Reiseblogg fra Travellerspoint

februar 2009

x-plore på reisefot

Australia og New Zealand

I desember skulle jeg igjen får reise til Australia, 6 måneder etter jeg kom hjem fra min forrige tur ”down under”. Med andre ord er Australia landet jeg alltid vender tilbake til så fort jeg får sjansen. Det som gjorde denne turen spesiell var at jeg som program koordinator for x-plore sitt New Zealand program skulle få besøke Auckland og vår samarbeidspartner IEP, et besøk jeg gledet meg stort til!

20. desemeber hadde jeg pakket sekken og var klar til nok en gang å forlate et vått og kaldt vinter Norge. Etter en flytur på nærmere 30 timer landet jeg endelig på Sydney International Airport. Klokken var 7 på morgenen og solen varmet allerede, en perfekt velkomst!
Jeg skulle tilbringe en uke ved Bondi Beach i Sydney for så å sette kursen nedover mot Melbourne og musikkfestivalen The Falls festival ved Lorne. En bedre jul og nyttårsfeiring skal man lete lenge etter. Bondi var som vanlig i sommermånedene et herlig sirkus av backpackere, turister og strandsugne ”aussies”. Dagene gikk med til strandliv, surfing, god mat og litt shopping. Det beste stundene var sittende på gresssletten ved stranden med et glass vin og se solen gå ned bak de mange surferne. Idyll..
Kveldene bestod som regel av middag på Intra Thai, billig og vanvittig god thaimat. Må prøves!

n581750155..90_6350.jpg
n581750155..92_6845.jpg

Et annet sted som må oppleves når man er i Sydney er ”Govindas”. Det er en indisk restaurant som ligger i Darlinghurst, like ved Kings Cross. For 19 AUD ( ca 100 kroner) kan du spise så mye du vil fra en bugnende vegetarbuffe. For de som er skeptiske til ren vegetarmat anbefales Govindas på det sterkeste, maten er så variert og godt tilberedt at man ikke tenker over at det faktisk ikke er kjøtt man spiser. Etter å ha spist seg god og mett kan man bevege seg opp en trapp til restaurantens egen kinosal! Dette er ikke noen vanlig kinosal, her er stolene byttet ut med myke sitteputer og en avslappet atmosfære. En perfekt helaften. :)

3. juledag begynte en mini roadtrip ned til Melbourne. Vi kjørte innlands, en strekning som er en del kortere enn å kjøre langs kysten. Det anbefales derimot å kjøre kystveien minst en vei, mange flotte strender og steder å se. Innlandsveien er spesiell på sin måte. Her kjører man mil etter mil på rette veistrekninger avbrutt av et og annet gudsforlatt sted. Vi stoppet i Gundagai, et lite sted ca 5 timer fra Sydney. Vi bestemte oss for å gjøre alt en ”turist” bør gjøre i Gundagai. Listen var ikke lang og bestod av en kjøretur opp til utsiktspunktet, en øl på den lokale puben, en matbit på bakeriet og kjørte over den mye omtalte broen der en venn av meg jobber. Det kan ikke sammenliknes med Sydney Harbour Bridge, men det er slike små opplevelser man ser tilbake på med et smil senere. Det ”virkelige” Australia.

n581750155..95_7618.jpg
n581750155..98_8376.jpg

Planen var egentlig å bruke et par dager nedover, men kjøringen gikk så greit at vi like godt fortsatte helt til Melbourne. Jeg var lykkelig passasjer og fikk styre musikken.
Klokken ble 11 på kvelden før vi møtte opp med resten av gjengen vi skulle på festival med og fant et sted å tilbringe natten. Vi var en gruppe på nærmere 20, alle kjørte van og sov i bilen. De neste dagene fram til festivalen brukte vi på å kjøre nedover Great Ocean Road, en fantastisk vakker veistrekning med blant annet den verdenskjente Bells Beach. Her holdes årlig surfekonkurransen Rip Curl pro. :)

n581750155..01_9128.jpg
n581750155..04_9907.jpg

Endelig var dagen kommet, Falls festival 08/09. Dette er en årlig nyttårsfestival som finner sted på en sauefarm dypt inne i skogen ved Lorne. Konsertprogrammet i år bestod blant annet av Franz Ferdinand, The Hives, The Cat Empire, Donovan Frankenreiter, Fleet Foxes, Ash Grunwald og mange fler. Året før hadde det vært hetebølge med over 40 grader, mens værmeldingen i år advarte om kalde netter med temperaturer ned mot 6 grader. Vi hadde heldigvis vært innom Torkuay sine mange surfebutikker og hamstret varme klær.
Vel framme var det om å gjøre å sette opp teltet i tid før regnet fant det for godt å plaske ned.
Det ble noen dager med 4 årstider på en dag, fra sol til iskladt regn på noen minutter. Til tross for at værgudene ikke var på vår side var det en flott opplevelse med gode venner og masse bra musikk! Anbefales på det sterkeste! Billetter til Falls Festival legge ikke ut, man må melde seg på en mailingliste, hvor det så trekkes hvem som blir tilbudt å kjøpe inntil 4 billetter.

n581750155..11_1807.jpg
n581750155..30_7404.jpg

Etter endt festival og en meget etterlengted dusj gikk turen tilbake til Sydney. Her hadde jeg et par dager før jeg skulle til New Zealand. Et besøk på work & travel kontoret stod nå på listen. Før jeg begynte i jobb hos x-plore var jeg selv deltager på programmet, så jeg var spent på å se kontoret, 4 år etter jeg sist var der. Kontoret har blitt pusset opp noe og fremstår som lyst, åpent og oversiktlig. Jeg var tilstede under informasjonsmøtet alle våre deltagere deltar på når de først ankommer Australia. Møtet gikk over drøye to timer og alt fra åpning av bankkonto til sesongjobber ble gjennomgått. Westpac bank og Surf Camp hadde egne representanter på møtet i tillegg til ansatte fra kontoret som presenterte ulike deler. Desember og januar er høysesong så det var livlig stemning på kontoret med ivrige backpackere fra hele verden og en oppslagstavle med flust av ledige jobber, rom til leie og biler til salgs.

Etter et vellykket besøk på work & travel kontoret var tiden kommet for å pakke sekken og ta turen over vannet til kiwi land.
Jeg landet i Auckland på ettermiddagen og tok taxi inn til byen og ACB Backpackers, der alle våre deltagere bor de første nettene. Det jeg ikke tenkte på er at selv om Auckland bykjerne ikke er så stor så er byen en av verdens største når det gjelder areal. Det tok derfor nærmere en time før jeg var framme, så flybuss er nok å anbefale om man ikke vil legge mye penger på taxi. Når det er sagt så var det et naturskjønt land som møtte meg, og alle jeg møtte var utrolig hyggelige! ACB er et stort hostel midt i Queen Street, som er Aucklands svar på Kar Johan. Hostellet har alt av fasiliteter, inkludert god internetttilgang og egen jobb og travel desk. Alle jeg møtte var imøtekommende og vennlige.

n581750155..84_6745.jpg

Dagen etter skulle jeg besøke IEP kontoret, som ligger tvers over gaten fra hostellet. Her skulle jeg møte Gentiana, som er anvarlig for bookingene fra Norge, sammen med Abby, Sheridan og Maxi. De utgjør et flott team som jobber hardt for å ta i mot deltagere fra mange land. I likhet med work & travel kontoret i Sydney har de jobbformidling, en travel desk der du kan få gode tips og booke turer over hele landet, og selvfølgelig gratis internettilgang.
Jeg fikk være med på informasjonsmøtet, der de går gjennom alt det du trenger å vite for å bo og jobbe i New Zealand. Alle som jobber der er super entusiastiske når det kommer til å dele landet sitt med andre reisende, og forteller med stor innlevelse alt man må se og gjøre i løpet av oppholdet. I tillegg informerer de om jobbsøking, sesongjobber, skatt og åpning av bankkonto. Alt som skal til for en en myk overgang til et nytt land.

Dagen etter skulle jeg på en to dagers busstur opp til Bay of Island, som ligger noen timer nord for Auckland. Jeg skulle reise med Stray, som har fleksible hopp av/på bussruter over hele landet. De som skjører bussen fungerer i tillegg som aktivitetsledere og turguide, og deres smittende humør og engasjement for landet smitter over på alle. Det var en flott kjøretur og underveis fikk vi både badet, snorklet og sett på noen meget spesielle og kunstneriske toaletter!
Vel framme i Paihia bodde vi på Pipi Patch Backpackers, som viste seg og være et veldig koselig hostel, med hyggelige ansatte og en avslappet atmosfære. Egen backpackerbar har de også, med ulike temakvelder flere ganger i uken. Paihia er forøvrig et utrolig vakkert og sjarmerende lite sted, men fine strender og en hel rekke aktiviteter å være med på. Selv var jeg på en 4 timers båttur rundt om blant de ulike øyene som utgjør Bay of Island og fikk blant annet se en hel flokk delfiner. En flott opplevelse!
Etter endt båttur var det på tide og komme seg på bussen tilbake til Auckland. Paihia er et sted med mye å se og gjøre og er vel verdt et lengre besøk enn det jeg hadde tid til.

n581750155_5618497_76.jpg
n581750155..499_611.jpg

Tilbake i Auckland møtte jeg gjengen fra IEP kontoret og hadde en morsom siste kveld. En fin avslutning på et flott besøk. New Zealand er et land som har uendelig med muligheter og opplevelsene står i kø for den som vil og tør. De som bor her er vennligheten selv og er ivrige etter å vise fram alt de er så stolte av. Selv om New Zealand ikke er så stort er det mer enn nok av steder å se, så sørg for å ha god tid! Dette er landet du blir lenger enn planlagt.

Tilbake i Sydney hadde jeg et par dager før jeg måtte tenke på flyturen hjem til Norge. Etter noen solfylte dager og enda mer thaimat var tiden kommet for å pakke sekken for siste gang. Det var noen tunge og triste ben som balanserte den enda tyngre sekken den siste dagen i Sydney. Tilbake i Oslo sitter jeg igjen med gode minner og nye venner, klar til å sende flere reiselystne x-plore deltagere ned til mine to favorittland. Pakk sekken og gled dere! :)

n581750155..45_2138.jpg
n581750155..10_3705.jpg

Skrevet av lilcammie 07:09 Kommentarer (0)

x-plore på nye eventyr

i fantastiske Buenos Aires

sunny 27 °C

Som nyansatt programkoordinator i x-plore, fikk jeg i januar 2009 reise til Costa Rica og Argentina for å treffe samarbeidspartnere og besøke noen av prosjektene hvor våre frivillige jobber. Etter en ukes besøk i Costa Rica, var jeg veldig forventningsfull da jeg landet i Argentina. Hele 6 dagers besøk i Buenos Aires ventet. Buenos Aires er en by jeg har hørt mye om men vet lite om, så jeg gledet meg til å utforske byen.
Etter bare 1 time ”på øyet” etter reisen var det rett i gang. Min venninne Camilla, som ble med meg på turen, og jeg ble hentet av vår samarbeidspartner. Lucila hadde fått lånt bil for anledningen, slik at vi kunne dra til prosjektet ”Hogar Aleluya” i Delviso. Delviso er en forstad på nordsiden av Buenos Aires, ca. 45 minutters kjøretur fra Buenos Aires. ”Holgar Aleluya” drives av et par kvinner og er et prosjekt som i hovedsak tilbyr skolegang for barn i nærmiljøet. De lever av donasjoner av klær, leker og utstyr, som de da selger videre for en billig penge. Damene kunne fortelle at de nylig hadde fått en ny vaskemaskin og et nytt kjøleskap i gave, noe som gjorde at de da hadde videresolgt det gamle for 10 pesos (tilsvarende 20 nok). I norsk forstand er dette ingenting, men for mennesker uten midler er dette til stor hjelp.

IMG_8452.jpg
IMG_8453.jpg
IMG_8456.jpg

Etter en omvisning og litt ”kaffesnakk”, ikke så mye fra meg dessverre da spansken min er en smule rusten, bar det tilbake inn til byen. Vi skulle besøke spanskskolene hvor alle frivillige får 2 ukers spanskundervisning før de begynner å jobbe. Kurset legger hovedvekt på det muntlige, slik at man er best mulig forberedt når man begynner å jobbe. Dette høres kanskje skummelt ut, men med 3-4 timers undervisning hver dag lærer man utrolig fort.
”Join Us Spanish School” er en skole hvor struktur og organisering blir lagt vekt på, noe som nok passer godt for unge mennesker. ”Alem Spanish School”, som ligger i downtown Buenos Aires, er en mindre skole. I motsetning til ”Join US”, har elevene her litt større ”frihet” i undervisningen. Elevene har større mulighet til å legge opp undervisningen selv og passer derfor best for litt eldre og erfarne mennesker med selvdisiplin. ”Alem” er også veldig flinke til å organisere sosiale sammenkomster utenom skolen, noe som er kjempebra læring. Alem bad oss med på tangokveld på La Cathedral, men grunnet mageproblemer måtte vi takke nei til dette. Dessverre slapp jeg heller ikke denne gangen unna helseproblemer. Idoform’en var god å ha J haha.

På kvelden hadde Camilla og jeg blitt invitert hjem til en av vertsfamiliene, hvor de hadde laget i stand en Argentinsk ”asado” (en typisk Argentinsk BBQ). De hadde samlet sammen alle vertsfamiliene og alle de norske frivillige, så det var kjempehyggelig å få møte alle sammen. Tradisjon tro er det mennene som står for grillingen av kjøttet, mens kvinnene steller i stand tilbehøret. Ingen unntak på denne festen heller.. Vertsfamiliene x-plore bruker, bor i bra områder av Buenos Aires, slik som San Thelmo og Belgrano.

IMG_8469.jpg
IMG_8472.jpg
IMG_8474.jpg
IMG_8476.jpg
IMG_8485.jpg
IMG_8477.jpg

Buenos Aires er en kjempeflott by, så litt sightseeing måtte vi ha med oss. Viktige minnesmerker, som The Obilisk på Plaza de la Republica, Eva Peron’s (Evita) grav og den rosa presidentboligen, var ting vi måtte ha med oss. Det bor ca. 12 millioner mennesker i Buenos Aires (med alle forstedene) og byen er inndelt i totalt 48 bydeler.

IMG_8538.jpg
IMG_8547.jpg
IMG_8549.jpg

Eva Peròn er gravlagt i Duarte graven i bydelen Ricoleta. Innenfor det imponerende inngangspartiet lå mange små gravkapeller vegg-i-vegg langs smale gater. Eva Peròn's marmorgravkammer var pyntet med blomster og små lapper med tegninger og hilsener. En av guidene som passerte mens vi stod der, nevnte at Evita faktisk ikke ligger her. Hun er, av sikkerhetsmessige grunner, gravlagt noen minutter unna. Hm...

IMG_8595.jpg
IMG_8597.jpg
IMG_8526.jpg

3 ting du sikkert ikke visste om Buenos Aires:

  • Buenos Aires (Argentina) har mangel på mynter. Man tjener mer på å smelte myntene og selge dette til utlandet, enn myntenes egen verdi. Dette gjør en simpel busstur problematisk, da billettmaskinene på bussen kun tar mynter..
  • Vannet i elven ”Rio de la Plata”, er helt brunt og man får ikke lov til å bade der.
  • Har du tenkt deg en tur på Hard Rock Cafè bør du kanskje revurdere?! Hard Rock Cafè ligger i bydelen Ricoletta og blir av innbyggerne sett på som veldig ukult. Det er ”wannabe American”. Camilla og jeg vurderte og debatterte, men bestemte oss for at t-shirt samlingen måtte inneholde en fra Buenos Aires også. Koste hav det koste vil...

IMG_8604.jpg
IMG_8576.jpg
IMG_8531.jpg

Klar for nye opplevelser, dro vi for å besøke organisasjonen San Pablo. Dette er et prosjekt som tar seg av gutter i alderen 6 til 20 år. Disse guttene har kommet til San Pablo fordi de har vært i rettssystemet. Noen er foreldreløse, mens andre levde på gaten og sniffet lim. San Pablo er et flott sted, hvor de får mat, drikke, bolig og omsorg. Finansielle problemer på grunn av for dyr leie, har gjort at organisasjonen har måtte si opp sin leiekontrakt. De forsøker nå å finne billigere lokaler i utkanten av byen, slik at de kan fortsette å hjelpe disse guttene.

IMG_8496.jpg
IMG_8494.jpg
IMG_8488.jpg

Denne gutten syns det var stas med besøk og ville gjerne vise frem bamsen sin. En av de norske frivillige på San Pablo sammen med noen av guttene. Kreativitet verdsettes når man jobber som frivillig. Hvorfor ikke lære guttene litt engelsk og norsk?

La Juanita er et av de sosiale prosjektene hvor frivillige kan jobbe. Prosjektet ligger i La Metanza, et fattig område av byen. Store kontraster fra velstanden Norge.
Vi ble møtt av Silvia som fortalte villig vekk om alle prosjektene denne organisasjonen driver med. Hovedtanken bak det hele, er at kunnskap og informasjon kan være med på å forandre sitasjonen for noen av menneskene som bor her.
La Juanita holder blant annet datakurs hvert år, hvor deltakerne har mulighet til å få en diplom for deltakelsen. Som en incentiv og et forsøk på å endre tankegangen til ungdommene, tilbys det en datamaskin til de deltakerne som selv holder neste års kurs. På denne måten endres oppfatningen og tankegangen fra likegyldighet til at en innsats faktisk betyr noe. Prosjekter, slik som microcredits, microenterprises, recicle og kindergarden drives på LA Juanita og gir mangfold av utfordringer for frivillige.
Jørgen, en av de norske frivillige, er i gang med baking i bakeriet. Her kan innbyggerne kjøpe billige bakevarer.

IMG_8505.jpg
IMG_8506.jpg
IMG_8510.jpg

I 2011 vil det bli innført en lov i Argentina som gjør bruken av plastposer forbudt. La Juanita har derfor startet produksjon av tøyposer, som skal selges til ulike butikk-kjeder.
Siden jeg kom på besøk i januar, var det ingen barn der. De hadde fremdeles sommerferie. Til tross for mangelen på barn, fikk jeg omvisning i lokalene. Kreative frivillige har malt alfabetet på veggen i barnehagen. Som barna i Norge, hopper også barna i La Juanita paradis. I motsetning til den tradisjonelle norske versjonen, ble jeg rørt av hva jeg så der. ”Start” var nemlig byttet ut med ordet ”fight”, som en metafor på at livet er en kamp men at man ikke må gi opp. I enden står man nemlig igjen med ”dignity”, som betyr verdighet.

IMG_8508.jpg

La Juanita gir aldri opp. Med en målsetning om å en dag kunne opprette et universitet, er de nå i startfasen på et nytt prosjekt. De ønsker, ved hjelp av en fadder ordning, å starte en førskole. Tanken er at hver gudmor/gudfar økonomisk støtter ett barn gjennom ett års skoleundervising. X-plore ønsker gjerne å støtte dette og vil i 2009 bli fadder for ett av disse barna. Ta kontakt med oss dersom dette er noe du kunne tenke deg å støtte også.

Etter mange begivenhetsrike dager og flotte inntrykk, var det med blandede følelser at vi dro til flyplassen. Frivillig reise fra sol og varme til snøkaos hjemme i Norge..
Etter å ha hatt flyproblemer på hele reisen så langt, håpte vi i det lengste at denne 15 timers flyturen skulle gå smertefritt. Den gang ei! Flyet ble kansellert, grunnet snøkaos i London, og vi måtte vente 12 timer på flyplassen før vi kunne reise hjem.
Vel hjemme i Norge kan jeg absolutt anbefaler å jobbe som frivillig i Buenos Aires. Byen er flott, kulturen fascinerende, samarbeidspartneren vår er hjelpsom og dyktig, vertsfamiliene er tvers gjennom gode og prosjektene er meningsfulle.

Skrevet av SirenL. 06:37 Arkivert i Argentina Tagged volunteer Kommentarer (1)

(Innlegg 1 - 2 av 2) Side [1]