Reiseblogg fra Travellerspoint

desember 2010

Expect the unexpected!

At Noah's Ark in Namibia

sunny 25 °C

Etter noen fantastiske opplevelser på Lion Breeding i Zimbabwe hadde jeg høye forventninger til neste stopp på min utrolige x-plore reise i Afrika, nemlig Noah’s Ark i Namibia. Basert på tidligere frivillige sine tilbakemeldinger hadde jeg faktisk skyhøye forventninger og et håp om å forstå hvorfor alle frivillige kommer hjem med det største og bredeste smilet om munnen. Det gjorde jeg – Noah’s Ark er fantastisk!!!

Etter nesten 4 timer kjørende rett frem og med mange sommerfugler i magen var vi endelig fremme på Noah’s Ark. Dette hadde både jeg og min svenske kollega Ann-Louise gledet oss lenge til. Gården Noah’s Ark består av totalt 10 000 hectares og ligger i nærheten av byen Gobabis. Fordi gården ligger såpass langt unna hovedstaden Windhoek må frivillige ankomme på torsdager, slik at de er klare for den ukentlige transporten tidlig fredags morgen. Både henting på flyplassen dagen før og en overnatting i Windhoek er allerede organisert, så frivillige har ingenting å bekymre seg for.

Noah’s Ark er en familiedrevet gård for forlatte, hjemløse og problemdyr, som ble startet av ekteparet Marieta og Nick. Ekteparet var på reise i Namibia når de møtte en farmer som hadde en blind ape. Nick og Marietta kjøpte apen for N$ 3 (tilsvarende 3 nok) og et brød og tok den med tilbake til gården. Dette var starten på en det vidunderlige Noah’s Ark! Gården har siden den gang møtt både motgang, i alle de økonomiske aspektene, og medgang når det gjelder frivillighetsarbeidet og støtte fra internasjonale kanaler. Når et radiostyrt halsbånd koster rundt N$ 30 000 (tilsvarende 30 000 nok) og dyrene mates for N$ 1 million (tilsvarende 1 million) per mnd. så er det etterlengtet at frivillige hjelper til i den daglige driften og at Angelina Jolie og Brad Pitt betaler for et elektrisk gjerde rundt hele gården.
Etter etableringen har det hver eneste uke kommet nye dyr til Noah's Ark. Tidligere ble dyr som truet gårder i nærheten drept av gårdseierne eller snikskytere. I dag blir disse dyrene i stedet fraktet til Noah's Ark for å beskyttes mot avlivning. Det hender også at dyreeiere ikke lenger vil eller kan ta seg av dyrene sine, noe som gjør at også disse dyrene ender opp med å få et nytt hjem på Noah's Ark. Dette har resultert i 25 ulike typer dyrearter på gården. Noah's Ark er ingen dyrehage, men et sted for hjemløse, neglisjerte og skadete dyr. En ting som er sikkert er at INGEN dyr vil bli bortvist fra Noah's Ark!!!

IMG_4168.jpgIMG_3853.jpgIMG_3809.jpgIMG_3845.jpgIMG_3958.jpg

Ingen dag er lik i dyrenes rike! Med over 25 ulike dyrearter på Noah’s Ark så sier det seg selv at det er mye som må gjøres og at arbeidsoppgavene blir varierte. Man må ”expect the unexpected”. Min uke på prosjektet var variert og super. Å kunne våkne opp hver morgen og tenke en ny dag i paradis er en god følelse! Uken begynte med en introduksjon for alle de nye ankomne, hvor man får en innføring i livet på Noah’s Ark, opprinnelsen, arbeidsoppgavene, organiseringen og hvilken betydning frivillige har for gården, familien og for dyrene. Uten de frivillige sitt arbeid og økonomiske støtte hadde kanskje ikke gården kunne drives slik den gjør; å ta i mot ethvert dyr som trenger hjelp.

De frivillige er delt inn i grupper, som man er en del av under hele oppholdet, og hver av disse gruppene har ansvaret for en bestemt gruppe med dyr. Dette ansvaret består i å passe på at dyrene blir matet to ganger om dagen og at alle burene blir rengjort hver dag. Andre arbeidsoppgaver man får delta på er cheetah interaction, delta på morning tour (hvor man får mate bl.annet wild dogs, baboons og løver), være med på research, game count, farm work, lage vannhull, jobbe litt på førskolen for bushbarna, gå tur med caracalen Tammie, gå tur med baby baboons og Herman, the mongoose. Uansett hvor man ser er det dyr, så prosjektet er virkelig et mekka for dyrefrelste!

IMG_3939.jpg2IMG_3902.jpgIMG_3836.jpgIMG_3940.jpgIMG_3946.jpgIMG_4147.jpgIMG_4151.jpgIMG_3942.jpgIMG_4068.jpgIMG_4064.jpg

Litt moro må man jo ha, så Noah’s Ark arrangerer fotballkamp hver søndag. De frivillige og ansatte spiller fotball mot Saanfolket (bushmennene), noe som bruker å være en artig fornøyelse. Til og med dyrene blir med for å heie og spille. Alle for en, en for alle!! Søndagene ellers blir brukt til å slappe av, nye stillheten sammen med dyrene og lade batteriene for en ny fantastisk uke i paradis.

IMG_4066.jpgIMG_4072.jpg

Hele uken og alle opplevelsene på Noah’s Ark var fantastiske, men en spesiell dag har likevel brent seg fast som tidenes dag. Min kollega Ann-Louise og jeg skulle få være med Marnus ut på research. Noah’s Ark består av totalt 10 000 hectares, hvorav 2000 er selve gården og de resterende 8000 kalles LifeLine. Denne LifeLine er opprettet for at de dyrene som kan leve tilnærmet fri skal få muligheten til det. Noen av dyrene, som blir satt ut i LifeLine, kommer fra andre farmere og er fullstendig ville. De er på Noah’s Ark fordi de er problemdyr, som ellers hadde blitt drept av farmerne i områdene rundt. Noen dyr kommer til gården som forlatte dyr og blir oppvokst med menneskelig kontakt. Til tross for dette ønsker gården at disse dyrene skal få re-introduseres til det ville liv dersom de har mulighet for det. Noah’s Ark kjøper derfor inn game i form av impala, springbook og elands etc., slik at rovdyrene kan jakte som i det fri. Geparden Pride er det perfekte eksemplet på at dette er mulig og at innsatsen Noah’s Ark legger inn er verdt det. Pride ble satt ut i LifeLine i september 2010 og lever som en vill gepard, som både jakter og nedlegger bytter. Marnus kunne fortelle at han hadde fått sitt livs sjokk på en av research turene for en liten stund tilbake. Han og to av de frivillige hadde lett etter Pride og idèt de fant henne nedla hun en impala. Hun hadde tennene i halsen på impalaen til det ikke var mer liv igjen, før hun reiste seg og gikk Marnus og de andre frivillige i møte. Hun kom bort til dem og hilste dem alle. Etter denne flotte historien var både Ann-Louise og jeg spente på om vi også skulle få muligheten til å se Pride. Ikke bare fikk vi se henne, men Pride kom som vanlig tuslende ut av krattet for å hilse på oss alle sammen. Hun kjælte seg mot beina våre, drakk vann fra flaskene våre, la seg ned og begynte å male.

IMG_4100.jpgIMG_4098.jpg

Ikke nok med det, men vi fikk også være med en dansk og en tysk frivillig inn til gepardene for å holde dem med selskap. Jess, du leste rett. Vi satte oss ned ved et tre og gepardene kom en etter en for å kose og bli stelt med. Vi ble alle satt i sving med å børste dem og kose dem og fikk belønningen når de startet å male. Tenk deg hvordan katter maler og gang det med 1000. Da får du lyden og følelsen av en gepard som koser seg.

IMG_4201.jpgIMG_4203.jpg

Opplevelsene på Noah's Ark toppet seg da vi fikk bli med på spasertur med de tre 3 år gamle hannløverøvene på gården. Å få gå på tur med store, voksne hannløver er nok det største jeg har opplevd. A crazy feeling!! Uten så mye som en forklaring på hvordan vi skulle håndtere løvene eller oppføre oss sammen med dem, ble de sluppet ut og kom løpende mot oss for å hilse. Å få en hilsen fra løver på slik størrelse er som en drøm og noe jeg aldri trodde jeg skulle få oppleve. Midt i turen sier Frikkie at vi må finne frem vannflaskene våre og gi løvene vann. They are thirsty, so give them water! INSANE FØLELSE er den eneste beskrivelsen jeg kan gi!!!

IMG_3445.jpgIMG_3515.jpg

Til slutt må jeg jo nevne de tre søte små, Summer the springbook, Danny the donkey og lille frøken Tippy (baby donkey). Både Summer og Danny ble funnet forlatt rett utenfor Noah’s Ark og ble da selvsagt tatt med tilbake til gården. Dagen før vi skulle reise fra gården kom en av prosjektlederne bærende på en søt liten sak; lille Tippy, et forlatt babyesel. Hun var kun 3-4 dager gammel da hun ble funnet og hadde ikke overlevd så mange flere dager på egen hånd.

IMG_3927.jpgIMG_4083.jpgIMG_4056.jpgIMG_4192.jpg
Etter en uke på Noah's Ark kunne jeg lett forstå hvorfor alle frivillige smiler som sola og ringer meg og forteller at de har hatt sitt livs opplevelse på Noah's Ark. Jeg har samme opplevelse og lengter etter å reise tilbake! Alle opplevelsene og inntrykkene Noah's Ark har gitt meg kommer til å ta lang tid å fordøye. Det er rett og slett et et nydelig fantastisk sted som alle MÅ oppleve minst en gang i livet!

Skrevet av SirenL. 05:53 Arkivert i Namibia Kommentarer (0)

Waka Waka - Time for Africa!

Lion Breeding, Zimbabwe

sunny 27 °C

Ett år etter mitt første besøk på x-plores frivillighetsprosjekter i Afrika, i Ghana og Sør-Afrika, var det igjen dags for nye eventyr. Sammen med min svenske kollega skulle turen denne gangen gå til våre flotte villdyrsprosjekter Lion Breeding i Zimbabwe, Noah’s Ark i Namibia og safari i Krûger Nasjonalpark i Sør-Afrika. Det er noe spesielt med Afrika, så jeg gledet meg stort. Menneskene, vennligheten, kulturen, klimaet og African-Time har gjort at jeg elsker Afrika! Endelig skulle jeg tilbake!!

Mitt første møte med Zimbabwe ble et hyggelig et. Smilende Anne stod i ankomsthallen på Harare international airport og ventet på meg. Hun gav meg en hjertelig klem og sa ooh, I love Norwegians!. Hvis alle x-plores frivillige blir møtt slik har jeg ingenting å bekymre meg for. Karen ved siden av henne hadde også et stort hjertelig smil om munnen. Han intruduserte seg som Mac fra USA og sa at han nettopp hadde returnert til Harare etter en helt fantastisk måned som frivillig på Lion Breeding.

Fordi Lion Breeding ligger noen timers kjøretur fra Harare måtte jeg overnatte en natt i Virginia Gardens, som er et kjempefint hus med tre store soverom, to bad, store stuer, kjøkken, spisestue og uteplass. (Dersom man flyr inn til Bulawayo kan man kjøres direkte til prosjektet samme dag, mens man i Harare må overnatte en natt). En rolig overgang til Afrikansk villmarksliv. Dixon, en herlig Zimbabwean, vartet opp etter beste evne og serverte Zimbabwes spesialitet Cream Soda. En grønn saft som vannes ut med vann. Deilig, nam!!

IMG_3442.jpgIMG_3440.jpg

Etter nesten 4 timer på City Link bussen fra Harare til Gweru var jeg endelig fremme. Simba, en av de tre prosjektlederne, stod og ventet på meg i det jeg gikk av bussen. Vel fremme fikk jeg omvisning og innlosjering i et flott river tent. Frivillige bor sammen i et hus hvor 3 eller 4 deler rom. Noen av rommene har køyeseng mens andre har vanlige enkeltsenger. Toalettene og dusjene er separat i enden av bygget. Standarden var mye bedre enn jeg forventet, så det var en hyggelig overraskelse. Etter en hyggelig lunsj kom allerede turens første høydepunkt; Lion walk med Mika, Callie og Mojo, som er ca. 11 mnd. gamle og veldig lekne. Det var virkelig en fantastisk og rar følelse å gå tur med løver for første gang og noe jeg absolutt forstår at frivillige ønsker å gjøre igjen og igjen. To ganger om dagen går de frivillige tur med dem slik at de kan få mosjon, samt muligheten til å snuse på omgivelsene. Research er en viktig del av disse gåturene, hvor man registrerer atferden til de ulike løvene. Dette er for å kunne få et inntrykk av hvordan personlighet de har, om de er interessert i omgivelsene og om de dermed kan klare seg i det fri selv om de er vokst opp med mennesker.

IMG_3702.jpgIMG_3503.jpgIMG_3505.jpgIMG_3473.jpg

Fra 200 000 løver i 1975 til mindre enn 30 000 i 2006 har løven gått fra å være trygg til å bli en truet dyreart på veldig kort tid. Dersom ikke dette problemet blir tatt på alvor er det snart ingen løver igjen på det Afrikanske kontonent. Lion Breeding, ble startet med det formål å øke løvebestanden slik at løven ikke lenger er en truet art. Prosjektet har derfor startet et Breeding prosjekt, hvor løvebabyene blir tatt fra moren 3 uker etter at de er født. Moren glemmer fort, så hun kommer ikke til å sørge mer enn en dag over ungen sin. Disse små løvebabyene får da menneskelig kontakt og får melk på flaske de første ukene. Når de er 6 uker får de melk i skål, og fra de er 10 uker gamle blir det introdusert mer og mer kjøtt i melken slik at det til slutt bare er rent kjøtt og ingen melk. Etter at ungene er store nok får de gå på turer hver dag, slik at man kan danne seg et bilde av om denne løven en dag kan leve fritt og føde sine barn i det fri og dermed øke bestanden. Frivillige får gå turer med løvebabyene fra de er 6 uker gamle til de er 18 mnd. gamle.

IMG_3498.jpgIMG_3548.jpgIMG_3472.jpgIMG_3469.jpgIMG_3588.jpgIMG_3537.jpg

Lion Breeding er en flott gård på ca. 300 acres, som huser både gjester, frivillige og ansatte. I tillegg har gården et område på 500 acres hvor løver får leve tilnærmet lik i det fri, uten innvending fra mennesker. Gården ligger idyllisk til ved elvekanten og man kan nyte flott utsikt fra lapa området, hvor man spiser alle måltider. Måltidene består av buffèt og de frivillige spiser alle sine måltider sammen på langbord. Maten er kjempegod og består av både kald og varm mat til frokost og varm mat både til lunsj og middag. Det er en liten bar i lapaen også, som tilbyr bla. øl, cider og vin til en billig penge (ca. USD 2 per).

IMG_3713.jpgIMG_3708.jpg

Ingen dag på Lion Breeding er lik, foruten at dagen starter og avsluttes med en lion walk. Første gåtur starter hver dag kl. 06.30, hvor man går en fin tur i bedagelig tempo. Etter en god frokost, hvor det finnes både egg og bacon og frokostblanding, er det dags for ny aktivitet. Aktivitetene kan være alt fra snake induction, elephant training, elephant tour, elephant herding, horse induction and riding, enclosure cleaning, food preparation, research og maintenance. Dagen avsluttes alltid med et kveldsmøte i volunteer stuen, hvor de tre prosjektlederne, Simba, Sam og Evans, går gjennom morgendagens aktivitetene og arbeidsoppgavene. Kveldene avsluttes med middag i lapaen kl. 19.00 med påfølgende sosialt samvær rundt bålet eller i volunteer stuen.

IMG_3674.jpgIMG_3444.jpgIMG_3637.jpgIMG_3685.jpg

Av og til arrangeres det aktiviteter utenfor gårdens område, slik som besøk på barnehjem, night encounters og cultural day, hvor de frivillige får leve en dag som de lokale. Jentene må bære små barn festet i et tøystykke på ryggen mens de lager mat, vasker og rydder i solsteken, mens guttene vanligvis kan sitte i skyggen og drikke øl. Slik er livet i Zimbabwe og de frivillige får virkelig testet en annerledes kultur.

Det er rundt 100 ansatte på Lion Breeding, hvor flesteparten av disse er lokale mennesker fra Gweru. De jobber rundt 14 timer i døgnet og har 5 dager fri per mnd. Det er skremmende å tenke på at noen av dem får så lite som USD $30 til $150 i lønn per mnd. og at dette skal dekke hele familier. Det at så mange frivillige ønsker å komme til gården og jobbe gratis setter de utrolig stor pris på.

Prosjektet arrangerer av og til family dinner, hvor alle ansatte og frivillige pynter seg og spiser sammen. En sosial kveld, som virkelig styrker samholdet. Jeg forstår godt at det er tårer og klemmer når noen skal reise hjem igjen, for man blir så utrolig tett knyttet sammen. Man er jo tross alt sammen 24 timer i døgnet i flere uker og opplever mange flotte ting sammen. De ansatte hadde laget i stand en family dinner til ære for meg, noe jeg syns var storartet. Sam gikk rundt bordet og gav en liten introduksjon med navn og hvilket land hver enkelt kom fra eller hvilken funksjon de har på prosjektet. En fin måte å bli kjent med hverandre på. Mens jeg besøkte gården hadde Evans, en av prosjektlederne, bursdag. Tradisjonen tro fikk han testet temperaturen i bassenget. Dette er nemlig fast rutine når noen er nye eller har bursdag. En morsom liten ekstrating, som gjør at samholdet er så bra.

IMG_3531.jpgIMG_3679.jpg

Etter mange flotte dyreopplevelser tok Simba meg med for å besøke de 5 sosiale prosjektene gården samarbeider med i Gweru; to klinikker, to skoler (en som har ca. 2000 elever til tross for at den kun kan ta ca. 300 elever og en skole for døve barn) og et barnehjem. Dette er flotte prosjekter, som sårt trenger hjelp både når det kommer til undervisning og materiell. De mangler basisting som blyanter, lærebøker, skriveblokker og kritt til tavlene. Når ungene er ute og leker sparker de fotball lagd av avispapir teipet sammen med vanlig teip. Det er en helt annen verden. De frivillige bor sammen på Lion Breeding, men jobber mandag til fredag på ett av disse prosjektene. I helgene kan man enten ha fullstendig fri eller delta i villdyrsaktivitetene. Det er det jeg kaller å få i både pose og sekk!

IMG_3728.jpgIMG_3750.jpgIMG_3762.jpgIMG_3742.jpg

Etter noen fantastiske dager i Zimbabwe var det leit å skulle reise videre. De dyrene, de ansatte og de andre frivillige hadde på kort tid fått en plass i hjertet mitt. So long Zimbabwe - we'll meet again! Med tanken ingenting kan toppe dette?! reiste jeg videre for å besøke vårt villdyrsprosjekt Noah's Ark i Namibia. Lite visste jeg da om at jeg hadde enda en fantastisk opplevelse i vente.

Skrevet av SirenL. 05:24 Arkivert i Zimbabwe Kommentarer (0)

(Innlegg 1 - 2 av 2) Side [1]