Av denne blogger: Helgairen

Jeg reiste til Argentina uten å vite hva som ventet meg. Jeg hadde lest en del om landet, og siden Buenos Aires var destinasjonen så visste jeg også en god del om hovedstaden. Men det tok ikke lang tid før jeg var helt målbundet og omtrent forelsket i landet. For meg så bød landet på så utrolig mye, ikke bare vakker natur og en hovedstad som ikke sover. Det er for meg menneskene som gjør Argentina så fascinerende. Mye er kjent og kjært og resten er uforståelig og spennende. Menneskene jeg møtte under oppholdet var helt fantastiske og de fleste ville fortelle meg historien om landet deres selv om det bare var et kort møte. De fleste var stolte over både landet og kulturen deres og fortalte oss at vi måtte passe godt på oss selv. Jeg møtte heldigvis ingen jeg måtte passe meg for, så de aller fleste opplevelsene mine er udelt positive.

Jeg hadde reist rundt alene i Costa Rica i to uker før jeg reiste videre til Argentina for å møte søsteren min og to venninner. Jeg reiste i utgangspunktet til Buenos Aires for å besøke prosjektene som x-plore samarbeider med i Argentina, men jeg valgte også å ha en ukes ferie for å bli bedre kjent med landet. Venninnene mine ville være med fordi de var veldig nysgjerrige på Argentina og de visste at jeg kunne organisere et litt annerledes opplegg for dem hvor de fikk lov til å være med og besøke noen av prosjektene.

Øverste bilde: Linda, meg og min søster Heidi utenfor en fantastisk restaurant.
Nederste bilde: Heidi, Kate og Linda i La Boca.

Da vi ankom var det selvfølgelig den obligatoriske samtalen om Argentina og hennes historie med taxisjåføren på gebrokkent spansk. Jeg er sikker på at hvis jeg hadde kjørt taxi hver dag hele dagen i to uker så hadde jeg snakket flytende spansk. Problemet vårt etterhvert var at siden vi kun kan snakke i presens og fremtid, men ikke i fortid måtte vi alltid prate om hendelser som skulle skje i fremtiden. Noe jeg prøver å lære meg til neste gang, for jeg skal helt sikkert tilbake!

Jeg møtte en av venninnene mine på flyplassen da jeg ankom, og vi hadde en dag for oss selv før de andre jentene kom. Vi ruslet rundt i byen etter en god natts søvn og deretter bar det på fest hjem til Christian, min kontakperson hos samarbeidspartneren vår. Festen begynte kl. 23.00 og tangobandet skulle begynne cirka 02.00 om morningen og de som skulle spille trommer skulle begynne cirka kl. 04.00. Litt andre tider enn hva vi var vant til! Vi hadde hørt at det er best å være litt sene så vi dro på festen kl. 23.30 og da var de blat de aller første sammen med noen av de som jobbet som frivillige. He he, fant fort ut at å være tidsnok ikke var så viktig. Festen varte for vår del frem til kl. 05.00 på morningen, og da fikk vi høre at vi var kjedelig som skulle reise hjem så tidlig. På hostellet hadde søsteren min Heidi og Kate kommet frem og det var veldig hyggelig å se dem igjen. Dagen etter leide vi en bil og vi reiste ut på pampasen sammen med Christian til gården hvor han var fra. De ønsker å starte opp et program på gården hans hvor man kan være en ekte gaucho (argentinsk cowboy) en uke, og lære om hester og livet på gården, men fokus på miljøvern og biologisk landbruk. For å komme til pampasen, kjørte vi gjennom de virkelig fattige områdene i Buneos Aires. De bor i skur uten innlagt vann eller strøm, og det så ikke ut til å være noen forandring på dette. Utenom at myndighetene hadde begynt å plante fine trær mellom disse skurene og hovedveien så ingen skulle se det.

Etter noen timer kjøring var vi på pampasen og da forstod jeg hva som menes med flatt landskap. Aldri har jeg sett inn i horisonten på land, kun når jeg har sett utover sjøen. Det var kuer, hester og flate sletter så langt øyet kunne se, utenom noen steder hvor det var plantet trær for å beskytte gårdshusene mot vinden. Oppholdet på selve gården var helt fantastisk og vi lærte mye om bruk av de forskjellige trærne/bladene som mat og medisiner. Vi red på hester hver dag sammen mad gauchoene og spiste verden beste biff om kveldene. Første kvelden smakte jeg den beste biffen jeg noen gang har smakt og nivået lå stort sett der under hele turen. Moren i huset grillet for oss og grillen har en stor plass i matkulturen deres. Hun fnøs av å bruke kull og tennvæske, her var det kun tre som gjaldt.

På dagene red vi på hestene på gården. De har villhester som de lar være ville, mens de temmer føllene deres og bruker dem på gården. De har en egen teknikk å ri på og siden hestene er arbeidsredskap så er de veldig lydige hvis du behandler dem riktig. Min hest var veldig villig til å galoppere (på eget initiativ) og å være først, og siden det ikke var så mange hindringer som i norsk natur så fikk jeg virkelig testet kunnskapene mine. Vi var ikke så høye i hatten dagen etterpå da vi skulle gå og vi oppdaget at vi var støle i muskler vi ikke lenger visste at vi hadde. Men det var like så greit i og med at vi vikk servert så god mat.

Vi var også innom den lokale puben hvor de hadde gitter i baren fra gammelt av da gauchoene kunne bli litt vel tørste.

På veien tilbake til BA kjørte vi langs stranden hvor det var mulig og vi stoppet innom noen søte småsteder på veien. Noen av disse stedene var nydelige, mens andre var ødelagte av utbygging og rike mennesker som kun var der noen måneder i året. Men det var en del av turen og spennende å se.

Det er alltid rart å komme tilbake til en storby etter å ha vært på landet, men vi vennet oss raskt til det. Dagen etter besøkte vi det første prosjektet som vi samarbeider med. Det var et sosialt prosjekt i et av de fattige områdene litt utenfor sentrum i Buenos Aires. Her fokuserte de på gratis barnehage for barna hvor kriteriet er at foreldrene er med på et møte i uken for å følge opp barna. De hadde startet et bakeri som solgt billigere bakervarer enn vanlige bakerier slik at de fattigste hadde råd til å kjøpe mat og de lage også ”fair trade” (rettferdig handel)
t-skjorter. Her var målet at alle de som sydde klærne skulle få mulighet til å studere minimum ett år for pengene som kom fra overskuddet av salget. Videre så hadde de en klubb for kvinner hvor de kom og diskuterte alt fra rettigheter, utfordringer innad i familiene og muligheter for kvinnene i nabolaget. De hadde også et bibliotek og datamaskiner, men de trengte noen som kunne lære dem mer om bruk av PC. Her sitter jeg og drikker en lokal tedrikk, mate, sammen med noen av de som styrer prosjektet.

Dagen etter besøkte jeg en skole sammen med Kate, som er lærer i Norge. Hun fikk nok med seg flere detaljer og forskjeller enn hva jeg gjorde, men jeg kunne se at du trengte hjelp. De hadde tre frivillige som ledet et prosjekt som gikk ut på å finne ut alt som trengte å gjøres og i samarbeid med skolen finne ut hva som var viktigst. De hadde kommet frem til at å vaske og pusse opp skolen var det viktigste akkurat nå. Det var for eksempel tagget matteformler i taket, så det var på tide å gjøre det rent igjen. De mente at hvis skolen var ren og innbydende, dette ville overføres til de ansatte og elevene når det gjaldt moral og å være stolt av skolen sin. Vi møtte også noen lærere som underviste i blant annet elektronikk og de sa at det var så vanskelig å undervise fordi de utstyret deres var utdatert og ble ikke brukt av bedrifter i dag. Så de mente at de utdannet ungdom til arbeidsledighet. Vi merket at selv om de fikk hjelp, så var det noen krefter som jobbet imot og som ville ha det som det alltid hadde vært.

Neste dagen besøkte jeg et HIV prosjekt for barn sammen med Linda, som er utdannet sykepleier. Hun lærte nok en god del på dette prosjektet og det var bra å se hvordan man kan forandre barnas hverdag totalt. Legene her fokuserte ikke bare på barna som var syke, men også på alle som er rundt dem. De informerte hele familien om viktigheten av kosthold, skolegang og de jobbet også med at barna skulle få den oppfølgingen de trenger i forhold til å ikke bli hengende etter de andre på skolen. Det er også skyldfølelse involvert da mange av barna er født med HIV og får sykdommen via enten mor eller far. Prosjektet krever oppfølging fra familien for at barna skal kunne være med på programmet. De har ikke mistet noen av barna siden de startet for fire år siden. De var også opptatt av at barna skulle være minst mulig på sykehuset. De frivillige var enten sykepleiere som hjalp til eller ressurspersoner som tok med barna på morsomme aktiviteter som for eksempel stranda. De ville også ha en frivillig som kunne være klovn på festene de arrangerte for barna. Dette var et veldig positivt prosjekt og legene lyste av omtanke og interesse for hva de jobbet med.

I løpet av de neste dagene besøkte jeg også diverse ressurssenter for barn og unge hvor barna kan komme innom etter skoletid og få hjelp med blant annet engelskleksene sine. Noen av stedene hadde støtte fra myndighetene, mens andre var drevet på frivillig basis. Noen steder hadde undervisning i alternative fag som de frivillige kadde kunnskap om som for eksempel matlaging, dans, språk, geografi og sminke. Det var fint å se at det finnes både lokale ildsjeler som driver prosjektene og frivillige fra hele verden som hjalp til. De hjelper alle til med å skape en bedre og lettere fremtid for de unge de hjelper.

Jeg besøkte også spanskkurset hvor jeg prøvde meg på et lynkurs. Her fortalte de meg at de underviser spansk på dagen til grupper på maks syv personer. Dette var et lite og personlig senter hvor de også fant på sosiale aktiviteter utenfor undervisningen. Jeg besøkte også flere hyggelige vertsfamilier og noen leiligheter for de som vil bo sammen med andre frivillige/studenter fra hele verden.

Buenos Aires tok oss med storm utenom jobb også og i hvert fall jeg forelsket meg i byen. Den er både vakker med spennende arkitektur samtidig som den bærer preg av den tøffe historien til landet. Vi besøkte også kirkegården hvor Evita Peron er gravlagt.

De siste dagene hvor jeg hadde ferie vandret vi rundt i gatene i Buenos Aires, hadde lange lunsjer og veldig sene middager. Vi prøvde oss på tango en sen kveld og vi dro på nattklubb. Shoppingen var bra og vi besøkte også noen av galleriene. Jeg kunne ha tilbrakt måneder i denne byen!

De tre siste dagene reiste vi på ferie til Uruguay, et av nabolandene i nord som ligger ved kysten. Et lite paradis i seg selv.

For å lese mer om programmene som x-plore tilbyr i Argentina, kan du klikke på denne linken: http://www.x-plore.no/1-program.cfm?Country=Argentina

Å reise til Ghana sammen med en venninne av meg, Linda, er et av høydepunktene i mitt liv så langt. Jeg hadde ikke forventet at det skulle være så annerledes som det faktisk var og at alle skulle være så utrolig hyggelige!
Vi reiste til Ghana for å besøke SYTO, x-plores samarbeidspartner i Ghana. I løpet av orienteringsuken til SYTO som er i Accra, rakk vi å dra på byvandring, markedet, stranda og vi bare sugde til oss inntrykkene mens vi reiste rundt. Vi var også med på både tromme- og dansekurs, språkkurs og vi lærte om de kulturelle forskjellene. Omtrent alt er annerledes og hvis noen for eksempel sier at du er tykk så er det kompliment. Heldigvis fikk vi ikke mange komplimenter!
Gjennom SYTO fikk vi muligheten til å besøke barnehjem, skoler, et datakurs for jenter, sykehus, HIV prosjekter og vertsfamilier. Vi møtte mange av de frivillige som jobber på disse stedene og det var lett å se at hjelpen de kunne tilby betydde mye for både barna og de lokale som de jobbet sammen med.

På barnehjemmene lekte de mye med de eldste barna før de gikk på skolen, og de ga de små ekstra oppmerksomhet når de eldste hadde gått på skolen. Det var to kanadiske jenter som jobbet på barnehjemmet som vi besøkte og de kunne fortelle at en baby som var en ukes gammel hadde blitt lagt på trappen til barnehjemmet. Babyen fikk mat, klær og en seng, men hun trenger også litt ekstra omsorg og det kunne de frivillige hjelpe til med.
På skolene underviser de frivillige i matte og engelsk. Noen velger å hjelpe de barna som henger etter i undervisningen i egne grupper, og noen underviser en hel klasse mens læreren for klassen hjelper de svakeste.

Sykepleierne reiser som oftest rundt til landsbyer sammen med lokale leger og sykepleiere, de setter blant annet vaksiner og de hjelper de som er syke.
Vi besøkte også et dataprosjekt som er basert på frivillig hjelp og som er avhengig av støtte fra enkeltmennesker og organisasjoner. Der la de vekt på å lære opp jentene i området til å kunne bruke windows.
Vi besøkte også mange av vertsfamiliene og alle var utrolig gjestfrie.
De syntes at det var veldig morsomt at vi kom og tok bilder av husene deres, de kunne ikke helt forstå hvorfor vi synes at det var spennende. Vi møtte to jenter som vasket klærne sine for hånd i solen. Det så veldig idyllisk ut, men man setter nok ekstra pris på vaskemaskinen når man kommer hjem igjen.
Vi reiste også rundt og vi besøkte Cape Coast som ligger ved kysten. Et utrolig vakkert sted med strender og palmer så langt øyet kan se. Det var også en del fiskere på havet i små båter, og det var spennende å følge med på dem. I Cape Coast og Elmina, som er en liten by i nærheten, ligger det to slott fra tiden hvor slavedrift var vanlig. Slottet i Elmina er den eldste europeiske bygningen Sør for Sahara. Vi hadde en guidet tur i slottet i Cape Coast og det var noen triste historier vi ble fortalt. Vi var ikke klar over hvor omfattende det ble organisert og å få det på nært hold var gripende. Vi tok oss en pause etter det for å fordøye inntrykkene.
Etter dette dro vi til et hotell og betalte 30 kroner for å ligge ved svømmebassenget hele dagen, deilig med litt ferie! Dagen etter dro vi til Kakum National Park som er en regnskog hvor de har hengt opp hengebroer mellom noen av trærne opptil 40 meter over bakken. Vi følte det som om vi gikk på regnskogens tak og jeg forventet nesten å se en dinosaur i horisonten.

Vi tok også bussen til Kumasi som ligger midt i Ghana. Det gikk veldig bra å reise rundt og vi følte oss veldig trygge. Alle var hjelpsomme hvis vi rotet oss bort og fortalte oss stort sett om de billigste alternativene for å komme oss forskjellige steder. I Kumasi besøkte vi noen vertsfamilier og flere av frivillighetsprosjektene. Vi dro også på vest Afrikas største marked med over 10.000 forhandlere. Der solgte de alt fra griselabber, snegler, fisk, stoff til kjoler og gardiner, klær og alt man kan tenke seg. Vi hang oss på guiden vår for ikke å bli helt fortapte! Vi var også så heldige å få se den lokale kongen, ashanti kongen, og vi måtte reise oss opp fordi vi var så nærme han. Dette var tydeligvis veldig stort, og vi merket på guiden vår at han var helt i ekstase. En spennende opplevelse.
Tilbake i Accra dro vi på markedet for å kjøpe gaver og souvenirer, og vi fikk praktisert pruteteknikken vår. De hadde nok blitt veldig overrasket hvis vi ikke hadde prutet. "The price is ...., but I'll give you a good price. How much are you willing to pay?" Vi hentet også de afrikanske draktene våre, hvor vi tok ut stoff på markedet og fikk en dame til å sy draktene for oss.
Vi dro på stranda og rakk å bli litt solbrente før vi pakket sammen sakene våre og reiste hjem til Norge på kvelden. Disse to ukene var mye mer enn jeg forventet før jeg reiste og åpnet opp øyene mine for Ghana og vest Afrika. Jeg gleder meg allerede til neste gang jeg skal besøke området!
For å lese om programmene x-plore tilbyr kan du klikke på denne linken:http://www.x-plore.no/1-program.cfm?Country=Ghana