Herlige Mosambik

For første gang skulle jeg fly propellfly, og reisen skulle gå til Mosambik. Nærmere bestemt havnebyen Vilanculos, en by med flotte strender og turkis hav. Jeg skulle besøke goxplores prosjekt og alle våre frivillige.

Som jeg hadde forventet var det som å møte en vegg da jeg steg av propellflyet vel fremme i Mosambik. Mosambik er hot hot hot! For en stakkars forfrossen nordmann kan det være litt av et møte, og det ble det også for meg. Vannflaska måtte frem. Flyplassen var overraskende flott og fancy, noe jeg ikke hadde forestilt meg. Da min kollega besøkte prosjektet i 2009 kom hun hjem med rapporter om et skur av en flyplass, noe liknende flyplassen i Bulawayo i Zimbabwe, mens realiteten noen år senere var en helt annen. Jeg ble fortalt at kinesernes innflytelse på Vilancolus hadde medført store endringer, blant annet på flyplassen. Kineserne har investert og brukt masse penger og til gjengjeld fått forsyne seg av landets ressurser.

Etter en noe langdryg visumprosess (jeg endte sist i køen bak en portugisisk gruppe) var jeg endelig fremme og ble møtt av smilende Zachary og Sonia. Sonia er en kjempehyggelig engelsk jente og fungerer som prosjektmanager i Mosambik. Hun har vært der i to år nå og stortrives der. Hun får hjelp av Zachary, som er lokal, og av en prosjektkoordinator også. Sammen utgjør de “dream team”.
Prosjektene ligger sentralt i Vilanculos, som har ca. 25 000 innbyggere. Selve byen er bare 5 km lang, men har likevel det man trenger av koselige restauranter, markeder og nydelige strender. Byen lever av turisme og fisk så engelskundervisning er det stor etterspørsel etter. Mosambik er akkurat slik man hadde forestilt seg. Det er det “ekte Afrika” med varmen, humpete veier og frodig natur. Frivillighetsvillagen er tilknyttet det flotte hotellet Aguia Negra, som ligger rett i strandkanten. De frivillige bor i et eget frivilighetshus på eiendommen og får dermed lov til å benytte seg av hotellets fasiliteter i helgene. Hotellet har en liten sportsbar, restaurant og et fantastisk bassengområde med utsikt over havet. En perle og et “pusterom” for de frivillige når reliteten i Mosambik blir for hard. Frivillighetshuset er sjarmerende og består av tre soverom med køyesenger, to bad, et allrom med kjøkken og et rom hvor skolesaker og donasjoner ligger. Ute er det stoler i skyggen og et lite basseng hvor man kan dyppe føttene nedi dersom man trenger avkjøling.

De frivillige jobber mandag til fredag fra 07.00 til 17.00, hvor man har en lang lunchpause midt på dagen. I og med at den varer et par timer har de frivillige muligheten til å både spise lunch og legge seg en time ved bassenghet for å slikke sol. Arbeidsdagene er veldig strukturert og består alltid av to ulike aktiviteter per dag. Hver dag starter med undervisning på førskolen, hvor man deltar i undervisning, lek med barna, matlaging og ellers andre ting som trengs. Hver torsdag formiddag tar de frivillige alle barna med til stranden, noe som er høydepunktet for hele uken. Altdri før har jeg sett flere ekstatiske barn på ett sted.

Ettermiddagene varierer og gjør at uken blir interessant og variert. To ettermiddager besøker de frivillige et lokalt barnehjem, hvor en ettermiddag består i engelskundervisning og den andre i lek med barna. Prosjektet ble startet av en eldre dame, som tok til seg foreldreløse barn i området fordi hun ville gi dem en bedre hverdag. Hennes eneste ønske for barna er at de skal få engelskundervisning nok til å kunne gå på skolen og komme seg videre i livet. Hun vil kun det beste for disse barna, og de frivillige ønsker også å gjøre det de kan for å hjelpe henne. Jeg fikk være med på lekedagen og hadde det superartig. Vi lekte masse leker med barna, leste bøker og tegnet. Mary Pat (en kanadisk frivillig) falt pladask for denne lille krabaten som vi kalte “Buddha-babyen”, mens jeg fikk besøk i fanget av en annen liten søt baby. Jenta sovnet like godt i fanget mitt.

To ettermiddager i uken underviser de frivillige engelsk til ungdommer, jenter og gutter fra 13 års-alderen. Det er et begrenset antall som får være med på undervisningen, som foregår to ganger per uke i et helt år. Det var sterkt å se hvor mye dette betyr for dem og hvor sterkt ønske de har om å lære seg engelsk. Livet i Mosambik er tøft for de fleste og både analfabetisme og HIV/AIDS er utbredt. Disse ungdommene forstår at turismen er deres deres eneste mulighet til å få et bedre liv, så det å kunne snakke engelsk er viktig. Ungdommene blir delt i 4 grupper basert på nivået de ligger på og kunnskapen de allerde besitter. De frivillige underviser i alt fra grammatikk til setningsoppbygging og gloser. I løpet av undervisningtimen kom det mange ungdommer som hadde hørt om tilbudet, og ba på sine knær om å få være med på undervisningen. Dessverre var alle klassene allerede fulle. Noen dager (enten formiddag eller ettermiddag) har man fri for å kunne planlegge og forberede undervisning både til førskolen og voksenopplæringen.

I helgene har man fri og kan gjøre akkurat som man vil, det være seg å slappe av i frivillighetsvillagen og bare bade og sole eller være med på ulike aktiviteter og dagsturer. Mosambik har flust av ting å gjøre, for eksempel dykke, snorkle, være med på båttur, dra ut til øyene, dypvannsfiske og ri på hest på stranden. Alle turer bookes på plass og betales i USD. Den lokale valutaen heter Metical og kan veksles på flyplassen ved ankomst.

Noen flotte dager i Vilancolus var plutselig ved veis ende og jeg hadde tårer i øynene da jeg dro. Prosjektet er fantastisk flott og noe goxplore virkelig kan være stolt av. Mosambik er absolutt et sted jeg definitivt må tilbake til en dag.