Reiseblogg fra Travellerspoint

juni 2012

Shamwari

Lion Breeding, Kids & Lions og Medical & Lions i Zimbabwe

sunny 27 °C

Sammen med min kollega fra Sverige satte jeg kursen mot Lion Breeding, Kids & Lions og Medical & Lions-prosjektene. Omtrent akkurat ett år etter at jeg jobbet som frivillig på Kids & Lions selv skulle jeg igjen få hilse på mine venner i Zimbabwe. Shamwaris!!

Med glede i hjertet og et smil om munnen kunne jeg konstatere at prosjektet var akkurat like flott som jeg husket at det var. Afrika generelt, og disse prosjektene spesielt, har gjort et uforglemmelig inntrykk på meg. Med åpne armer og et stort smil kom Dan i mot meg og ropte på gebrokkent norsk; “Siiiiiren, Waschera??!” Ååå, det var sånn en god følelse å være tilbake igjen og en bedre velkomst enn det kunne jeg ikke fått.

Det flotte med gården er den positive energien som omkranser området. Fordi det er tre prosjekter som holder til på samme sted så er det mange frivillige der. Det blir det sosialt og hyggelig av. Etter selv å ha fått velge hvem av løvene vi ønsket å gå første løvetur med så bar det ut i bushen. Vi skulle få gå med 2L’s (Lewa og Laili), som jeg hadde jobbet med over en to ukers periode i påsken for ett år tilbake. I fjor var de små og nå var de sannelig meg blitt store. Veldig store, men fortsatt like lekne og sosiale.

IMG_9483.jpgIMG_9455.jpgIMG_9452.jpg

Turen skulle vise seg å bli veldig interessant og en jeg aldri kommer til å glemme. En død kobraslange på rundt 4 meter hadde blitt funnet i nærheten av Boma’en til elefantene. Den hadde spist en hel impala og samtidig svelget en flere meter lang pinne. Pinnen stakk fortsatt ut av munnen på slangen og var nok grunnen til at slangen hadde dødd. Pinnen hadde nok stukket hull på innvollene og dermed tatt livet av den. Forfjamset og ganske overrasket stod vi frivillige bare en meter unna og kunne se naturens gang på nært hold. Spente stod vi rundt slangen og lurte på om Laili og Lewa ville vise interesse for den og kanskje til og med driste seg til å smake på den. Meningene var delte, men sannelig fikk vi se det jeg vil kalle tidenes mest absurde situasjon! Å stå en god meter fra de to løvene på halvannet år og se på at de spiste seg gjennom buken på slangen for så å fortære den døde impalaen etterpå var uforglemmelig. Jeg kunne konstatere at mitt tredje opphold på gården kom til å bli minnerikt og full av opplevelser.

IMG_9317.jpgIMG_9324.jpgIMG_9328.jpgIMG_9332.jpg90_IMG_9335.jpg

Gården består av tre ulike delprosjekter; Lion Breeding, Kids & Lions og Medical & Lions. Forskjellen på de tre prosjektene på gården ligger i at Lion Breeding frivillige jobber med dyrene i ukedagene, mens kids & lions og medical & lions frivillige jobber med barn og på klinikker i ukedagene. Alle er sammen på gården i helgene og får ta del i aktivitetene med dyrene. Fordi man bor så tett og opplever magiske ting sammen blir ofte tett vennskap knyttet.

IMG_9295.jpgIMG_9297.jpgIMG_9387.jpgIMG_9395.jpgIMG_9556.jpgIMG_9553.jpgIMG_9349.jpgCamilla ble ganske så solbrent

Camilla ble ganske så solbrent

Camilla og jeg fikk være en hel dag på Mkoba Policlinic. Flere tusen mennesker er tilknyttet denne klinikken og de frivillige får assistere på de ulike avdelingene. (Bla. annet Maternity Ward, TB, OP og HIV/AIDS consultations). Som frivillig jobber man i utgangspunktet som assistent og man trenger ikke nødvendigvis noen utdannelse innen helse for å få jobbe på klinikkene. Man kan hjelpe til med blant annet å veie babyer, registrere tall, telle tabletter, delta på konsultasjoner, delta på vaksinering og delta på fødsler. Det var ingen babyer i sikte på fødestua de timene vi var innom, men vi fikk prøve oss litt i de ulike avdelingene. Det var spesielt artig å se to av goxplore sine frivillige “in action”. Begge jobber som sykepleiere hjemme i Norge og hadde derfor tatt med seg både uniform og navneskilt. Har man ikke det er det viktig at man kler seg respektabelt slik at man ikke støter noen i lokalsamfunnet. Det er spesielt viktig at man dekker til knær og skuldre. Agnethe var i gang med å ta blodtrykket til de gravide kvinnene, mens Grethe målte høyden.

IMG_9501.jpgIMG_9502.jpgIMG_9503.jpgIMG_9497.jpg

Etter en lang dag på klinikk var det dags for en ny utfordring på førskolen Mickey Mouse Club. Med 180 barn fordelt på to små klasserom og et ikke altfor stort uteområde så var jeg glad jeg kom forberedt; uthvilt og full av energi. Påskehøytiden var rett rundt hjørnet så de norske frivillige hadde derfor bestemt seg for å dramatisere et utdrag av påskefortellingen hvor Jesus brødfør tusener av mennesker med kun noen få brød og fisk. Vi ble alle satt i sving og barna syns det var artig. De forstod nok ikke så mye av fortellingen på engelsk, men lyste opp når de fikk det gjenfortalt på det lokale språket Shona. Etter vår “skuespiller”-debut var det rett i gang med lek og moro ute før dagen ble avsluttet med te og mat inne. En utrolig givende, morsom og en smule slitsom dag!!

IMG_9524.jpgIMG_9532.jpgIMG_9537.jpgIMG_9544.jpgIMG_9545.jpg

Etter en livsendrende opplevelse på guttebarnehjemmet i Mkoba i fjor gledet jeg meg som en unge til å besøke dem igjen. Med besøk av frivillige gjennom året som hadde gått hadde mye blitt gjort og livskvaliteten hadde blitt mye bedre. De hadde nå nok mat, fått piggtrådgjerde rundt eiendommen, elektrisitet, skolepenger til alle barna og et “chicken project”. Guttene smilte og gleden var stor da de ble invitert til Lion Breeding-gården på sportsdagen som alle de frivillige ville arrangere for dem. Med opplevelser som å sitte på elefanter, se løver for første gang og delta i masse artige aktiviteter (potetløp, sekkeløp og fortball konkurranse) ble det en dag de sent vil glemme. Det ble en uforglemmelig dag for alle oss frivillige også.

IMG_9399.jpg90_IMG_9406.jpg90_IMG_9359.jpg90_IMG_9355.jpgIMG_9423.jpg90_IMG_9428.jpg

Det er vanskelig å sette ord på hvor fantastisk disse prosjektene er. Man må oppleve det selv for å kunne forstå hvilken glede det er å være en del av noe så fantastisk. Afrika er magisk!!

Skrevet av SirenL. 05:45 Arkivert i Zimbabwe Kommentarer (1)

Herlige Mosambik

Goxplore besøker Vilanculos

sunny 30 °C

For første gang skulle jeg fly propellfly, og reisen skulle gå til Mosambik. Nærmere bestemt havnebyen Vilanculos, en by med flotte strender og turkis hav. Jeg skulle besøke goxplores prosjekt og alle våre frivillige.

Som jeg hadde forventet var det som å møte en vegg da jeg steg av propellflyet vel fremme i Mosambik. Mosambik er hot hot hot! For en stakkars forfrossen nordmann kan det være litt av et møte, og det ble det også for meg. Vannflaska måtte frem. Flyplassen var overraskende flott og fancy, noe jeg ikke hadde forestilt meg. Da min kollega besøkte prosjektet i 2009 kom hun hjem med rapporter om et skur av en flyplass, noe liknende flyplassen i Bulawayo i Zimbabwe, mens realiteten noen år senere var en helt annen. Jeg ble fortalt at kinesernes innflytelse på Vilancolus hadde medført store endringer, blant annet på flyplassen. Kineserne har investert og brukt masse penger og til gjengjeld fått forsyne seg av landets ressurser.

IMG_8722.jpgIMG_8807.jpg

Etter en noe langdryg visumprosess (jeg endte sist i køen bak en portugisisk gruppe) var jeg endelig fremme og ble møtt av smilende Zachary og Sonia. Sonia er en kjempehyggelig engelsk jente og fungerer som prosjektmanager i Mosambik. Hun har vært der i to år nå og stortrives der. Hun får hjelp av Zachary, som er lokal, og av en prosjektkoordinator også. Sammen utgjør de “dream team”.
Prosjektene ligger sentralt i Vilanculos, som har ca. 25 000 innbyggere. Selve byen er bare 5 km lang, men har likevel det man trenger av koselige restauranter, markeder og nydelige strender. Byen lever av turisme og fisk så engelskundervisning er det stor etterspørsel etter. Mosambik er akkurat slik man hadde forestilt seg. Det er det “ekte Afrika” med varmen, humpete veier og frodig natur. Frivillighetsvillagen er tilknyttet det flotte hotellet Aguia Negra, som ligger rett i strandkanten. De frivillige bor i et eget frivilighetshus på eiendommen og får dermed lov til å benytte seg av hotellets fasiliteter i helgene. Hotellet har en liten sportsbar, restaurant og et fantastisk bassengområde med utsikt over havet. En perle og et “pusterom” for de frivillige når reliteten i Mosambik blir for hard. Frivillighetshuset er sjarmerende og består av tre soverom med køyesenger, to bad, et allrom med kjøkken og et rom hvor skolesaker og donasjoner ligger. Ute er det stoler i skyggen og et lite basseng hvor man kan dyppe føttene nedi dersom man trenger avkjøling.

IMG_8736.jpgIMG_8738.jpgIMG_8740.jpg90_IMG_8742.jpgIMG_8805.jpgIMG_8800.jpg

De frivillige jobber mandag til fredag fra 07.00 til 17.00, hvor man har en lang lunchpause midt på dagen. I og med at den varer et par timer har de frivillige muligheten til å både spise lunch og legge seg en time ved bassenghet for å slikke sol. Arbeidsdagene er veldig strukturert og består alltid av to ulike aktiviteter per dag. Hver dag starter med undervisning på førskolen, hvor man deltar i undervisning, lek med barna, matlaging og ellers andre ting som trengs. Hver torsdag formiddag tar de frivillige alle barna med til stranden, noe som er høydepunktet for hele uken. Altdri før har jeg sett flere ekstatiske barn på ett sted.

IMG_8758.jpgIMG_8846.jpgIMG_8848.jpgIMG_8850.jpgIMG_8767.jpg90_IMG_8754.jpgIMG_8769.jpg90_IMG_8797.jpgIMG_8779.jpgIMG_8791.jpg

Ettermiddagene varierer og gjør at uken blir interessant og variert. To ettermiddager besøker de frivillige et lokalt barnehjem, hvor en ettermiddag består i engelskundervisning og den andre i lek med barna. Prosjektet ble startet av en eldre dame, som tok til seg foreldreløse barn i området fordi hun ville gi dem en bedre hverdag. Hennes eneste ønske for barna er at de skal få engelskundervisning nok til å kunne gå på skolen og komme seg videre i livet. Hun vil kun det beste for disse barna, og de frivillige ønsker også å gjøre det de kan for å hjelpe henne. Jeg fikk være med på lekedagen og hadde det superartig. Vi lekte masse leker med barna, leste bøker og tegnet. Mary Pat (en kanadisk frivillig) falt pladask for denne lille krabaten som vi kalte “Buddha-babyen”, mens jeg fikk besøk i fanget av en annen liten søt baby. Jenta sovnet like godt i fanget mitt.

IMG_8829.jpgIMG_8813.jpgIMG_8811.jpg90_IMG_8810.jpg90_IMG_8827.jpgIMG_8837.jpg

To ettermiddager i uken underviser de frivillige engelsk til ungdommer, jenter og gutter fra 13 års-alderen. Det er et begrenset antall som får være med på undervisningen, som foregår to ganger per uke i et helt år. Det var sterkt å se hvor mye dette betyr for dem og hvor sterkt ønske de har om å lære seg engelsk. Livet i Mosambik er tøft for de fleste og både analfabetisme og HIV/AIDS er utbredt. Disse ungdommene forstår at turismen er deres deres eneste mulighet til å få et bedre liv, så det å kunne snakke engelsk er viktig. Ungdommene blir delt i 4 grupper basert på nivået de ligger på og kunnskapen de allerde besitter. De frivillige underviser i alt fra grammatikk til setningsoppbygging og gloser. I løpet av undervisningtimen kom det mange ungdommer som hadde hørt om tilbudet, og ba på sine knær om å få være med på undervisningen. Dessverre var alle klassene allerede fulle. Noen dager (enten formiddag eller ettermiddag) har man fri for å kunne planlegge og forberede undervisning både til førskolen og voksenopplæringen.

IMG_8728.jpgIMG_8729.jpgIMG_8732.jpgIMG_8731.jpg

I helgene har man fri og kan gjøre akkurat som man vil, det være seg å slappe av i frivillighetsvillagen og bare bade og sole eller være med på ulike aktiviteter og dagsturer. Mosambik har flust av ting å gjøre, for eksempel dykke, snorkle, være med på båttur, dra ut til øyene, dypvannsfiske og ri på hest på stranden. Alle turer bookes på plass og betales i USD. Den lokale valutaen heter Metical og kan veksles på flyplassen ved ankomst.

Noen flotte dager i Vilancolus var plutselig ved veis ende og jeg hadde tårer i øynene da jeg dro. Prosjektet er fantastisk flott og noe goxplore virkelig kan være stolt av. Mosambik er absolutt et sted jeg definitivt må tilbake til en dag.

Skrevet av SirenL. 01:37 Arkivert i Mosambik Kommentarer (0)

(Innlegg 1 - 2 av 2) Side [1]