, både i form av penger og materiell, fra alle venner, bekjente, familie, kolleger og jobb. Sammen gjorde vi en forskjell for barna på dette barnehjemmet i Gweru!

Etter å ha fått med meg hele frivillighetsgjengen på prosjektet, hadde vi på under ett døgn klart å samle inn rundt USD 700. Vi kjøpte madrasser til alle barna, samt masse mat både til dem og til Rosedale barnehjem. Da vi kom tilbake for å gi dem dette kom barna og gav meg en hel bunke med fargelagte tegninger. De hadde på under 24 timer fargelagt alle sidene i tegneblokkene (!) og var superstolte da de viste dem frem til meg. Etter å ha besøkt disse barna og sett deres hverdag har Lion Breeding prosjektet lagt inn et besøk hos dem hver lørdag, slik at de er sikre på å få litt mat hver uke. I tillegg startet prosjektet med innsamling, som ble kalt Are you up for the challenge, hvor målet er at de frivillige hver måned samler inn så mye penger som mulig for å hjelpe barnehjemmet. I mai samlet de frivillige inn nok penger til å kunne betale for et helt år med elektrisitet for barnehjemmet, mens juni-målet er å samle inn nok penger til å installere piggtrådgjerde rundt eiendommen. Målet mitt er å kunne starte en stiftelse her hjemme for å samle inn penger til å kunne hjelpe enda mer neste gang jeg reiser tilbake.
IMG_6441.jpgIMG_6292.jpgIMG_6537.jpgIMG_6579.jpg

Dagene på Lion Breeding prosjektet startet tidlig, så det er en ekstra utfordring for morgengretne mennesker. Selv var jeg oppe 06.00 hver dag og gledet meg til dagens opplevelser. Å kunne starte dagen med å se Meeka komme mot meg for å få kos før hun startet på turen, klappe løveungene Lewa, Laili og Big C, oppleve søtnosene Penya og Paza gafle i seg maten i den tro at de aldri skulle få mat igjen og være med på Boma og Bakaris aller siste gåtur var som en drøm. Å få en kald dusj av grønt gørr fra en av elefantene på “elephant herding”, rengjøre inngjerdingen til “the 9 boys” for gamle benrester og avføring for så å oppleve alle 9 kom spurtende mot oss for å bli matet på nytt, og det å få vennskap for livet gjorde reisen til et minne for livet. Jeg kan enda ikke forstå at bildene jeg tok faktisk er ekte og ikke meg poserende foran en green-screen med ulike bakgrunnsbilder.

IMG_6243.jpgIMG_6262.jpgIMG_6649.jpgIMG_6620.jpgIMG_5551.jpgIMG_5691.jpgIMG_5790.jpgIMG_5808.jpgIMG_5645.jpgIMG_6586.jpg

Zimbabwbe er et fantastisk land med fantastiske mennesker og man føler seg velkommen hvor enn man går, enten man står i matkø på prosjektet og får smil og språkleksjoner (Ndebele og Shona) av personalet, treffer lokale mennesker på markedet i Gweru på lørdagene som ønsker å lære om Norge eller turister som besøker gården og prosjektlederne. Man blir en del av en fin og stor familie, hvor hver dag er happy days!, som sitert av Evans, Sam, Simba og Dan. Det å kunne stå opp grytidlig hver dag, å vite at man har en ny dag i paradis, er en fantastisk følelse. Etter to vidunderlige uker er lengselen etter å reise tilbake enda sterkere. Zimbabwe er en opplevelse for livet, som bare oppleves!

Skrevet av SirenL. 00:51 Arkivert i Zimbabwe Kommentarer (0)

Waka Waka - Time for Africa!

Lion Breeding, Zimbabwe

sunny 27 °C

Ett år etter mitt første besøk på x-plores frivillighetsprosjekter i Afrika, i Ghana og Sør-Afrika, var det igjen dags for nye eventyr. Sammen med min svenske kollega skulle turen denne gangen gå til våre flotte villdyrsprosjekter Lion Breeding i Zimbabwe, Noah’s Ark i Namibia og safari i Krûger Nasjonalpark i Sør-Afrika. Det er noe spesielt med Afrika, så jeg gledet meg stort. Menneskene, vennligheten, kulturen, klimaet og African-Time har gjort at jeg elsker Afrika! Endelig skulle jeg tilbake!!

Mitt første møte med Zimbabwe ble et hyggelig et. Smilende Anne stod i ankomsthallen på Harare international airport og ventet på meg. Hun gav meg en hjertelig klem og sa ooh, I love Norwegians!. Hvis alle x-plores frivillige blir møtt slik har jeg ingenting å bekymre meg for. Karen ved siden av henne hadde også et stort hjertelig smil om munnen. Han intruduserte seg som Mac fra USA og sa at han nettopp hadde returnert til Harare etter en helt fantastisk måned som frivillig på Lion Breeding.

Fordi Lion Breeding ligger noen timers kjøretur fra Harare måtte jeg overnatte en natt i Virginia Gardens, som er et kjempefint hus med tre store soverom, to bad, store stuer, kjøkken, spisestue og uteplass. (Dersom man flyr inn til Bulawayo kan man kjøres direkte til prosjektet samme dag, mens man i Harare må overnatte en natt). En rolig overgang til Afrikansk villmarksliv. Dixon, en herlig Zimbabwean, vartet opp etter beste evne og serverte Zimbabwes spesialitet Cream Soda. En grønn saft som vannes ut med vann. Deilig, nam!!

IMG_3442.jpgIMG_3440.jpg

Etter nesten 4 timer på City Link bussen fra Harare til Gweru var jeg endelig fremme. Simba, en av de tre prosjektlederne, stod og ventet på meg i det jeg gikk av bussen. Vel fremme fikk jeg omvisning og innlosjering i et flott river tent. Frivillige bor sammen i et hus hvor 3 eller 4 deler rom. Noen av rommene har køyeseng mens andre har vanlige enkeltsenger. Toalettene og dusjene er separat i enden av bygget. Standarden var mye bedre enn jeg forventet, så det var en hyggelig overraskelse. Etter en hyggelig lunsj kom allerede turens første høydepunkt; Lion walk med Mika, Callie og Mojo, som er ca. 11 mnd. gamle og veldig lekne. Det var virkelig en fantastisk og rar følelse å gå tur med løver for første gang og noe jeg absolutt forstår at frivillige ønsker å gjøre igjen og igjen. To ganger om dagen går de frivillige tur med dem slik at de kan få mosjon, samt muligheten til å snuse på omgivelsene. Research er en viktig del av disse gåturene, hvor man registrerer atferden til de ulike løvene. Dette er for å kunne få et inntrykk av hvordan personlighet de har, om de er interessert i omgivelsene og om de dermed kan klare seg i det fri selv om de er vokst opp med mennesker.

IMG_3702.jpgIMG_3503.jpgIMG_3505.jpgIMG_3473.jpg

Fra 200 000 løver i 1975 til mindre enn 30 000 i 2006 har løven gått fra å være trygg til å bli en truet dyreart på veldig kort tid. Dersom ikke dette problemet blir tatt på alvor er det snart ingen løver igjen på det Afrikanske kontonent. Lion Breeding, ble startet med det formål å øke løvebestanden slik at løven ikke lenger er en truet art. Prosjektet har derfor startet et Breeding prosjekt, hvor løvebabyene blir tatt fra moren 3 uker etter at de er født. Moren glemmer fort, så hun kommer ikke til å sørge mer enn en dag over ungen sin. Disse små løvebabyene får da menneskelig kontakt og får melk på flaske de første ukene. Når de er 6 uker får de melk i skål, og fra de er 10 uker gamle blir det introdusert mer og mer kjøtt i melken slik at det til slutt bare er rent kjøtt og ingen melk. Etter at ungene er store nok får de gå på turer hver dag, slik at man kan danne seg et bilde av om denne løven en dag kan leve fritt og føde sine barn i det fri og dermed øke bestanden. Frivillige får gå turer med løvebabyene fra de er 6 uker gamle til de er 18 mnd. gamle.

IMG_3498.jpgIMG_3548.jpgIMG_3472.jpgIMG_3469.jpgIMG_3588.jpgIMG_3537.jpg

Lion Breeding er en flott gård på ca. 300 acres, som huser både gjester, frivillige og ansatte. I tillegg har gården et område på 500 acres hvor løver får leve tilnærmet lik i det fri, uten innvending fra mennesker. Gården ligger idyllisk til ved elvekanten og man kan nyte flott utsikt fra lapa området, hvor man spiser alle måltider. Måltidene består av buffèt og de frivillige spiser alle sine måltider sammen på langbord. Maten er kjempegod og består av både kald og varm mat til frokost og varm mat både til lunsj og middag. Det er en liten bar i lapaen også, som tilbyr bla. øl, cider og vin til en billig penge (ca. USD 2 per).

IMG_3713.jpgIMG_3708.jpg

Ingen dag på Lion Breeding er lik, foruten at dagen starter og avsluttes med en lion walk. Første gåtur starter hver dag kl. 06.30, hvor man går en fin tur i bedagelig tempo. Etter en god frokost, hvor det finnes både egg og bacon og frokostblanding, er det dags for ny aktivitet. Aktivitetene kan være alt fra snake induction, elephant training, elephant tour, elephant herding, horse induction and riding, enclosure cleaning, food preparation, research og maintenance. Dagen avsluttes alltid med et kveldsmøte i volunteer stuen, hvor de tre prosjektlederne, Simba, Sam og Evans, går gjennom morgendagens aktivitetene og arbeidsoppgavene. Kveldene avsluttes med middag i lapaen kl. 19.00 med påfølgende sosialt samvær rundt bålet eller i volunteer stuen.

IMG_3674.jpgIMG_3444.jpgIMG_3637.jpgIMG_3685.jpg

Av og til arrangeres det aktiviteter utenfor gårdens område, slik som besøk på barnehjem, night encounters og cultural day, hvor de frivillige får leve en dag som de lokale. Jentene må bære små barn festet i et tøystykke på ryggen mens de lager mat, vasker og rydder i solsteken, mens guttene vanligvis kan sitte i skyggen og drikke øl. Slik er livet i Zimbabwe og de frivillige får virkelig testet en annerledes kultur.

Det er rundt 100 ansatte på Lion Breeding, hvor flesteparten av disse er lokale mennesker fra Gweru. De jobber rundt 14 timer i døgnet og har 5 dager fri per mnd. Det er skremmende å tenke på at noen av dem får så lite som USD $30 til $150 i lønn per mnd. og at dette skal dekke hele familier. Det at så mange frivillige ønsker å komme til gården og jobbe gratis setter de utrolig stor pris på.

Prosjektet arrangerer av og til family dinner, hvor alle ansatte og frivillige pynter seg og spiser sammen. En sosial kveld, som virkelig styrker samholdet. Jeg forstår godt at det er tårer og klemmer når noen skal reise hjem igjen, for man blir så utrolig tett knyttet sammen. Man er jo tross alt sammen 24 timer i døgnet i flere uker og opplever mange flotte ting sammen. De ansatte hadde laget i stand en family dinner til ære for meg, noe jeg syns var storartet. Sam gikk rundt bordet og gav en liten introduksjon med navn og hvilket land hver enkelt kom fra eller hvilken funksjon de har på prosjektet. En fin måte å bli kjent med hverandre på. Mens jeg besøkte gården hadde Evans, en av prosjektlederne, bursdag. Tradisjonen tro fikk han testet temperaturen i bassenget. Dette er nemlig fast rutine når noen er nye eller har bursdag. En morsom liten ekstrating, som gjør at samholdet er så bra.

IMG_3531.jpgIMG_3679.jpg

Etter mange flotte dyreopplevelser tok Simba meg med for å besøke de 5 sosiale prosjektene gården samarbeider med i Gweru; to klinikker, to skoler (en som har ca. 2000 elever til tross for at den kun kan ta ca. 300 elever og en skole for døve barn) og et barnehjem. Dette er flotte prosjekter, som sårt trenger hjelp både når det kommer til undervisning og materiell. De mangler basisting som blyanter, lærebøker, skriveblokker og kritt til tavlene. Når ungene er ute og leker sparker de fotball lagd av avispapir teipet sammen med vanlig teip. Det er en helt annen verden. De frivillige bor sammen på Lion Breeding, men jobber mandag til fredag på ett av disse prosjektene. I helgene kan man enten ha fullstendig fri eller delta i villdyrsaktivitetene. Det er det jeg kaller å få i både pose og sekk!

IMG_3728.jpgIMG_3750.jpgIMG_3762.jpgIMG_3742.jpg

Etter noen fantastiske dager i Zimbabwe var det leit å skulle reise videre. De dyrene, de ansatte og de andre frivillige hadde på kort tid fått en plass i hjertet mitt. So long Zimbabwe - we'll meet again! Med tanken ingenting kan toppe dette?! reiste jeg videre for å besøke vårt villdyrsprosjekt Noah's Ark i Namibia. Lite visste jeg da om at jeg hadde enda en fantastisk opplevelse i vente.

Skrevet av SirenL. 05:24 Arkivert i Zimbabwe Kommentarer (0)

(Innlegg 1 - 3 av 3) Side [1]