En reise til "midtens rike"

Etter ti dager i Kina er jeg nå hjemme igjen. De ti dagene føltes som minst dobbelt så lenge, og jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne når folk spør hvordan Kina var.

Noen av aspektene jeg aldri vil glemme er alle hundene, virvaret av sykler, mennesker og biler i gatene, forbauselsen over at en cola koster mer enn en kinesisk middag, lukten av chicken curry i gatene, den konstante byggevirksomheten og språkproblemene som noen ganger var gjenstand for latter og andre ganger for frustrasjon.

I løpet av de ti dagene jeg var i Kina tilbrakte jeg mesteparten av tiden i Beijing i tillegg til at jeg selvsagt var på tur til den kinesiske mur. Det er mange forskjellige steder en kan gå opp på muren, og den mest kjente av dem er Badaling som ligger omtrent en time fra Beijing sentrum. Vi valgte derimot å gå en ti kilometer lang tur fra Jinshanling til Simatai, og et var virkelig helt fantastisk! Jeg har jo sett bilder av muren tidligere, men ingenting kan sammenliknes med å stå ved et av de mange vakttårnene og skue utover vil etter mil med brunt landskap der det eneste som stikker seg ut er den enorme muren.

Det er mye brattere på muren enn en skulle tro når en ser bildene fra den, og det er litt av en treningsøkt å ta seg over den! Ti kilometer høres kanskje ikke så langt ut, og jeg har uten problemer gått like lange turer andre steder. Når de første 3-4 kilometerne var i bratt stigning med litt løse trappetrinn var det imidlertid godt at jeg hadde med meg niste og vann!
Muren er også ivrig besøkt av selgere/"guider" som veldig gjerne vil ha en til å kjøpe bøker om muren, postkort, cola, vann og mye annet. Dette kan til tider bli litt slitsomt, men er en bestemt og sier fra at en ikke er interessert (noe vi gjorde) gir de seg heldigvis.

I Kina er en som europeer mange ganger en turistattraksjon i seg selv, og mange ser på en med et forbauset blikk (med mindre en reiser i høysesongen). På turen var jeg ofte den eneste ikke-kinesiske personen som var å se, og satt igjen med et inntrykk av at dette var et land som ikke likner noe annet jeg har sett tidligere.

Det er ikke så mange årene siden Kina åpnet sine dører for turister som ville komme til landet. Fortsatt er det komplisert å reise til Kina som noe annet enn en turist, men en måte som kinesiske myndigheter har gått god for er mennesker som vil komme for å lære bort engelsk. Behovet for engelsklærere i Kina er enormt - de fleste kan ingen engelsk overhodet, og de som kan engelsk har et dårlig ordforråd.

Om litt over ett år skal Kina arrangere OL. Det synes. Aldri har jeg sett så mye byggevirksomhet og såing av planter! Fordelen med å reise til Kina nå er at mange byggverk, for eksempel i den forbudte by, er blitt pusset opp slik at de skinner i all sin prakt! Målet med all byggevirksomheten i byen er å få byen til å bli mer moderne før OL. For kineserne er dette selvsagt bra, men byen mister samtidig litt av det gamle og kulturelle som mange turister kommer til byen for å se.

Dette er området vi bodde i den første tiden i Beijing. Hostellet vårt hadde et veldig treffende navn; Sleepy Inn :-) Dette er slik det gamle Beijing ser ut.

Det er mange innsjøer i byen, og her kan en spise middag eller bare tusle rundt. Det er også mange sykkeltaxier her, og mange turister tar en runde rundt en av innsjøene i en av disse. Rundt innsjøene er det ikke så mange av restaurantene som har menyer på engelsk, men vi fant da noen som hadde det og spiste fantastisk god mat for en billig penge. Ofte betalte vi mer for en brus enn for en hovedrett med ris!

I tillegg til muren er et av de mest kjente stedene i Beijing Den forbudte by. Dette er en del av byen som er omkranset av en vollgrav, og er det gamle tilholdsstedet til keiserne fra 142o til 1920. Nå er det åpent for publikum, det skal naturlig nok mye til å være alene der inne.... Selv i april var det stappfullt, jeg kan bare forestille meg hvordan det er der i sommermånedene. Folk jeg har snakket med tidligere har sagt at de var skuffet over at det var så nedslitt, men dette var et av fordelene ved å besøke byen rett før OL. Nå skinte alle byggverkene i all sin prakt med ny maling. Rødt og gult er to sentrale farger i Kina, og disse går også igjen i byggene i den forbudte by.

Hvem har ikke sett bildet av Mao Zedong på Tinanmen Square, eller Den himmelske freds plass som den kalles på norsk. Etter at Mao fikk plassen utvidet er den per idag verdens største åpne plass inne i en by. På lørdagene er det mange kinesere som bruker drager (såkalte "kites") på Tinanmen Square, og det var litt av et syn!
I tillegg kan en selvsagt kjøpe Maos lille røde på engelsk, og selvsagt Mao-klokker! Mao har fortsatt en helt sentral posisjon i den kinesiske kulturen, slik at bildet av ham på Timanmen (den himmelske freds port) faktisk byttes ut hvert år!

Kina er et land som fremover kommer til å bli mer og mer moderne. Allerede har de fått McDonalds, Kentucky Fried Chicken og Starbucks Coffee. Ved å besøke landet ser en hvilken banebrytende forandring som foregår overalt, og dette sitter i meg selv om jeg nå er kommet hjem. Kina er likevel et av de mest asiatiske landene en kan besøke, og også et av de landene som er mest annerledes enn Norge. Befolkningen er nysgjerrige på deg som kommer utenfra, og det er ikke uvanlig at ungdommer som kan engelsk snakker til en på gaten. Dette er ikke fordi de er pågående men simpelthen fordi de mangler trening i å snakke språket og ikke har så mange å øve seg sammen med.

Jeg skal tilbake til Kina senere i år for å gjøre meg kjent med programmet vi skal starte opp der. Allerede gleder jeg meg kjempemasse!
Kina må oppleves.

Fra januar 2008 kan du jobbe som engelsklærer i Kina gjennom x-plore, se mer informasjon om det HER.