Tilbake til Regnbuenasjonen

I november 2006 reiste jeg til Sør-Afrika for andre gang i mitt liv. Jeg husket tilbake på den fantastiske turen jeg hadde sist, og gledet meg stort til å se landet igjen. Spesielt var det Cape Town som trakk; byen er rett og slett storslagen! Med Table Mountain i bakgrunnen og et mylder av markeder, moderne butikker og flott natur gjør byen helt spesiell.

Sist gang jeg var i Sør-Afrika var det i embets medfør; denne gangen skulle jeg på ferie sammen med moren min. Jeg hadde overbevist henne om hvor flott Sør-Afrika var, og hvor godt jeg likte meg i Cape Town. Nå skulle jeg egentlig få komme tilbake!

Etter flyturen med British Airways via London landet vi i Cape Town tidlig om morgenen. Været var ikke det beste, men jeg visste alt om hvilken storslåtthet som lå bak de tjukke lagene med skyer. Vi kom ut i ankomsthallen, og ble møtt av et skilt der navnene våre var skrevet. Vi satte oss inn i den loslitte kassebilen til sjåføren. Kassebilene er en av de mest lett gjenkjennelige kjennemerkene på veiene i Sør-Afrika; det kryr av dem! Dette er et transportmiddel der det er plass til akkurat så mange mennesker som det er plass til å trykke inn! Heldigvis var vår kassebil på oppdrag fra et hotell, og vi hadde baksetet helt for oss selv.

På veien inn mot byen hørte vi på radioen, og plutselig fikk jeg se at skyene var i ferd med å sprekke opp. Endelig var utsikten jeg husket så godt tilbake, og det var ikke fritt for at moren min ble bergtatt hun også.

Første dagen var det alt mulig slags vær. Vi hadde både stekende sol og plaskende regn, men fikk likevel med oss Waterfront (litt ala Aker Brygge i Oslo), Government Gardens og hovedgatene i byen. Government Gardens ligger rett ved parlamentsbygningen, og mens Nelson Mandela var president i landet sto han ofte ved porten inn til parken og snakket med partifeller og velgere.
Waterfront er kjempefint, og helt klart et bra sted å slappe av. Likevel vil jeg si at du ikke kommer lenger vekk fra afrikansk kultur noe annet sted i Cape Town enn akkurat her. Kontrasten mellom Waterfront og de fattigere delene av byen er slående, og en får nesten litt dårlig smak i munnen av å spise på de flotte restaurantene. Likevel er dette et av de bra stedene å få mange sørafrikanske retter, så det er absolutt verdt et besøk!

Etter en god natts søvn på hotellet leide vi en bil og satte kursen mot Kapp det gode håp. Kapp det gode håp er Afrikas sørligste punkt, og veldig vakkert. Istedenfor å ta seg ut til Kapp, er det vanlig å gå opp på Cape Point, der en kan se utover Kapp. Cape Point har et fyrtårn, en souvenirbutikk og mange bavianer! Jeg husket med skrekk tilbake på min første tur til Cape Point, da bavianene prøvde å ta sekkene til noen turister på veien. En blir frarådet å ta med seg sekker eller vesker på turen opp til fyrtårnet, men mange turister velger å overse advarselen. Resultatet er at bavianene prøver å få tak i det de tror er mat. Så husk det; ikke ta med vesken eller sekken opp dit!

På veien til Kapp det gode håp kommer en blant annet forbi en liten fiskelandsby som heter Simon’s Town, flotte strender og ikke minst Chapman’s Peak. Chapman’s Peak er en liten vei som er hugget inn i fjellsiden, og som byr på en mildt sagt spennende kjøretur.

Et annet stopp på veien til Kapp er en pingvinkoloni. Aldri har jeg sett så mange pingviner på en gang! Det er utrolig mange av dem – alt fra lodne babyer til fullvoksne pingviner som legger på svøm ut fra stranden.

Robben Island er berømt, først og fremst fordi det var her Nelson Mandela og mange andre av hans partifeller ble holdt fanget under apartheid. På øya får en sett både de forskjellige fengslene og får også en omvisning inne i fengselet av en tidligere fange. Her er det mye bitterhet, men en får også lære mye om kulturen i landet.

Nå er det 13 år siden Madiba (som Mandela kalles på folkemunne) ble president og landet gikk en lysere fremtid i møte. I dag er Thabo Mbeki president, og Mandela har blant annet engasjert seg i kampen mot HIV og AIDS. Sjokkerende 45 % av befolkingen i Cape Town er HIV-smittet, og dette er derfor et av de mest alvorlige problemene i Sør-Afrika. Heldigvis er ikke dette noe som går utover turister og tilreisende i stor grad. Hovedårsaken til dette er at vi kjenner til smittekildene for HIV, og derfor kan beskytte oss. Fortsatt er det veldig mange i Sør-Afrika som ikke kjenner til hvordan HIV smitter, og det har gått mange historier om hvordan en kan beskytte seg. En av dem var at en skulle spise mye olivenolje for å slippe å få HIV. Dette kan høres sjokkerende ut for en nordmann anno 2007, men er realiteten i Sør-Afrika. Heidigvis er det mange prosjekter som er startet opp, blant annet Love Life Centre utenfor Cape Town. Senteret driver opplysingsarbeid for barn om smittekilder for HIV, og det var utrolig mange barn som besøkte senteret! Da HIV er tabu i Sør-Afrika var det også idrettsaktiviteter på senteret, så ikke barn som gikk inn på senteret skulle bli sett rart på av folk i gaten. Egentlig et godt tiltak! De som jobber på senteret er veldig unge, som oftest ikke mer enn 18 år gamle. Grunnen til dett er at barna ser opp til - og hører på - eldre ungdommer, men ikke hører fullt så mye på voksne. Les mer om x-plores prosjekter i Sør-Afrika.

Cape Town er en by med store kontraster. Sørøst for bykjernen finner en to ytterpunkter; Stellenbosch vinområde og universitetsby og Kayamandi township. Stellenbosch er videns kjent for god vin, og har mange gårder som en kan reise til for å smake vin. Byen har også et pulserende studentmiljø.
Rett bortenfor ligger Kayamandi, en av Cape Town-regionens største og fattigste townships. Her bor mange av innbyggerne i skur, men det er en utrolig vennlighet der. Mange jobber som frivillige i Kayamandi, og townshipen huser mange forskjellige prosjekter. Jeg ble en gang sluppet av her, og en vertsfamilie viste meg rundt. Det er en dag jeg sent vil glemme!

Har du lyst på en skikkelig ”African evening”, er restauranten Mama Africa stedet. Mama Africa har autentiske afrikanske retter og tilhørende musikk. Til sammen fører dette til en nesten surrealistisk opplevelse. Første gangen jeg var det nesten tumlet jeg ut av døren igjen, med ørene fulle av gjenklangen av trommer og magen full av springbook (en slags antilope).Prisene er det heller ikke noe å si på; tre øl, en drink, to hovedretter, to desserter og en kaffe kom på 325 Rand (tilsvarer omtrent det samme i kroner). Det er lett å bli revet med av de utrolig lave prisene, men det er verdt å ha i bakhodet at innbyggerne tjener en brøkdel av det vi gjør. Jeg prøver alltid å være generøs med tips i Sør-Afrika – vi har så det holder og mer til.

Green Market Square er et av de mest kjente markedene i Cape Town. Her er det om å gjøre å holde tungen rett i munnen - ordene "special price for you my friend" er noe en hører hyppig her :-) Markedet har alt fra t-skjorter, giraffer og andre dyr i tre, perledukker og afrikanske smykker. Jeg får nok aldri vite om jeg fikk en god deal eller ikke på markedet, men det er jo ikke poenget heller. Ta prutingen med et smil - ikke gjør den til blodig alvor!

Ingen tur til Sør-Afrika er komplett uten en safari, og denne turen var intet unntak. Selv om en ikke akkurat kommer i nærheten av dyrene på en slik tur, får en se mange av de dyrene som en har hørt så mye om. En av dyreartene det er lettest å se, er giraffer. Det er mange safariturer å velge mellom, fra turer på flere uker som tar for seg hele det sørlige Afrika til dagsturer. Begge deler anbefales, og hva en velger avhenger jo av budsjett.

Etter en uke var ferien over, og vi tok fatt på turen hjemover. En uke i Sør-Afrika er så altfor kort, og jeg drømmer om en gang å kunne tilbringe adskillig mer tid i landet. Afrika kommer inn under huden på en og etterlater en helt spesiell følelse. Alle jeg har snakket med som har vært i Afrika er enige om at det er noe helt spesielt med regionen. Jeg er offisielt hekta!

Les mer om å reise og jobbe som frivillig i Sør-Afrika på x-plores hjemmeside.