Reiseblogg fra Travellerspoint

Waka Waka - Time for Africa!

Lion Breeding, Zimbabwe

sunny 27 °C

Ett år etter mitt første besøk på x-plores frivillighetsprosjekter i Afrika, i Ghana og Sør-Afrika, var det igjen dags for nye eventyr. Sammen med min svenske kollega skulle turen denne gangen gå til våre flotte villdyrsprosjekter Lion Breeding i Zimbabwe, Noah’s Ark i Namibia og safari i Krûger Nasjonalpark i Sør-Afrika. Det er noe spesielt med Afrika, så jeg gledet meg stort. Menneskene, vennligheten, kulturen, klimaet og African-Time har gjort at jeg elsker Afrika! Endelig skulle jeg tilbake!!

Mitt første møte med Zimbabwe ble et hyggelig et. Smilende Anne stod i ankomsthallen på Harare international airport og ventet på meg. Hun gav meg en hjertelig klem og sa ooh, I love Norwegians!. Hvis alle x-plores frivillige blir møtt slik har jeg ingenting å bekymre meg for. Karen ved siden av henne hadde også et stort hjertelig smil om munnen. Han intruduserte seg som Mac fra USA og sa at han nettopp hadde returnert til Harare etter en helt fantastisk måned som frivillig på Lion Breeding.

Fordi Lion Breeding ligger noen timers kjøretur fra Harare måtte jeg overnatte en natt i Virginia Gardens, som er et kjempefint hus med tre store soverom, to bad, store stuer, kjøkken, spisestue og uteplass. (Dersom man flyr inn til Bulawayo kan man kjøres direkte til prosjektet samme dag, mens man i Harare må overnatte en natt). En rolig overgang til Afrikansk villmarksliv. Dixon, en herlig Zimbabwean, vartet opp etter beste evne og serverte Zimbabwes spesialitet Cream Soda. En grønn saft som vannes ut med vann. Deilig, nam!!

IMG_3442.jpgIMG_3440.jpg

Etter nesten 4 timer på City Link bussen fra Harare til Gweru var jeg endelig fremme. Simba, en av de tre prosjektlederne, stod og ventet på meg i det jeg gikk av bussen. Vel fremme fikk jeg omvisning og innlosjering i et flott river tent. Frivillige bor sammen i et hus hvor 3 eller 4 deler rom. Noen av rommene har køyeseng mens andre har vanlige enkeltsenger. Toalettene og dusjene er separat i enden av bygget. Standarden var mye bedre enn jeg forventet, så det var en hyggelig overraskelse. Etter en hyggelig lunsj kom allerede turens første høydepunkt; Lion walk med Mika, Callie og Mojo, som er ca. 11 mnd. gamle og veldig lekne. Det var virkelig en fantastisk og rar følelse å gå tur med løver for første gang og noe jeg absolutt forstår at frivillige ønsker å gjøre igjen og igjen. To ganger om dagen går de frivillige tur med dem slik at de kan få mosjon, samt muligheten til å snuse på omgivelsene. Research er en viktig del av disse gåturene, hvor man registrerer atferden til de ulike løvene. Dette er for å kunne få et inntrykk av hvordan personlighet de har, om de er interessert i omgivelsene og om de dermed kan klare seg i det fri selv om de er vokst opp med mennesker.

IMG_3702.jpgIMG_3503.jpgIMG_3505.jpgIMG_3473.jpg

Fra 200 000 løver i 1975 til mindre enn 30 000 i 2006 har løven gått fra å være trygg til å bli en truet dyreart på veldig kort tid. Dersom ikke dette problemet blir tatt på alvor er det snart ingen løver igjen på det Afrikanske kontonent. Lion Breeding, ble startet med det formål å øke løvebestanden slik at løven ikke lenger er en truet art. Prosjektet har derfor startet et Breeding prosjekt, hvor løvebabyene blir tatt fra moren 3 uker etter at de er født. Moren glemmer fort, så hun kommer ikke til å sørge mer enn en dag over ungen sin. Disse små løvebabyene får da menneskelig kontakt og får melk på flaske de første ukene. Når de er 6 uker får de melk i skål, og fra de er 10 uker gamle blir det introdusert mer og mer kjøtt i melken slik at det til slutt bare er rent kjøtt og ingen melk. Etter at ungene er store nok får de gå på turer hver dag, slik at man kan danne seg et bilde av om denne løven en dag kan leve fritt og føde sine barn i det fri og dermed øke bestanden. Frivillige får gå turer med løvebabyene fra de er 6 uker gamle til de er 18 mnd. gamle.

IMG_3498.jpgIMG_3548.jpgIMG_3472.jpgIMG_3469.jpgIMG_3588.jpgIMG_3537.jpg

Lion Breeding er en flott gård på ca. 300 acres, som huser både gjester, frivillige og ansatte. I tillegg har gården et område på 500 acres hvor løver får leve tilnærmet lik i det fri, uten innvending fra mennesker. Gården ligger idyllisk til ved elvekanten og man kan nyte flott utsikt fra lapa området, hvor man spiser alle måltider. Måltidene består av buffèt og de frivillige spiser alle sine måltider sammen på langbord. Maten er kjempegod og består av både kald og varm mat til frokost og varm mat både til lunsj og middag. Det er en liten bar i lapaen også, som tilbyr bla. øl, cider og vin til en billig penge (ca. USD 2 per).

IMG_3713.jpgIMG_3708.jpg

Ingen dag på Lion Breeding er lik, foruten at dagen starter og avsluttes med en lion walk. Første gåtur starter hver dag kl. 06.30, hvor man går en fin tur i bedagelig tempo. Etter en god frokost, hvor det finnes både egg og bacon og frokostblanding, er det dags for ny aktivitet. Aktivitetene kan være alt fra snake induction, elephant training, elephant tour, elephant herding, horse induction and riding, enclosure cleaning, food preparation, research og maintenance. Dagen avsluttes alltid med et kveldsmøte i volunteer stuen, hvor de tre prosjektlederne, Simba, Sam og Evans, går gjennom morgendagens aktivitetene og arbeidsoppgavene. Kveldene avsluttes med middag i lapaen kl. 19.00 med påfølgende sosialt samvær rundt bålet eller i volunteer stuen.

IMG_3674.jpgIMG_3444.jpgIMG_3637.jpgIMG_3685.jpg

Av og til arrangeres det aktiviteter utenfor gårdens område, slik som besøk på barnehjem, night encounters og cultural day, hvor de frivillige får leve en dag som de lokale. Jentene må bære små barn festet i et tøystykke på ryggen mens de lager mat, vasker og rydder i solsteken, mens guttene vanligvis kan sitte i skyggen og drikke øl. Slik er livet i Zimbabwe og de frivillige får virkelig testet en annerledes kultur.

Det er rundt 100 ansatte på Lion Breeding, hvor flesteparten av disse er lokale mennesker fra Gweru. De jobber rundt 14 timer i døgnet og har 5 dager fri per mnd. Det er skremmende å tenke på at noen av dem får så lite som USD $30 til $150 i lønn per mnd. og at dette skal dekke hele familier. Det at så mange frivillige ønsker å komme til gården og jobbe gratis setter de utrolig stor pris på.

Prosjektet arrangerer av og til family dinner, hvor alle ansatte og frivillige pynter seg og spiser sammen. En sosial kveld, som virkelig styrker samholdet. Jeg forstår godt at det er tårer og klemmer når noen skal reise hjem igjen, for man blir så utrolig tett knyttet sammen. Man er jo tross alt sammen 24 timer i døgnet i flere uker og opplever mange flotte ting sammen. De ansatte hadde laget i stand en family dinner til ære for meg, noe jeg syns var storartet. Sam gikk rundt bordet og gav en liten introduksjon med navn og hvilket land hver enkelt kom fra eller hvilken funksjon de har på prosjektet. En fin måte å bli kjent med hverandre på. Mens jeg besøkte gården hadde Evans, en av prosjektlederne, bursdag. Tradisjonen tro fikk han testet temperaturen i bassenget. Dette er nemlig fast rutine når noen er nye eller har bursdag. En morsom liten ekstrating, som gjør at samholdet er så bra.

IMG_3531.jpgIMG_3679.jpg

Etter mange flotte dyreopplevelser tok Simba meg med for å besøke de 5 sosiale prosjektene gården samarbeider med i Gweru; to klinikker, to skoler (en som har ca. 2000 elever til tross for at den kun kan ta ca. 300 elever og en skole for døve barn) og et barnehjem. Dette er flotte prosjekter, som sårt trenger hjelp både når det kommer til undervisning og materiell. De mangler basisting som blyanter, lærebøker, skriveblokker og kritt til tavlene. Når ungene er ute og leker sparker de fotball lagd av avispapir teipet sammen med vanlig teip. Det er en helt annen verden. De frivillige bor sammen på Lion Breeding, men jobber mandag til fredag på ett av disse prosjektene. I helgene kan man enten ha fullstendig fri eller delta i villdyrsaktivitetene. Det er det jeg kaller å få i både pose og sekk!

IMG_3728.jpgIMG_3750.jpgIMG_3762.jpgIMG_3742.jpg

Etter noen fantastiske dager i Zimbabwe var det leit å skulle reise videre. De dyrene, de ansatte og de andre frivillige hadde på kort tid fått en plass i hjertet mitt. So long Zimbabwe - we'll meet again! Med tanken ingenting kan toppe dette?! reiste jeg videre for å besøke vårt villdyrsprosjekt Noah's Ark i Namibia. Lite visste jeg da om at jeg hadde enda en fantastisk opplevelse i vente.

Skrevet av SirenL. 05:24 Arkivert i Zimbabwe

Send via e-postFacebookStumbleUpon

Innholdsfortegnelse

Vær den første som kommenterer.

Denne blogg innlegg er nå stengt for kommentar for de som ikke er medlem av Travellerspoint. Hvis du er medlem kan du logge inn for å reagere.

Enter your Travellerspoint login details below

( Hva er dette? )

Hvis du ikke er Travellerspoint medlem kan du gratis bli medlem.

Bli medlem av Travellerspoint