Welcome to Cambodia- it is going to be a bumpy ride!

En bitende kald vinterdag i januar 2011 ble plutselig forvandlet til en eksotisk (svært varm!) og utrolig opplevelse da jeg reiste til Kambodsja for å besøke samarbeidspartneren til x-plore, og forskjellige frivillighetsprosjekter der nede. For en drøm! Jeg gledet meg veldig til å se de frivillige 'i aksjon' og ta del i deres opplevelser i denne rollen. Det har vært mange positive tilbakemeldinger på programmet vårt til Kambodsja, derfor så jeg virkelig frem til dette. x-plore har prosjekter i og utenfor Siem Reap der du som frivillig kan jobbe som engelsklærer i 2-12 måneder.

Kambodsja har alltid vært mystisk for meg. En del av Asia som ikke har vært utforsket, men som jeg så gjerne har hatt lyst til å oppleve. Kjøre Tuk Tuk fort på hullete veier, og ha blåmerker i lange tider etterpå. Krasj, bang, dobbeltvindu. Oppleve et av verdens syv underverker, nemlig Angor’s templer i soloppgang. Kambodsja’s stolthet! Vandre rundt på markedene, ta til meg luktene, smakene og fargene samtidig som jeg tenker: hva er det? Og det? Og det? Skal det spises? Drikkes?

Ja, jeg gledet meg vanvittig til turen. Ville den leve opp til forventningene?
Turen begynte da jeg ble tatt i mot av vår samarbeidspartner, Interweave, på flyplassen. Der sto Theavy og Annemarie med skiltet sitt for å ta imot meg og andre frivillige fra hele verden. Flyplassen i Siem Reap er liten og koselig, så Interweave var ikke vanskelig å finne. Derfra tok de oss med i morsomme Tuk Tuk’s til Green Town Guesthouse som er ett av to steder de frivillige bor under oppholdet sitt. Et fint lite sted med utrolig vennlig betjening. Restaurant, tv og sengekøyer for den som vil ha en time på øyet De får også en stjerne i boka for deilig frokost og shakes om morgenen

Om kvelden var det duket for en felles middag sammen med alle de frivillige på Thida’s House, det andre huset der alle de frivillige bor. Dette huset er bygd kun for de, og har en utrolig hjemmekoselig stemning. Det som møtte meg da jeg kom på middag den kvelden var langbord med stearinlys i hagen og deilig hjemmelaget kambodsjansk middag. Det hang søte lykter i trærne, og jeg følte meg virkelig velkommen! Denne middagen er del av orienteringsdagene som alle nye frivillige må være med på.
Morgenen etter var jeg med på et robust informasjonsmøte for de frivillige. Utrolig viktig fordi det blir gitt masse nyttig informasjon i tillegg til at du blir godt kjent med andre frivillige som er nye akkurat slik som deg! De frivillige blir faktisk som en liten familie som spiser frokost sammen hver morgen, og finner på mye hyggelig sosialt både på kveldene og i helgene. Det er også godt å ha andre frivillige rundt seg når en har valgt å jobbe i en helt annerledes kontekst. Tatt en beslutning som innebærer å hjelpe barn som trenger det sårt. Man gjør seg opp mange tanker og spørsmål, derfor er det så bra at alle de frivillige er samlet. Jeg skjønte fort at en kommer nærme hverandre i en slik siutasjon. Opplevelsene er så utallige, og mange trives så godt at de velger å forlenge oppholdet sitt. Det var fantastisk å høre!

De neste dagene tok Annemarie og Theavy meg med rundt på noen av prosjektene de frivillige jobber ved. Blant annet besøkte jeg et landminemuseum som også driver et barnehjem og en skole på samme sted. Et utrolig fasinerende sted som virkelig trenger all den hjelpen de kan få. Jeg besøkte også tre andre skoler hvorav en av skolene også er et barnehjem. Jeg fikk virkelig sett med mine egen øyne hvor god jobb de frivillige gjør for barna. De bidrar til at fattige barn i Kambodsja får mulighet til å lære et nytt språk som igjen bidrar til at verden blir så mye mindre. Dessuten får de et innblikk i hvordan mennesker lever andre steder i verden, og lærer dermed masse om en annen kultur, levesett og verdier. Jeg ble kjempe imponert over de frivillige som tross alt kaster seg ut i en ny rolle. Noen hadde klasser på 30 elever! Det er ikke til å kjimse av, og de fortjener virkelig en klapp på skulderen for innsatsen

På tross av at Kambodsja er et fattig land med en svært tragisk historie bak seg finnes det alltid et stort smil i ansiktene deres! Siem Reap er en sjarmerende by som jeg trivdes veldig godt i. Det er en by en aldri føler seg ensom i. Det myldrer selvfølgelig av mennesker. Det er jo slik at en ikke skulle tro at det gikk at å møte på kjentfolk i en by som denne. Men det finnes jo alltid unntak! Midt i Siem Reap’s gater skulle jeg jammen treffe på kjentfolk og samtalen lød som følger: NÆ? Du her? HÆ? Du her? Hva i all verden? Hvordan? Hvorfor? FÅ en klem!! Gjensynsgleden var stor!

Dagen etter var jeg fortsatt målløs over møtet med Anna, og siden vi hadde oppdatert hverandre ut i de små nattetimer tenkte jeg det skulle bli hardt å stå opp dagen etter. Men lørdag morgen var det mystikk og Angkor Wat som sto på plakaten, derfor spratt jeg opp av sengen. Klokken 05.00 tutet Tuk Tuk’en utenfor Green Town Guesthouse i nattens mulm og mørke. Som en del av introduksjonsdagene reiser alle de nye frivillige ut til Ankor Wat sammen. Det var en helt magisk følelse å se Ankor Wat i soloppgang. Det er vanskelig å forestille seg at ruinbyen Ankor faktisk er større enn Vatikanstaten og mer enn 1 million mennesker bodde her. Som sagt er Ankor Wat det mest fremtredende nasjonale symbolet i Kambodsja, og hver dag flommer det turister for å besøke templene. HUSK å ha på deg gode sko samt fullt batteri på kamera! Bildene nedenfor fanger ekstakt hva vi så. Vakkert!

Ankor Wat

Tiden min i Kambodsja gikk så altfor fort, plutselig vendte jeg snuten hjemover igjen. Konklusjonene er uten tvil klar- jeg SKAL tilbake hit. Jeg ble enormt glad i dette stedet, og anbefaler programmet vårt til Kambodsja på det sterkeste. Du vil få en opplevelse for livet!