Dare to x-plore

I desember skulle jeg igjen får reise til Australia, 6 måneder etter jeg kom hjem fra min forrige tur ”down under”. Med andre ord er Australia landet jeg alltid vender tilbake til så fort jeg får sjansen. Det som gjorde denne turen spesiell var at jeg som program koordinator for x-plore sitt New Zealand program skulle få besøke Auckland og vår samarbeidspartner IEP, et besøk jeg gledet meg stort til!

20. desemeber hadde jeg pakket sekken og var klar til nok en gang å forlate et vått og kaldt vinter Norge. Etter en flytur på nærmere 30 timer landet jeg endelig på Sydney International Airport. Klokken var 7 på morgenen og solen varmet allerede, en perfekt velkomst!
Jeg skulle tilbringe en uke ved Bondi Beach i Sydney for så å sette kursen nedover mot Melbourne og musikkfestivalen The Falls festival ved Lorne. En bedre jul og nyttårsfeiring skal man lete lenge etter. Bondi var som vanlig i sommermånedene et herlig sirkus av backpackere, turister og strandsugne ”aussies”. Dagene gikk med til strandliv, surfing, god mat og litt shopping. Det beste stundene var sittende på gresssletten ved stranden med et glass vin og se solen gå ned bak de mange surferne. Idyll..
Kveldene bestod som regel av middag på Intra Thai, billig og vanvittig god thaimat. Må prøves!

Et annet sted som må oppleves når man er i Sydney er ”Govindas”. Det er en indisk restaurant som ligger i Darlinghurst, like ved Kings Cross. For 19 AUD ( ca 100 kroner) kan du spise så mye du vil fra en bugnende vegetarbuffe. For de som er skeptiske til ren vegetarmat anbefales Govindas på det sterkeste, maten er så variert og godt tilberedt at man ikke tenker over at det faktisk ikke er kjøtt man spiser. Etter å ha spist seg god og mett kan man bevege seg opp en trapp til restaurantens egen kinosal! Dette er ikke noen vanlig kinosal, her er stolene byttet ut med myke sitteputer og en avslappet atmosfære. En perfekt helaften.

3. juledag begynte en mini roadtrip ned til Melbourne. Vi kjørte innlands, en strekning som er en del kortere enn å kjøre langs kysten. Det anbefales derimot å kjøre kystveien minst en vei, mange flotte strender og steder å se. Innlandsveien er spesiell på sin måte. Her kjører man mil etter mil på rette veistrekninger avbrutt av et og annet gudsforlatt sted. Vi stoppet i Gundagai, et lite sted ca 5 timer fra Sydney. Vi bestemte oss for å gjøre alt en ”turist” bør gjøre i Gundagai. Listen var ikke lang og bestod av en kjøretur opp til utsiktspunktet, en øl på den lokale puben, en matbit på bakeriet og kjørte over den mye omtalte broen der en venn av meg jobber. Det kan ikke sammenliknes med Sydney Harbour Bridge, men det er slike små opplevelser man ser tilbake på med et smil senere. Det ”virkelige” Australia.

Planen var egentlig å bruke et par dager nedover, men kjøringen gikk så greit at vi like godt fortsatte helt til Melbourne. Jeg var lykkelig passasjer og fikk styre musikken.
Klokken ble 11 på kvelden før vi møtte opp med resten av gjengen vi skulle på festival med og fant et sted å tilbringe natten. Vi var en gruppe på nærmere 20, alle kjørte van og sov i bilen. De neste dagene fram til festivalen brukte vi på å kjøre nedover Great Ocean Road, en fantastisk vakker veistrekning med blant annet den verdenskjente Bells Beach. Her holdes årlig surfekonkurransen Rip Curl pro.

Endelig var dagen kommet, Falls festival 08/09. Dette er en årlig nyttårsfestival som finner sted på en sauefarm dypt inne i skogen ved Lorne. Konsertprogrammet i år bestod blant annet av Franz Ferdinand, The Hives, The Cat Empire, Donovan Frankenreiter, Fleet Foxes, Ash Grunwald og mange fler. Året før hadde det vært hetebølge med over 40 grader, mens værmeldingen i år advarte om kalde netter med temperaturer ned mot 6 grader. Vi hadde heldigvis vært innom Torkuay sine mange surfebutikker og hamstret varme klær.
Vel framme var det om å gjøre å sette opp teltet i tid før regnet fant det for godt å plaske ned.
Det ble noen dager med 4 årstider på en dag, fra sol til iskladt regn på noen minutter. Til tross for at værgudene ikke var på vår side var det en flott opplevelse med gode venner og masse bra musikk! Anbefales på det sterkeste! Billetter til Falls Festival legge ikke ut, man må melde seg på en mailingliste, hvor det så trekkes hvem som blir tilbudt å kjøpe inntil 4 billetter.

Etter endt festival og en meget etterlengted dusj gikk turen tilbake til Sydney. Her hadde jeg et par dager før jeg skulle til New Zealand. Et besøk på work & travel kontoret stod nå på listen. Før jeg begynte i jobb hos x-plore var jeg selv deltager på programmet, så jeg var spent på å se kontoret, 4 år etter jeg sist var der. Kontoret har blitt pusset opp noe og fremstår som lyst, åpent og oversiktlig. Jeg var tilstede under informasjonsmøtet alle våre deltagere deltar på når de først ankommer Australia. Møtet gikk over drøye to timer og alt fra åpning av bankkonto til sesongjobber ble gjennomgått. Westpac bank og Surf Camp hadde egne representanter på møtet i tillegg til ansatte fra kontoret som presenterte ulike deler. Desember og januar er høysesong så det var livlig stemning på kontoret med ivrige backpackere fra hele verden og en oppslagstavle med flust av ledige jobber, rom til leie og biler til salgs.

Etter et vellykket besøk på work & travel kontoret var tiden kommet for å pakke sekken og ta turen over vannet til kiwi land.
Jeg landet i Auckland på ettermiddagen og tok taxi inn til byen og ACB Backpackers, der alle våre deltagere bor de første nettene. Det jeg ikke tenkte på er at selv om Auckland bykjerne ikke er så stor så er byen en av verdens største når det gjelder areal. Det tok derfor nærmere en time før jeg var framme, så flybuss er nok å anbefale om man ikke vil legge mye penger på taxi. Når det er sagt så var det et naturskjønt land som møtte meg, og alle jeg møtte var utrolig hyggelige! ACB er et stort hostel midt i Queen Street, som er Aucklands svar på Kar Johan. Hostellet har alt av fasiliteter, inkludert god internetttilgang og egen jobb og travel desk. Alle jeg møtte var imøtekommende og vennlige.

Dagen etter skulle jeg besøke IEP kontoret, som ligger tvers over gaten fra hostellet. Her skulle jeg møte Gentiana, som er anvarlig for bookingene fra Norge, sammen med Abby, Sheridan og Maxi. De utgjør et flott team som jobber hardt for å ta i mot deltagere fra mange land. I likhet med work & travel kontoret i Sydney har de jobbformidling, en travel desk der du kan få gode tips og booke turer over hele landet, og selvfølgelig gratis internettilgang.
Jeg fikk være med på informasjonsmøtet, der de går gjennom alt det du trenger å vite for å bo og jobbe i New Zealand. Alle som jobber der er super entusiastiske når det kommer til å dele landet sitt med andre reisende, og forteller med stor innlevelse alt man må se og gjøre i løpet av oppholdet. I tillegg informerer de om jobbsøking, sesongjobber, skatt og åpning av bankkonto. Alt som skal til for en en myk overgang til et nytt land.

Dagen etter skulle jeg på en to dagers busstur opp til Bay of Island, som ligger noen timer nord for Auckland. Jeg skulle reise med Stray, som har fleksible hopp av/på bussruter over hele landet. De som skjører bussen fungerer i tillegg som aktivitetsledere og turguide, og deres smittende humør og engasjement for landet smitter over på alle. Det var en flott kjøretur og underveis fikk vi både badet, snorklet og sett på noen meget spesielle og kunstneriske toaletter!
Vel framme i Paihia bodde vi på Pipi Patch Backpackers, som viste seg og være et veldig koselig hostel, med hyggelige ansatte og en avslappet atmosfære. Egen backpackerbar har de også, med ulike temakvelder flere ganger i uken. Paihia er forøvrig et utrolig vakkert og sjarmerende lite sted, men fine strender og en hel rekke aktiviteter å være med på. Selv var jeg på en 4 timers båttur rundt om blant de ulike øyene som utgjør Bay of Island og fikk blant annet se en hel flokk delfiner. En flott opplevelse!
Etter endt båttur var det på tide og komme seg på bussen tilbake til Auckland. Paihia er et sted med mye å se og gjøre og er vel verdt et lengre besøk enn det jeg hadde tid til.

Tilbake i Auckland møtte jeg gjengen fra IEP kontoret og hadde en morsom siste kveld. En fin avslutning på et flott besøk. New Zealand er et land som har uendelig med muligheter og opplevelsene står i kø for den som vil og tør. De som bor her er vennligheten selv og er ivrige etter å vise fram alt de er så stolte av. Selv om New Zealand ikke er så stort er det mer enn nok av steder å se, så sørg for å ha god tid! Dette er landet du blir lenger enn planlagt.

Tilbake i Sydney hadde jeg et par dager før jeg måtte tenke på flyturen hjem til Norge. Etter noen solfylte dager og enda mer thaimat var tiden kommet for å pakke sekken for siste gang. Det var noen tunge og triste ben som balanserte den enda tyngre sekken den siste dagen i Sydney. Tilbake i Oslo sitter jeg igjen med gode minner og nye venner, klar til å sende flere reiselystne x-plore deltagere ned til mine to favorittland. Pakk sekken og gled dere!

Som nyansatt programkoordinator i x-plore, fikk jeg i januar 2009 reise til Costa Rica og Argentina for å treffe samarbeidspartnere og besøke noen av prosjektene hvor våre frivillige jobber. Etter en ukes besøk i Costa Rica, var jeg veldig forventningsfull da jeg landet i Argentina. Hele 6 dagers besøk i Buenos Aires ventet. Buenos Aires er en by jeg har hørt mye om men vet lite om, så jeg gledet meg til å utforske byen.
Etter bare 1 time ”på øyet” etter reisen var det rett i gang. Min venninne Camilla, som ble med meg på turen, og jeg ble hentet av vår samarbeidspartner. Lucila hadde fått lånt bil for anledningen, slik at vi kunne dra til prosjektet ”Hogar Aleluya” i Delviso. Delviso er en forstad på nordsiden av Buenos Aires, ca. 45 minutters kjøretur fra Buenos Aires. ”Holgar Aleluya” drives av et par kvinner og er et prosjekt som i hovedsak tilbyr skolegang for barn i nærmiljøet. De lever av donasjoner av klær, leker og utstyr, som de da selger videre for en billig penge. Damene kunne fortelle at de nylig hadde fått en ny vaskemaskin og et nytt kjøleskap i gave, noe som gjorde at de da hadde videresolgt det gamle for 10 pesos (tilsvarende 20 nok). I norsk forstand er dette ingenting, men for mennesker uten midler er dette til stor hjelp.

Etter en omvisning og litt ”kaffesnakk”, ikke så mye fra meg dessverre da spansken min er en smule rusten, bar det tilbake inn til byen. Vi skulle besøke spanskskolene hvor alle frivillige får 2 ukers spanskundervisning før de begynner å jobbe. Kurset legger hovedvekt på det muntlige, slik at man er best mulig forberedt når man begynner å jobbe. Dette høres kanskje skummelt ut, men med 3-4 timers undervisning hver dag lærer man utrolig fort.
”Join Us Spanish School” er en skole hvor struktur og organisering blir lagt vekt på, noe som nok passer godt for unge mennesker. ”Alem Spanish School”, som ligger i downtown Buenos Aires, er en mindre skole. I motsetning til ”Join US”, har elevene her litt større ”frihet” i undervisningen. Elevene har større mulighet til å legge opp undervisningen selv og passer derfor best for litt eldre og erfarne mennesker med selvdisiplin. ”Alem” er også veldig flinke til å organisere sosiale sammenkomster utenom skolen, noe som er kjempebra læring. Alem bad oss med på tangokveld på La Cathedral, men grunnet mageproblemer måtte vi takke nei til dette. Dessverre slapp jeg heller ikke denne gangen unna helseproblemer. Idoform’en var god å ha J haha.

På kvelden hadde Camilla og jeg blitt invitert hjem til en av vertsfamiliene, hvor de hadde laget i stand en Argentinsk ”asado” (en typisk Argentinsk BBQ). De hadde samlet sammen alle vertsfamiliene og alle de norske frivillige, så det var kjempehyggelig å få møte alle sammen. Tradisjon tro er det mennene som står for grillingen av kjøttet, mens kvinnene steller i stand tilbehøret. Ingen unntak på denne festen heller.. Vertsfamiliene x-plore bruker, bor i bra områder av Buenos Aires, slik som San Thelmo og Belgrano.

Buenos Aires er en kjempeflott by, så litt sightseeing måtte vi ha med oss. Viktige minnesmerker, som The Obilisk på Plaza de la Republica, Eva Peron’s (Evita) grav og den rosa presidentboligen, var ting vi måtte ha med oss. Det bor ca. 12 millioner mennesker i Buenos Aires (med alle forstedene) og byen er inndelt i totalt 48 bydeler.

Eva Peròn er gravlagt i Duarte graven i bydelen Ricoleta. Innenfor det imponerende inngangspartiet lå mange små gravkapeller vegg-i-vegg langs smale gater. Eva Peròn's marmorgravkammer var pyntet med blomster og små lapper med tegninger og hilsener. En av guidene som passerte mens vi stod der, nevnte at Evita faktisk ikke ligger her. Hun er, av sikkerhetsmessige grunner, gravlagt noen minutter unna. Hm...

3 ting du sikkert ikke visste om Buenos Aires:

• Buenos Aires (Argentina) har mangel på mynter. Man tjener mer på å smelte myntene og selge dette til utlandet, enn myntenes egen verdi. Dette gjør en simpel busstur problematisk, da billettmaskinene på bussen kun tar mynter..
  
• Vannet i elven ”Rio de la Plata”, er helt brunt og man får ikke lov til å bade der.
  
• Har du tenkt deg en tur på Hard Rock Cafè bør du kanskje revurdere?! Hard Rock Cafè ligger i bydelen Ricoletta og blir av innbyggerne sett på som veldig ukult. Det er ”wannabe American”. Camilla og jeg vurderte og debatterte, men bestemte oss for at t-shirt samlingen måtte inneholde en fra Buenos Aires også. Koste hav det koste vil...
  

Klar for nye opplevelser, dro vi for å besøke organisasjonen San Pablo. Dette er et prosjekt som tar seg av gutter i alderen 6 til 20 år. Disse guttene har kommet til San Pablo fordi de har vært i rettssystemet. Noen er foreldreløse, mens andre levde på gaten og sniffet lim. San Pablo er et flott sted, hvor de får mat, drikke, bolig og omsorg. Finansielle problemer på grunn av for dyr leie, har gjort at organisasjonen har måtte si opp sin leiekontrakt. De forsøker nå å finne billigere lokaler i utkanten av byen, slik at de kan fortsette å hjelpe disse guttene.

Denne gutten syns det var stas med besøk og ville gjerne vise frem bamsen sin. En av de norske frivillige på San Pablo sammen med noen av guttene. Kreativitet verdsettes når man jobber som frivillig. Hvorfor ikke lære guttene litt engelsk og norsk?

La Juanita er et av de sosiale prosjektene hvor frivillige kan jobbe. Prosjektet ligger i La Metanza, et fattig område av byen. Store kontraster fra velstanden Norge.
Vi ble møtt av Silvia som fortalte villig vekk om alle prosjektene denne organisasjonen driver med. Hovedtanken bak det hele, er at kunnskap og informasjon kan være med på å forandre sitasjonen for noen av menneskene som bor her.
La Juanita holder blant annet datakurs hvert år, hvor deltakerne har mulighet til å få en diplom for deltakelsen. Som en incentiv og et forsøk på å endre tankegangen til ungdommene, tilbys det en datamaskin til de deltakerne som selv holder neste års kurs. På denne måten endres oppfatningen og tankegangen fra likegyldighet til at en innsats faktisk betyr noe. Prosjekter, slik som microcredits, microenterprises, recicle og kindergarden drives på LA Juanita og gir mangfold av utfordringer for frivillige.
Jørgen, en av de norske frivillige, er i gang med baking i bakeriet. Her kan innbyggerne kjøpe billige bakevarer.

I 2011 vil det bli innført en lov i Argentina som gjør bruken av plastposer forbudt. La Juanita har derfor startet produksjon av tøyposer, som skal selges til ulike butikk-kjeder.
Siden jeg kom på besøk i januar, var det ingen barn der. De hadde fremdeles sommerferie. Til tross for mangelen på barn, fikk jeg omvisning i lokalene. Kreative frivillige har malt alfabetet på veggen i barnehagen. Som barna i Norge, hopper også barna i La Juanita paradis. I motsetning til den tradisjonelle norske versjonen, ble jeg rørt av hva jeg så der. ”Start” var nemlig byttet ut med ordet ”fight”, som en metafor på at livet er en kamp men at man ikke må gi opp. I enden står man nemlig igjen med ”dignity”, som betyr verdighet.

La Juanita gir aldri opp. Med en målsetning om å en dag kunne opprette et universitet, er de nå i startfasen på et nytt prosjekt. De ønsker, ved hjelp av en fadder ordning, å starte en førskole. Tanken er at hver gudmor/gudfar økonomisk støtter ett barn gjennom ett års skoleundervising. X-plore ønsker gjerne å støtte dette og vil i 2009 bli fadder for ett av disse barna. Ta kontakt med oss dersom dette er noe du kunne tenke deg å støtte også.

Etter mange begivenhetsrike dager og flotte inntrykk, var det med blandede følelser at vi dro til flyplassen. Frivillig reise fra sol og varme til snøkaos hjemme i Norge..
Etter å ha hatt flyproblemer på hele reisen så langt, håpte vi i det lengste at denne 15 timers flyturen skulle gå smertefritt. Den gang ei! Flyet ble kansellert, grunnet snøkaos i London, og vi måtte vente 12 timer på flyplassen før vi kunne reise hjem.
Vel hjemme i Norge kan jeg absolutt anbefaler å jobbe som frivillig i Buenos Aires. Byen er flott, kulturen fascinerende, samarbeidspartneren vår er hjelpsom og dyktig, vertsfamiliene er tvers gjennom gode og prosjektene er meningsfulle.

Reisebrev Kina

Endelig var avreise dagen til Kina kommet. Dette var en tur jeg hadde gledet meg vanvittig lenge til, og nå skulle reiseeventyret snart starte. Jeg hadde faktisk sommerfugler i magen da vi landet på flyplassen I Beijing.
Helt siden jeg var liten har jeg alltid vert fasinert av Kina. Minner fra bilder på tv av den kinesiske mur, de travle gatene med enorme folkemengder, spennende exotic mat og de søte pandaene. Det var nesten litt uvirkelig at nå skulle jeg reise til landet som alltid har virket så utrulig langt borte og ukjent, men likevel så spennende og interessant.
Turen min til Kina var for å være med på orienteringsperioden for deltakere på Teach and travel programmet som ankom 30.07.08.Dette er et program som tilbys av x-plore og gir muligheten for unge deltakere å jobbe som engelsk lærer i Kina.De var 70 spente ungdommer fra hele verden som ankom Guangzhou denne dagen. De skulle alle bo på Asian Primary School.
Vanligvis er orienteringsperioden I Beijing ,men på grunn av OL ble den flyttet til Guangzhou provinsen som ligger 3,5 time med fly fra Beijing.
Vi ble mott av Pinkie på flyplassen I Guangzhou. Hun er leder på Teach and Travel programmet, og passer på at alt blir gjort skikkelig, og at alle deltakere har det bra.
Hun tok oss med til hotellet vi skulle på bo under orienterings perioden.
Det lå like ved skolen der alle deltakere bodde. Om kvelden inviterte hun oss ut på middag, og vi fikk servert et skikkelig tradisjonelt kinesisk måltid. Det kan faktisk være lurt å øve seg litt på å spise med pinner før avreise. Dette er slettes ikke enkelt for oss nordmenn om en ikke har litt erfaring fra før. Jeg strevde litt, men man kommer jo inn i det til slutt.
Maten var fantastisk god med masse hvitløk, til stor glede for min samboer.

New Asian School

Neste dag reiste vi til skolen kl.08.00 for å spise frokost sammen med deltakerene.
Det var mange spente fjes å se ved frukostbordet, og alle pratet ivrig sammen om alt de hadde i vente av opplevelser og jobb. Frukosten var faktisk veldig god. Det ble servert toast, syltetøy, sjokolade pålegg, varm soya melk, te, kaffe etc.

Etter frokost var det team building som sto på timeplanen. Det innebærer at deltakere er med på en masse aktiviteter for å lære å bli et team sammen. De
skal lære å stole på hverandre og ta ansvar. De som var instruktører var veldig flinke og ikke minst ivrige, og sørget for et hektisk show.
Man lærer også kinesiske sanger, danser og leker. Tror nok alle deltakere ble ganske så slitne og tørste etter denne intense undervisningen. Da var det godt å ha en butikk rett over veien som selger is og kalde drikker. Det ble noen besøk der i løpet av dagen.

Maten på skolen var enkel, men god.
Lunch besto av enkle kinesiske retter som fritert fisk, nudler, kjøtt, ris og stekte grønnsaker. Man kunne også spise chicken nuggets, noe som raskt ble min favoritt.

Etter lunch fikk vi møte barna som bodde på skolen
De var skikkelig nysjerrige på oss og veldig sjenerte i starten, men det tok ikke lang tid for de ble mer åpne og frempå. Etter en stund så hang de på oss ,og ville ha all oppmerksomhet.
I kina er det mange barn som blir sendt på private skoler fra de er 2 år gamle.
Noe som er vanskelig for oss å forstå. De bor faktisk på skolen hele uken og ser kun foreldrene sine fra lørdag til søndag. Det er ikke alle familier som har penger til å sende barna sine på private skoler. De barna går på vanlige offentlige skoler. Men siden den kraftige økonomiske veksten i Kina de siste årene er det blitt mer vanlig med private skoler.

Spennende med besøk på skolen.

Her lærer vi barna dansen Macarena.

Det var utrolig stas for barna å få være med deltakere på skolen, og noen av de kunne faktisk noen ord på engelsk allerede. Det ble skikkelig høyt lydnivå og mye latter fra både barn og deltakere. Spesielt morsomt var Macarena dansen, og de følte ivrig med og lærte seg bevegelsene fort. Jeg forstår godt at man blir fort knyttet til barna når man underviser på en skole over lengre tid. De blir fort tillitsfulle og vil holde deg i hånden og sitte på fanget. Vi hadde det kjempe artig sammen med dem hele ettermiddagen.
Masse lek og moro for alle sammen.

På skolen var alle skilt skrevet både på engelsk og kinesisk, og det er lagt stor vekt på å lære barna engelsk fra de er veldig små. Det var en veldig stor privat skole med gode moderne fasiliteter for elevene.

Etter noen fantastiske dager på New Asia School skulle nå alle deltakere reise videre fra Guangzhou med fly til Harbin.
Der skulle de være i 4 uker for å gå i gjennom et grundig trenings program som inkluderer TEFL trening (Teaching English as a Foreign Language)
Dette er for å forberede deltakere på jobben som venter dem som lærer assistenter. De vil her få prøve å jobbe som lærere for kinesiske barn, og vil også få grunnleggende mandarin undervisning, samt leksjoner om Kina generelt, kulturforskjeller og om skolene som deltakerne skal jobbe på.

Vi reiste videre til Shenzhen som er en ny moderne storby med høye skyskrapere og enorme shoppingsenter. Her kan man spise på Pizza hut, handle klær på Vera Moda, eller kjøpe kaffe på Starbucks om man ønsker det. Det imponerende med denne byen er at for bare 20 år siden var det kun en liten fiskelandsby, men nå er blitt forvandlet til en enorm storby med 12 000 000 mennesker på så kort tid. Det sier litt om den økonomiske veksten i Kina de siste årene. Det er veldig mange internasjonale selskaper som har etablert seg her og mange fabrikker.
Vi tok oss en tur opp i den høyeste bygningen i byen for å se på utsikten. Der kunne man se bilder av hvordan fiskelandsbyen så ut for 20 år siden. Litt av en forandring må jeg si.

Bilde av utsikten i tårnet i Shenchen.

Vi reiste så videre til Hong Kong og var der noen dager. For et vanvittig kult sted med så mye attraksjoner og ikke minst et perfekt sted for shopping. Vi fant en ekte Australsk Surfebutikk med Billabong, Roxy og Quicksilver til utrolig lave priser. Da er det gøy å shoppe.
Vi var også på det største shoppingsenteret som har 16 etg med fristelser. Det er lett å merke at Hong Kong har vært et britisk koloni. Du finner Marks and Spencer og mange andre engelske kjedebutikker, og engelsk kunnskapene er også mye bedre. Folk stopper deg på gaten og spør om du trenger hjelp til å finne frem og alle er veldig hyggelige.
Vi gjorde de typiske turist tingene som Symphony of lights Harbour Cruise for å se på lys- og lasershowet i Victoria Harbour.
Dette var et fantastisk show som alle burde få med seg. Kan ikke beskrivest med ord for det var så utrolig intenst, masse farger og ikke minst høy musikk.
Vi tok også cable car opp til The Peak Galleria som ligger på toppen med en utrolig flott utsikt over Hong Kong. Der spiste vi et himmelsk måltid på Cafe Deco. Anbefales!
Bedre utsikt skal man lete lenger etter. Det som er så kult med Hong Kong er at det er så moderne, men likevel finner man de gamle smale gatene med markeder og lokale restauranter.
Det nye er blandet med det gamle på en veldig bra måte. Jeg reiser nok garantert tilbake til Hong Kong ved en senere anledning.

Etter noen dager i Hong Kong var det Beijing som sto for tur. Vi var jo ekstra heldige siden OL var på akuratt denne tiden, og vi hadde fått billetter til Beach vollyball. Vi hadde store forventninger til Beijing og disse ble innfridd. Klart på grunn av OL var alt spotless og det var politi overalt. Vi hadde faktisk en konkurranse om å klare å finne støv og søppel på bakken, men det måtte vi gi opp.
Har aldri sett så moderne og rene metrostasjoner og shoppingsenter i hele mitt liv. Det meste var jo nytt eller pusset opp, og Beijing skulle vises fra sin beste side under OL så klart.
Beijing har så utrolig mye flott og spennende og by på og med en historie som går 3000 år tilbake. Det er utrolig mange flotte severdigheter, utrolige mye spennende mat og ikke minst de enorme folkehavet. Man ser mennesker overalt, på sykler,mopeder og busser. Gatene er fulle av mennesker, mye mennesker!
Vi hadde meldt oss på en 2 dagerstur til den forbudte by, sommerpalasset, den kinesiske mur, ming tombs, temple of heaven og flere andre severdigheter.
Det var utrolig mye flott å se og mange inntrykk. Jeg må nok si den kinesiske mur var høydepunktet for meg. Jeg har alltid hatt en drøm om å få reise dit, så det var en veldig spesiell opplevelse. Det går ikke an å beskrive hvor mektig dette byggverket er.
Vi hadde over 3 timer på muren og det kommer nok på en overaskelse for mange hvor bratte trappetrinnene er! Når det er 35 grader ute og klamt er det lett å bli dehydrert og fort sliten. Mitt tips er å spise et godt måltid før og ha med mye vann. En fantastisk opplevelse som man aldri glemmer.

Når jeg tenker tilbake på reisen vår til Kina så fikk vi oppleve utrolig mye forskjellig og spennende på 2 uker. Kina er et land med vanvittige kontraster og vennlige mennesker.
Det som slo meg mest er hvor utrolig dårlig språkkunnskapene var både i byene og på landet, men det stod i hvertfall ikke på menneskene jeg møtte, som gikk ut av sin vei for å hjelpe oss med det vi trengte. Det er utrolig hvor langt man kommer med kroppspråk og gestikulering!
Vi var så heldige at vi fikk se alt fra livet på landsbygden til storbylivet i Hong Kong og Beijing.
Det var utrolig spennende å oppleve en kultur så annerledes enn vår egen.
En reise jeg aldri glemmer!!

I august reiste jeg tilbake til Kina for andre gang. Første gang jeg reiste, var det på ferie, og jeg fikk med meg "the basics" - Den Forbudte By, Tinanmen Square med det berømte bildet av Mao Zedong, Sommerpalasset, den kinesiske mur og mye mer. Denne gangen hadde turen en annen misjon, nemlig x-plores nye program Teach & Travel China.

Oppholdet mitt i Kina falt sammen med orienteringsperioden for deltakerne (såkalte "interns") som ankom i juli 2007, noe som ga meg en god innsikt i hva disse opplever. Totalt var det 104 interns, den største gruppen så langt. Programmet blir mer og mer populært verden over.

De fire første ukene bor deltakerne på University of International Business and Economics (UIBE) i Beijing. Her bodde også jeg den uken jeg var i Kina. Deltakerne bor enten 2 eller tre i et stort rom som har kjøkkenkrok og bad.

Den første dagen gikk turen til den kinesiske mur sammen med deltakerne og noen av de som hadde deltatt på programmet i 2006, Fiona fra England og Przemek fra Polen. Fiona har vært i Kina i ett år, men er det nok? Nei, sier Fiona, jeg har fått smaken på Kina og vil studere her. Dermed blir hun i fem (!) år til, inkludert ett år med fordypning i den kinesiske språket. For Przemek har året i Kina handlet om å bli voksen. Jeg vil bringe litt av Polen til Kina, og litt av Kina til Polen, sier han. Przemek har også planer å bli lengre i Kina, men vet ikke ennå hva han vil gjøre.

Den kinesiske mur er virkelig storslagen. Det går egentlig ikke an å bruke noe mindre prangende ord for å beskrive den. Det er en vanvittig tanke at den er laget for hånd, og at et ukjent antall menneskeskjebner gikk med som et resultat av byggingen. Hvordan fikk de stenene opp dit for eksempel?

Hva må en ha kunnskaper om for å reise til Kina på programmet? I tillegg til de kravene som er beskrevet på hjemmesiden til x-plore er jeg fristet til å legge til en ting: "Evne til å spise med pinner". Uten å kunne dette kommer du ikke langt i Kina, så det er ikke så dumt å ha prøvd seg litt på dette før avreise. Når en først får teken på det er det egentlig ikke så vanskelig, men en knoter litt i starten.
En legendarisk kinesisk rett er peking and, gjerne servert på et tradisjonelt kinesisk bord med mange andre retter. I Kina sitter en gjerne mange rundt et bord og spiser, og har boller med forskjellig mat som en forsyner seg med. En ting som blir mer og mer vanlig er at det er egne pinner til å forsyne seg ut av disse bollene med, men fortsatt er det mange steder der alle som sitter rundt bordet bruker de samme pinnene de spiser med til å forsyne seg av bollene på bordet. Litt merkelig ettersom vi her i Norge er vant til serveringsbestikk.

En viktig del av programmet i Kina er mandarinleksjoner, og disse er uvurderlige. Få snakker engelsk i Kina, men det tar ikke så lang tid før en har snappet opp etpar ord, feks hallo og takk. Likevel er mandarinleksjonene utfordrende - her gjelder det å følge med! Å høre de som ankom i fjor snakke mandarin er utrolig - språket er helt annerledes enn vårt, men likevel lærer deltakerne masse på ett år. Deltakerne deles opp i grupper, og i starten fokuseres det på uttale av enkle setninger av typen "Igår var det mandag".

En annen viktig del av programmet er opplæring i TEFL (Teaching English as a Foreign Language). Disse timene står lærere fra English Company i Sydney for - de tilbringer også disse fire ukene i Beijing. I Lauras time får jeg sett hva dette dreier seg om. Laura fokuserer på forskjellige lærerteknikker, og hvordan en best tilpasser opplæringen til de kinesiske skolebarnas alder og utvikling. Senere i orienteringsperioden skal deltakerne ha såkalt "Teaching Practice", og da kommer det endel skolebarn til universitetet. Da er det bare å sette igang med å sette teori ut i praksis, og deltakerne blir vurdert underveis.

I tillegg til mandarinleksjoner og TEFL opplæring har også deltakerne "Cultural Class". Innholdet i disse leksjonene kan være mye forskjellig, men den dagen jeg stikker innom er det kinesiske tegn som står på menyen. Alle får utdelt papir og malepensler, og lykkes i (les: gjør et forsøk på) å skrive ord som "Beijing". Kjempemorsomt!

08.08.2008 klokken 08.08 pm starter OL i Beijing. Tallet 8 er lykketall i Kina, og årsaken er at ordet for tallet 8 uttales på nesten samme måte som ordet for masse penger. Altså: tallet 8 symboliserer masse penger, og det å ha masse penger er veldig viktig for kineserne. Overalt i byen er det reklame for OL, med store bannere med slagordet "One World One Dream". Overalt i byen bygges det for fullt, og en kan nesten se utviklingen dag for dag.

Asiaternes gjestfrihet er velkjent, men jeg har sjelden bltt tatt mer hjertelig imot enn jeg ble i Kina. Hvor ellers setter mennesker av en hel uke, morgen til kveld, for å ta seg av en person fra et annet land? Jeg var mektig imponert over gjestfriheten og dyktigheten til de ansatte hos Teach & Travel i Beijing, og de tok seg av deltakerne på den best mulige måte.

Jeg ble også tatt med til et marked ved hovedgaten i Beijing, der en kan smake på alt fra gresshopper til sjøhester! Jeg sto over, men fikk sneket meg til å ta et bilde:

x-plore har første inntak til programmet i januar 2008, og fristen er 1. november 2007! Med andre ord - meld deg på nå! Mer informasjon om programmet finner du HER.

Etter ti dager i Kina er jeg nå hjemme igjen. De ti dagene føltes som minst dobbelt så lenge, og jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne når folk spør hvordan Kina var.

Noen av aspektene jeg aldri vil glemme er alle hundene, virvaret av sykler, mennesker og biler i gatene, forbauselsen over at en cola koster mer enn en kinesisk middag, lukten av chicken curry i gatene, den konstante byggevirksomheten og språkproblemene som noen ganger var gjenstand for latter og andre ganger for frustrasjon.

I løpet av de ti dagene jeg var i Kina tilbrakte jeg mesteparten av tiden i Beijing i tillegg til at jeg selvsagt var på tur til den kinesiske mur. Det er mange forskjellige steder en kan gå opp på muren, og den mest kjente av dem er Badaling som ligger omtrent en time fra Beijing sentrum. Vi valgte derimot å gå en ti kilometer lang tur fra Jinshanling til Simatai, og et var virkelig helt fantastisk! Jeg har jo sett bilder av muren tidligere, men ingenting kan sammenliknes med å stå ved et av de mange vakttårnene og skue utover vil etter mil med brunt landskap der det eneste som stikker seg ut er den enorme muren.

Det er mye brattere på muren enn en skulle tro når en ser bildene fra den, og det er litt av en treningsøkt å ta seg over den! Ti kilometer høres kanskje ikke så langt ut, og jeg har uten problemer gått like lange turer andre steder. Når de første 3-4 kilometerne var i bratt stigning med litt løse trappetrinn var det imidlertid godt at jeg hadde med meg niste og vann!
Muren er også ivrig besøkt av selgere/"guider" som veldig gjerne vil ha en til å kjøpe bøker om muren, postkort, cola, vann og mye annet. Dette kan til tider bli litt slitsomt, men er en bestemt og sier fra at en ikke er interessert (noe vi gjorde) gir de seg heldigvis.

I Kina er en som europeer mange ganger en turistattraksjon i seg selv, og mange ser på en med et forbauset blikk (med mindre en reiser i høysesongen). På turen var jeg ofte den eneste ikke-kinesiske personen som var å se, og satt igjen med et inntrykk av at dette var et land som ikke likner noe annet jeg har sett tidligere.

Det er ikke så mange årene siden Kina åpnet sine dører for turister som ville komme til landet. Fortsatt er det komplisert å reise til Kina som noe annet enn en turist, men en måte som kinesiske myndigheter har gått god for er mennesker som vil komme for å lære bort engelsk. Behovet for engelsklærere i Kina er enormt - de fleste kan ingen engelsk overhodet, og de som kan engelsk har et dårlig ordforråd.

Om litt over ett år skal Kina arrangere OL. Det synes. Aldri har jeg sett så mye byggevirksomhet og såing av planter! Fordelen med å reise til Kina nå er at mange byggverk, for eksempel i den forbudte by, er blitt pusset opp slik at de skinner i all sin prakt! Målet med all byggevirksomheten i byen er å få byen til å bli mer moderne før OL. For kineserne er dette selvsagt bra, men byen mister samtidig litt av det gamle og kulturelle som mange turister kommer til byen for å se.

Dette er området vi bodde i den første tiden i Beijing. Hostellet vårt hadde et veldig treffende navn; Sleepy Inn :-) Dette er slik det gamle Beijing ser ut.

Det er mange innsjøer i byen, og her kan en spise middag eller bare tusle rundt. Det er også mange sykkeltaxier her, og mange turister tar en runde rundt en av innsjøene i en av disse. Rundt innsjøene er det ikke så mange av restaurantene som har menyer på engelsk, men vi fant da noen som hadde det og spiste fantastisk god mat for en billig penge. Ofte betalte vi mer for en brus enn for en hovedrett med ris!

I tillegg til muren er et av de mest kjente stedene i Beijing Den forbudte by. Dette er en del av byen som er omkranset av en vollgrav, og er det gamle tilholdsstedet til keiserne fra 142o til 1920. Nå er det åpent for publikum, det skal naturlig nok mye til å være alene der inne.... Selv i april var det stappfullt, jeg kan bare forestille meg hvordan det er der i sommermånedene. Folk jeg har snakket med tidligere har sagt at de var skuffet over at det var så nedslitt, men dette var et av fordelene ved å besøke byen rett før OL. Nå skinte alle byggverkene i all sin prakt med ny maling. Rødt og gult er to sentrale farger i Kina, og disse går også igjen i byggene i den forbudte by.

Hvem har ikke sett bildet av Mao Zedong på Tinanmen Square, eller Den himmelske freds plass som den kalles på norsk. Etter at Mao fikk plassen utvidet er den per idag verdens største åpne plass inne i en by. På lørdagene er det mange kinesere som bruker drager (såkalte "kites") på Tinanmen Square, og det var litt av et syn!
I tillegg kan en selvsagt kjøpe Maos lille røde på engelsk, og selvsagt Mao-klokker! Mao har fortsatt en helt sentral posisjon i den kinesiske kulturen, slik at bildet av ham på Timanmen (den himmelske freds port) faktisk byttes ut hvert år!

Kina er et land som fremover kommer til å bli mer og mer moderne. Allerede har de fått McDonalds, Kentucky Fried Chicken og Starbucks Coffee. Ved å besøke landet ser en hvilken banebrytende forandring som foregår overalt, og dette sitter i meg selv om jeg nå er kommet hjem. Kina er likevel et av de mest asiatiske landene en kan besøke, og også et av de landene som er mest annerledes enn Norge. Befolkningen er nysgjerrige på deg som kommer utenfra, og det er ikke uvanlig at ungdommer som kan engelsk snakker til en på gaten. Dette er ikke fordi de er pågående men simpelthen fordi de mangler trening i å snakke språket og ikke har så mange å øve seg sammen med.

Jeg skal tilbake til Kina senere i år for å gjøre meg kjent med programmet vi skal starte opp der. Allerede gleder jeg meg kjempemasse!
Kina må oppleves.

Fra januar 2008 kan du jobbe som engelsklærer i Kina gjennom x-plore, se mer informasjon om det HER.