Expect the unexpected!

Etter noen fantastiske opplevelser på Lion Breeding i Zimbabwe hadde jeg høye forventninger til neste stopp på min utrolige x-plore reise i Afrika, nemlig Noah’s Ark i Namibia. Basert på tidligere frivillige sine tilbakemeldinger hadde jeg faktisk skyhøye forventninger og et håp om å forstå hvorfor alle frivillige kommer hjem med det største og bredeste smilet om munnen. Det gjorde jeg – Noah’s Ark er fantastisk!!!

Etter nesten 4 timer kjørende rett frem og med mange sommerfugler i magen var vi endelig fremme på Noah’s Ark. Dette hadde både jeg og min svenske kollega Ann-Louise gledet oss lenge til. Gården Noah’s Ark består av totalt 10 000 hectares og ligger i nærheten av byen Gobabis. Fordi gården ligger såpass langt unna hovedstaden Windhoek må frivillige ankomme på torsdager, slik at de er klare for den ukentlige transporten tidlig fredags morgen. Både henting på flyplassen dagen før og en overnatting i Windhoek er allerede organisert, så frivillige har ingenting å bekymre seg for.

Noah’s Ark er en familiedrevet gård for forlatte, hjemløse og problemdyr, som ble startet av ekteparet Marieta og Nick. Ekteparet var på reise i Namibia når de møtte en farmer som hadde en blind ape. Nick og Marietta kjøpte apen for N$ 3 (tilsvarende 3 nok) og et brød og tok den med tilbake til gården. Dette var starten på en det vidunderlige Noah’s Ark! Gården har siden den gang møtt både motgang, i alle de økonomiske aspektene, og medgang når det gjelder frivillighetsarbeidet og støtte fra internasjonale kanaler. Når et radiostyrt halsbånd koster rundt N$ 30 000 (tilsvarende 30 000 nok) og dyrene mates for N$ 1 million (tilsvarende 1 million) per mnd. så er det etterlengtet at frivillige hjelper til i den daglige driften og at Angelina Jolie og Brad Pitt betaler for et elektrisk gjerde rundt hele gården.
Etter etableringen har det hver eneste uke kommet nye dyr til Noah's Ark. Tidligere ble dyr som truet gårder i nærheten drept av gårdseierne eller snikskytere. I dag blir disse dyrene i stedet fraktet til Noah's Ark for å beskyttes mot avlivning. Det hender også at dyreeiere ikke lenger vil eller kan ta seg av dyrene sine, noe som gjør at også disse dyrene ender opp med å få et nytt hjem på Noah's Ark. Dette har resultert i 25 ulike typer dyrearter på gården. Noah's Ark er ingen dyrehage, men et sted for hjemløse, neglisjerte og skadete dyr. En ting som er sikkert er at INGEN dyr vil bli bortvist fra Noah's Ark!!!

Ingen dag er lik i dyrenes rike! Med over 25 ulike dyrearter på Noah’s Ark så sier det seg selv at det er mye som må gjøres og at arbeidsoppgavene blir varierte. Man må ”expect the unexpected”. Min uke på prosjektet var variert og super. Å kunne våkne opp hver morgen og tenke en ny dag i paradis er en god følelse! Uken begynte med en introduksjon for alle de nye ankomne, hvor man får en innføring i livet på Noah’s Ark, opprinnelsen, arbeidsoppgavene, organiseringen og hvilken betydning frivillige har for gården, familien og for dyrene. Uten de frivillige sitt arbeid og økonomiske støtte hadde kanskje ikke gården kunne drives slik den gjør; å ta i mot ethvert dyr som trenger hjelp.

De frivillige er delt inn i grupper, som man er en del av under hele oppholdet, og hver av disse gruppene har ansvaret for en bestemt gruppe med dyr. Dette ansvaret består i å passe på at dyrene blir matet to ganger om dagen og at alle burene blir rengjort hver dag. Andre arbeidsoppgaver man får delta på er cheetah interaction, delta på morning tour (hvor man får mate bl.annet wild dogs, baboons og løver), være med på research, game count, farm work, lage vannhull, jobbe litt på førskolen for bushbarna, gå tur med caracalen Tammie, gå tur med baby baboons og Herman, the mongoose. Uansett hvor man ser er det dyr, så prosjektet er virkelig et mekka for dyrefrelste!

Litt moro må man jo ha, så Noah’s Ark arrangerer fotballkamp hver søndag. De frivillige og ansatte spiller fotball mot Saanfolket (bushmennene), noe som bruker å være en artig fornøyelse. Til og med dyrene blir med for å heie og spille. Alle for en, en for alle!! Søndagene ellers blir brukt til å slappe av, nye stillheten sammen med dyrene og lade batteriene for en ny fantastisk uke i paradis.

Hele uken og alle opplevelsene på Noah’s Ark var fantastiske, men en spesiell dag har likevel brent seg fast som tidenes dag. Min kollega Ann-Louise og jeg skulle få være med Marnus ut på research. Noah’s Ark består av totalt 10 000 hectares, hvorav 2000 er selve gården og de resterende 8000 kalles LifeLine. Denne LifeLine er opprettet for at de dyrene som kan leve tilnærmet fri skal få muligheten til det. Noen av dyrene, som blir satt ut i LifeLine, kommer fra andre farmere og er fullstendig ville. De er på Noah’s Ark fordi de er problemdyr, som ellers hadde blitt drept av farmerne i områdene rundt. Noen dyr kommer til gården som forlatte dyr og blir oppvokst med menneskelig kontakt. Til tross for dette ønsker gården at disse dyrene skal få re-introduseres til det ville liv dersom de har mulighet for det. Noah’s Ark kjøper derfor inn game i form av impala, springbook og elands etc., slik at rovdyrene kan jakte som i det fri. Geparden Pride er det perfekte eksemplet på at dette er mulig og at innsatsen Noah’s Ark legger inn er verdt det. Pride ble satt ut i LifeLine i september 2010 og lever som en vill gepard, som både jakter og nedlegger bytter. Marnus kunne fortelle at han hadde fått sitt livs sjokk på en av research turene for en liten stund tilbake. Han og to av de frivillige hadde lett etter Pride og idèt de fant henne nedla hun en impala. Hun hadde tennene i halsen på impalaen til det ikke var mer liv igjen, før hun reiste seg og gikk Marnus og de andre frivillige i møte. Hun kom bort til dem og hilste dem alle. Etter denne flotte historien var både Ann-Louise og jeg spente på om vi også skulle få muligheten til å se Pride. Ikke bare fikk vi se henne, men Pride kom som vanlig tuslende ut av krattet for å hilse på oss alle sammen. Hun kjælte seg mot beina våre, drakk vann fra flaskene våre, la seg ned og begynte å male.

Ikke nok med det, men vi fikk også være med en dansk og en tysk frivillig inn til gepardene for å holde dem med selskap. Jess, du leste rett. Vi satte oss ned ved et tre og gepardene kom en etter en for å kose og bli stelt med. Vi ble alle satt i sving med å børste dem og kose dem og fikk belønningen når de startet å male. Tenk deg hvordan katter maler og gang det med 1000. Da får du lyden og følelsen av en gepard som koser seg.

Opplevelsene på Noah's Ark toppet seg da vi fikk bli med på spasertur med de tre 3 år gamle hannløverøvene på gården. Å få gå på tur med store, voksne hannløver er nok det største jeg har opplevd. A crazy feeling!! Uten så mye som en forklaring på hvordan vi skulle håndtere løvene eller oppføre oss sammen med dem, ble de sluppet ut og kom løpende mot oss for å hilse. Å få en hilsen fra løver på slik størrelse er som en drøm og noe jeg aldri trodde jeg skulle få oppleve. Midt i turen sier Frikkie at vi må finne frem vannflaskene våre og gi løvene vann. They are thirsty, so give them water! INSANE FØLELSE er den eneste beskrivelsen jeg kan gi!!!

Til slutt må jeg jo nevne de tre søte små, Summer the springbook, Danny the donkey og lille frøken Tippy (baby donkey). Både Summer og Danny ble funnet forlatt rett utenfor Noah’s Ark og ble da selvsagt tatt med tilbake til gården. Dagen før vi skulle reise fra gården kom en av prosjektlederne bærende på en søt liten sak; lille Tippy, et forlatt babyesel. Hun var kun 3-4 dager gammel da hun ble funnet og hadde ikke overlevd så mange flere dager på egen hånd.

Etter en uke på Noah's Ark kunne jeg lett forstå hvorfor alle frivillige smiler som sola og ringer meg og forteller at de har hatt sitt livs opplevelse på Noah's Ark. Jeg har samme opplevelse og lengter etter å reise tilbake! Alle opplevelsene og inntrykkene Noah's Ark har gitt meg kommer til å ta lang tid å fordøye. Det er rett og slett et et nydelig fantastisk sted som alle MÅ oppleve minst en gang i livet!