x-plore

I august reiste jeg tilbake til Kina for andre gang. Første gang jeg reiste, var det på ferie, og jeg fikk med meg "the basics" - Den Forbudte By, Tinanmen Square med det berømte bildet av Mao Zedong, Sommerpalasset, den kinesiske mur og mye mer. Denne gangen hadde turen en annen misjon, nemlig x-plores nye program Teach & Travel China.

Oppholdet mitt i Kina falt sammen med orienteringsperioden for deltakerne (såkalte "interns") som ankom i juli 2007, noe som ga meg en god innsikt i hva disse opplever. Totalt var det 104 interns, den største gruppen så langt. Programmet blir mer og mer populært verden over.

De fire første ukene bor deltakerne på University of International Business and Economics (UIBE) i Beijing. Her bodde også jeg den uken jeg var i Kina. Deltakerne bor enten 2 eller tre i et stort rom som har kjøkkenkrok og bad.

Den første dagen gikk turen til den kinesiske mur sammen med deltakerne og noen av de som hadde deltatt på programmet i 2006, Fiona fra England og Przemek fra Polen. Fiona har vært i Kina i ett år, men er det nok? Nei, sier Fiona, jeg har fått smaken på Kina og vil studere her. Dermed blir hun i fem (!) år til, inkludert ett år med fordypning i den kinesiske språket. For Przemek har året i Kina handlet om å bli voksen. Jeg vil bringe litt av Polen til Kina, og litt av Kina til Polen, sier han. Przemek har også planer å bli lengre i Kina, men vet ikke ennå hva han vil gjøre.

Den kinesiske mur er virkelig storslagen. Det går egentlig ikke an å bruke noe mindre prangende ord for å beskrive den. Det er en vanvittig tanke at den er laget for hånd, og at et ukjent antall menneskeskjebner gikk med som et resultat av byggingen. Hvordan fikk de stenene opp dit for eksempel?

Hva må en ha kunnskaper om for å reise til Kina på programmet? I tillegg til de kravene som er beskrevet på hjemmesiden til x-plore er jeg fristet til å legge til en ting: "Evne til å spise med pinner". Uten å kunne dette kommer du ikke langt i Kina, så det er ikke så dumt å ha prøvd seg litt på dette før avreise. Når en først får teken på det er det egentlig ikke så vanskelig, men en knoter litt i starten.
En legendarisk kinesisk rett er peking and, gjerne servert på et tradisjonelt kinesisk bord med mange andre retter. I Kina sitter en gjerne mange rundt et bord og spiser, og har boller med forskjellig mat som en forsyner seg med. En ting som blir mer og mer vanlig er at det er egne pinner til å forsyne seg ut av disse bollene med, men fortsatt er det mange steder der alle som sitter rundt bordet bruker de samme pinnene de spiser med til å forsyne seg av bollene på bordet. Litt merkelig ettersom vi her i Norge er vant til serveringsbestikk.

En viktig del av programmet i Kina er mandarinleksjoner, og disse er uvurderlige. Få snakker engelsk i Kina, men det tar ikke så lang tid før en har snappet opp etpar ord, feks hallo og takk. Likevel er mandarinleksjonene utfordrende - her gjelder det å følge med! Å høre de som ankom i fjor snakke mandarin er utrolig - språket er helt annerledes enn vårt, men likevel lærer deltakerne masse på ett år. Deltakerne deles opp i grupper, og i starten fokuseres det på uttale av enkle setninger av typen "Igår var det mandag".

En annen viktig del av programmet er opplæring i TEFL (Teaching English as a Foreign Language). Disse timene står lærere fra English Company i Sydney for - de tilbringer også disse fire ukene i Beijing. I Lauras time får jeg sett hva dette dreier seg om. Laura fokuserer på forskjellige lærerteknikker, og hvordan en best tilpasser opplæringen til de kinesiske skolebarnas alder og utvikling. Senere i orienteringsperioden skal deltakerne ha såkalt "Teaching Practice", og da kommer det endel skolebarn til universitetet. Da er det bare å sette igang med å sette teori ut i praksis, og deltakerne blir vurdert underveis.

I tillegg til mandarinleksjoner og TEFL opplæring har også deltakerne "Cultural Class". Innholdet i disse leksjonene kan være mye forskjellig, men den dagen jeg stikker innom er det kinesiske tegn som står på menyen. Alle får utdelt papir og malepensler, og lykkes i (les: gjør et forsøk på) å skrive ord som "Beijing". Kjempemorsomt!

08.08.2008 klokken 08.08 pm starter OL i Beijing. Tallet 8 er lykketall i Kina, og årsaken er at ordet for tallet 8 uttales på nesten samme måte som ordet for masse penger. Altså: tallet 8 symboliserer masse penger, og det å ha masse penger er veldig viktig for kineserne. Overalt i byen er det reklame for OL, med store bannere med slagordet "One World One Dream". Overalt i byen bygges det for fullt, og en kan nesten se utviklingen dag for dag.

Asiaternes gjestfrihet er velkjent, men jeg har sjelden bltt tatt mer hjertelig imot enn jeg ble i Kina. Hvor ellers setter mennesker av en hel uke, morgen til kveld, for å ta seg av en person fra et annet land? Jeg var mektig imponert over gjestfriheten og dyktigheten til de ansatte hos Teach & Travel i Beijing, og de tok seg av deltakerne på den best mulige måte.

Jeg ble også tatt med til et marked ved hovedgaten i Beijing, der en kan smake på alt fra gresshopper til sjøhester! Jeg sto over, men fikk sneket meg til å ta et bilde:

x-plore har første inntak til programmet i januar 2008, og fristen er 1. november 2007! Med andre ord - meld deg på nå! Mer informasjon om programmet finner du HER.

Etter ti dager i Kina er jeg nå hjemme igjen. De ti dagene føltes som minst dobbelt så lenge, og jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne når folk spør hvordan Kina var.

Noen av aspektene jeg aldri vil glemme er alle hundene, virvaret av sykler, mennesker og biler i gatene, forbauselsen over at en cola koster mer enn en kinesisk middag, lukten av chicken curry i gatene, den konstante byggevirksomheten og språkproblemene som noen ganger var gjenstand for latter og andre ganger for frustrasjon.

I løpet av de ti dagene jeg var i Kina tilbrakte jeg mesteparten av tiden i Beijing i tillegg til at jeg selvsagt var på tur til den kinesiske mur. Det er mange forskjellige steder en kan gå opp på muren, og den mest kjente av dem er Badaling som ligger omtrent en time fra Beijing sentrum. Vi valgte derimot å gå en ti kilometer lang tur fra Jinshanling til Simatai, og et var virkelig helt fantastisk! Jeg har jo sett bilder av muren tidligere, men ingenting kan sammenliknes med å stå ved et av de mange vakttårnene og skue utover vil etter mil med brunt landskap der det eneste som stikker seg ut er den enorme muren.

Det er mye brattere på muren enn en skulle tro når en ser bildene fra den, og det er litt av en treningsøkt å ta seg over den! Ti kilometer høres kanskje ikke så langt ut, og jeg har uten problemer gått like lange turer andre steder. Når de første 3-4 kilometerne var i bratt stigning med litt løse trappetrinn var det imidlertid godt at jeg hadde med meg niste og vann!
Muren er også ivrig besøkt av selgere/"guider" som veldig gjerne vil ha en til å kjøpe bøker om muren, postkort, cola, vann og mye annet. Dette kan til tider bli litt slitsomt, men er en bestemt og sier fra at en ikke er interessert (noe vi gjorde) gir de seg heldigvis.

I Kina er en som europeer mange ganger en turistattraksjon i seg selv, og mange ser på en med et forbauset blikk (med mindre en reiser i høysesongen). På turen var jeg ofte den eneste ikke-kinesiske personen som var å se, og satt igjen med et inntrykk av at dette var et land som ikke likner noe annet jeg har sett tidligere.

Det er ikke så mange årene siden Kina åpnet sine dører for turister som ville komme til landet. Fortsatt er det komplisert å reise til Kina som noe annet enn en turist, men en måte som kinesiske myndigheter har gått god for er mennesker som vil komme for å lære bort engelsk. Behovet for engelsklærere i Kina er enormt - de fleste kan ingen engelsk overhodet, og de som kan engelsk har et dårlig ordforråd.

Om litt over ett år skal Kina arrangere OL. Det synes. Aldri har jeg sett så mye byggevirksomhet og såing av planter! Fordelen med å reise til Kina nå er at mange byggverk, for eksempel i den forbudte by, er blitt pusset opp slik at de skinner i all sin prakt! Målet med all byggevirksomheten i byen er å få byen til å bli mer moderne før OL. For kineserne er dette selvsagt bra, men byen mister samtidig litt av det gamle og kulturelle som mange turister kommer til byen for å se.

Dette er området vi bodde i den første tiden i Beijing. Hostellet vårt hadde et veldig treffende navn; Sleepy Inn :-) Dette er slik det gamle Beijing ser ut.

Det er mange innsjøer i byen, og her kan en spise middag eller bare tusle rundt. Det er også mange sykkeltaxier her, og mange turister tar en runde rundt en av innsjøene i en av disse. Rundt innsjøene er det ikke så mange av restaurantene som har menyer på engelsk, men vi fant da noen som hadde det og spiste fantastisk god mat for en billig penge. Ofte betalte vi mer for en brus enn for en hovedrett med ris!

I tillegg til muren er et av de mest kjente stedene i Beijing Den forbudte by. Dette er en del av byen som er omkranset av en vollgrav, og er det gamle tilholdsstedet til keiserne fra 142o til 1920. Nå er det åpent for publikum, det skal naturlig nok mye til å være alene der inne.... Selv i april var det stappfullt, jeg kan bare forestille meg hvordan det er der i sommermånedene. Folk jeg har snakket med tidligere har sagt at de var skuffet over at det var så nedslitt, men dette var et av fordelene ved å besøke byen rett før OL. Nå skinte alle byggverkene i all sin prakt med ny maling. Rødt og gult er to sentrale farger i Kina, og disse går også igjen i byggene i den forbudte by.

Hvem har ikke sett bildet av Mao Zedong på Tinanmen Square, eller Den himmelske freds plass som den kalles på norsk. Etter at Mao fikk plassen utvidet er den per idag verdens største åpne plass inne i en by. På lørdagene er det mange kinesere som bruker drager (såkalte "kites") på Tinanmen Square, og det var litt av et syn!
I tillegg kan en selvsagt kjøpe Maos lille røde på engelsk, og selvsagt Mao-klokker! Mao har fortsatt en helt sentral posisjon i den kinesiske kulturen, slik at bildet av ham på Timanmen (den himmelske freds port) faktisk byttes ut hvert år!

Kina er et land som fremover kommer til å bli mer og mer moderne. Allerede har de fått McDonalds, Kentucky Fried Chicken og Starbucks Coffee. Ved å besøke landet ser en hvilken banebrytende forandring som foregår overalt, og dette sitter i meg selv om jeg nå er kommet hjem. Kina er likevel et av de mest asiatiske landene en kan besøke, og også et av de landene som er mest annerledes enn Norge. Befolkningen er nysgjerrige på deg som kommer utenfra, og det er ikke uvanlig at ungdommer som kan engelsk snakker til en på gaten. Dette er ikke fordi de er pågående men simpelthen fordi de mangler trening i å snakke språket og ikke har så mange å øve seg sammen med.

Jeg skal tilbake til Kina senere i år for å gjøre meg kjent med programmet vi skal starte opp der. Allerede gleder jeg meg kjempemasse!
Kina må oppleves.

Fra januar 2008 kan du jobbe som engelsklærer i Kina gjennom x-plore, se mer informasjon om det HER.